En ny analyse fra Statistisk sentralbyrå (SSB) publisert i går, viser at norskfødte med innvandrerforeldre i mindre grad enn sine foreldre gifter seg med en innvandrer. De gifter seg i større grad med en person uten innvandrerbakgrunn. Analysen baserer seg på en levekårsundersøkelse blant personer med innvandrerbakgrunn i 2016.

SSB har spurt både førstegenerasjons innvandrere og barna deres (norskfødte med innvandrerforeldre) hvor mange som har valgt en partner med innvandrerbakgrunn, i hvilken grad andre hadde innflytelse på partnervalg og ekteskapsplaner, og hva som skal til for å få et lykkelig ekteskap.

Stor endring på én generasjon

Samlet sett er det nesten dobbelt så mange barn av innvandrere som gifter seg med personer uten innvandrerbakgrunn, enn tilfellet var for foreldrene. Andelen øker fra 14 til 25 prosent.

Men selv om utviklingen går i denne retningen, er det fortsatt et stort flertall andregenerasjonsinnvandrere, 75 prosent, som enten gifter seg med andre norskfødte med innvandrerforeldre (28%) eller med førstegenerasjonsinnvandrere (47%).

Undersøkelsen viser også at det er betydelig forskjell mellom de fire opphavslandene som er med i undersøkelsen; Sri Lanka, Vietnam, Pakistan og Tyrkia.

Andregenerasjonsinnvandrere fra Sri Lanka gifter seg i størst grad utenfor egen gruppe. Nesten halvparten (47%) i denne gruppa gjør det, en andel som har økt kraftig, fra bare fire prosent i foreldregenerasjonen. Vietnam har nest størst endring mellom generasjonene når det gjelder dette.

Også blant norskfødte med pakistansk bakgrunn går det i samme retning, men her er tendensen svakere enn for Sri Lanka og Vietnam. Det er annerledes for Tyrkia. Andregenerasjonsinnvandrere derfra har ikke en slik utvikling mellom generasjonene. Bare 17 prosent av andregenerasjonsinnvandrerne med bakgrunn fra Tyrkia giftet seg med noen uten innvandrerbakgrunn. Dette er omtrent samme andel som foreldregenerasjonen.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Slik fordeler det seg totalt og på de fire opphavslandene som er undersøkt. Se kilde. Foto: SSB

Mindre innblanding

SSB har også kartlagt i hvilken grad folk har vært utsatt for press når det gjelder valg av livspartner.

Her ser vi samme fordeling. Langt flere i foreldregenerasjonen, enn blant barna, rapporterer at andre har blandet seg inn. Slik innblanding er uvanlig i alle innvandrergruppene, og har blitt svekket i andregenerasjon, spesielt blant de med bakgrunn fra Tyrkia og Vietnam. Tendensen er klar også for norskfødte med pakistansk bakgrunn, men er ikke like sterk. (det finnes ikke tall for Sri Lanka).

Når det gjelder hva som anses som viktig for å få et lykkelig ekteskap, har andregenerasjonen mindre tro på at det er viktig å ha samme landbakgrunn, religion og sosiale bakgrunn, men litt mer tro på at det er viktig å dele på husarbeidet.

Folk med bakgrunn fra Pakistan og Tyrkia legger større vekt på religion enn de med bakgrunn fra Sri Lanka og Vietnam.

SSB skriver at dette må sees i sammenheng med andre funn fra undersøkelsen, som at religion er en viktig faktor i livet til mange med bakgrunn fra Tyrkia og Pakistan, mens et flertall av de norskfødte med bakgrunn fra Vietnam og Sri Lanka har tatt avstand fra den troen de ble oppdratt i.

– Bra at integreringen går riktig vei

Sylo Taraku er rådgiver i Tankesmien Agenda og forfatter av to bøker om innvandring og integrering. Han er ikke overrasket over funnene.

– Tallene bekrefter at integreringen går riktig vei, og det er bra. Den lange trenden går i retning av bedre integrering, noe vi vet fra flere tidligere undersøkelser. Barn av innvandrere er jevnt over mindre konservative og har mer tolerante holdninger enn foreldrene. Det foregår en verdimessig assimilering, sier han.

Men selv om den generelle trenden er positiv, mener Taraku det er viktig å huske at Norge fortsatt har betydelige integreringsproblemer.

– Jeg synes det går for tregt. Vi ser en del tilbakeslag, som for eksempel Islamnet. De påvirker mange innvandrerungdommer til å gå i en mer konservativ retning. Selv om den langsiktige trenden ikke er på Islamnets side, er det viktig å være på vakt overfor slike grupper, sier han.

Kunnskapsbasert

Taraku mener det er viktig at både de positive og negative trendene kommer frem i integreringsdebatten.

– Denne betente debatten må bli så kunnskapsbasert som mulig. Når man skal presentere nye undersøkelser på dette området, er det alltid et valg hvordan man skal vinkle det. Skal man fokusere på at det stort sett går greit og i riktig retning, eller skal man fokusere på det som fortsatt ikke er bra?

Taraku mener begge deler er viktig og riktig.

– Det er viktig ikke å svartmale, men noen ganger er det riktig å fokusere på det negative også. Hvis et betydelig mindretall har uakseptable holdninger, så er det et problem. Da bør man ikke lukke øynene og bare snakke om flertallet. Da overser man et faktisk problem, sier han.

Les også:

En nykommer krysser sitt spor