En god del av de som står i kirkens utenlandsregister har trolig havnet her.

Den norske kirke:

– Vi har folk som er både 120 og 130 år gamle

Departementet vil regne inn alle utenlandskflyttede kirkemedlemmer i statistikken. – Det er problematisk. Registeret har dårlig kvalitet. Noen er opp mot 130 år, sier kirken.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
21.09.2012 kl 15:05

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund
Se bildet større

Ole Inge Bekkelund bekrefter at det ikke er noe problem å fjerne f.eks. de som er over 80 fra medlemsberegningen. FOTO: Kirken.no

Fritanke.no meldte på onsdag at Kulturdepartementet har bestemt at kirken skal medlemsføre 125 575 kirkemedlemmer som har flyttet til utlandet. Da vil staten spare rundt 5,8 millioner.

Den norske kirke er kritisk til å regne inn denne gruppa.

– Vi synes det er helt feil å gjøre dette nå. Om kort tid skal Stålsett-utvalget legge fram forslag blant annet om ny støtteordning for tros- og livssynsorganisasjonene. Derfor blir det merkelig å gjøre endringer nå, sier avdelingsdirektør Ole Inge Bekkelund i Kirkerådet til Fritanke.no.

Han forteller at kvaliteten på registeret over de utenlandskflyttede kirkemedlemmene er svært lav. Kirken har aldri gjort noe forsøk på å rydde i dette, og ønsker derfor ikke at denne gruppa skal telles med.

– Da vi sjekket registeret i fjor, fant vi folk som var både 110, 120 og 130 år gamle. Dette er folk som har dødd i utlandet uten at norske myndigheter har fått beskjed, og som har blitt stående i registeret, sier Bekkelund.

I sitt brev om saken anerkjenner departementet problemet. De foreslår å kompensere for dette ved å stryke 4,4 prosent fra utenlandsregisteret – et tall som tilsvarer andelen av den norske befolkningen som er over 80 år.

Ikke noe problem å ta ut alle over 80

Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, reagerer sterkt på dette, og sier 4,4 prosent er et alt for lavt anslag. Hun stusser på at departementet ikke heller vil bruke en langt mer nøyaktig metode - nemlig å fjerne alle som faktisk er over 80 år.

Ole Inge Bekkelund bekrefter at dette ikke noe teknisk problem.

– Vi har navn og fødselsdato på alle det gjelder. Da er det selvsagt ikke noe problem å fjerne alle over en viss alder, sier han.

– Vet du hvor mange av de utenlandskflyttede som er over 80 år?

– Nei, det vet jeg ikke. For å finne ut det må vi kjøre en spørring mot registeret.

Vil ikke spekulere

Bekkelund ønsker ikke å spekulere i hva snittalderen på de utenlandskflyttede kan være, men bekrefter at så lenge det står mennesker i registeret som ble født for 130 år siden, og som derfor er døde for lengst, så dras aldersgjennomsnittet urettmessig oppover.

Han vil ikke kommentere departementets metoder for å kompensere for aldersskjevheten.

– Min eneste kommentar er at vi synes det er uhelidg å gjøre denne endingen nå, rett før Stålsett-utvalget leverer sin utredning, sier Bekkelund.

Siste nytt i Nyheter

Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

 
Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

– Han ønsker opplagt å gi den katolske kirke en spesiell status

Frankrikes president Emmanuel Macron vil «reparere» forholdet mellom stat og kirke. Franske sekularister er bekymret for om han vil utfordre laïcité, mens menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner ser andre tolkningsmuligheter.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse