Staten vurderer å gi mer til Dnk enn til de andre pr. medlem

En av løsningene Jørn Hagen fra Kulturdepartementet presenterte i går, er å gi Den norske kirke mer penger pr. medlem enn de andre. FOTO: Even Gran

Staten vurderer å gi mer til Dnk enn til de andre pr. medlem

– Det er kanskje ikke ideelt, men det er en løsning vi vurderer, sa fagdirektør i Kulturdepartementet, Jørn Hagen.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
24.02.2017 kl 14:58

Se bildet større

– Hvordan skal vi oppfylle Grunnlovens krav om likebehandling hvis vi ikke skal legge tros- og livssynssamfunnenes størrelse til grunn? Og hvilket annet mål på dette har vi enn medlemstall? spurte Kristin Mile. FOTO: Human-Etisk Forbund

Se bildet større

Helga Haugland Byfuglien, preses i Den norske kirke, minnet om at det kan være rimelig å forskjellsbehandle økonomisk hvis staten gir Den norske kirke oppgaver som de andre ikke har. FOTO: Even Gran

Se bildet større

Generalsekretær i Islamsk Råd Norge, Mehtab Afsar, ønsker ikke en modell med livssynsavgift som beregnes etter medlemmenes inntekt. Dette vil ramme muslimske trossamfunn og migrantkirker, mener han, ettersom medlemmene der har lavere inntekt enn andre. FOTO: Even Gran

Faktaboks

Departementets fem modeller:

Modell 1:

  • Staten tar over finansieringsansvaret for tros- og livssynsamfunn utenfor Den norske kirke.
  • Tilskuddet utmåles som et kronebeløp pr. medlem
  • Den norske kirkes medlemstall utgår som reguleringsfaktor
  • Satsen reguleres etter utviklingen i statens bevilgninger til Dnk.
  • Det stilles krav og vilkår for tilskudd.
  • Kirkens lokale organisering og tilknytning til kommunestrukturen ligger fast.
  • Gravplassforvaltningen er fortsatt et kirkelig ansvar.

Modell 2:

  • Samme som modell 1 men mindre detaljregulering av kirken.
  • Gravplassforvaltningen overføres til kommunene.

Modell 3:

  • Staten overtar alt finansieringsansvar, kommunene bevilger ikke lenger noe til kirken.
  • Enda mer selvstyre for Den norske kirke. Kan blant annet innføre medlemsavgift.
  • Gravplassforvaltningen overføres til kommunene.

Modell 4:

  • Livssynsavgift ilegges alle skattebetalere og kreves inn gjennom det alminnelige skatte- og avgiftssystemet.
  • Fast kronebeløp, eller prosent av inntekt, fastsatt av staten.
  • Avgiften går til det tros- eller livssynssamfunn den enkelte er medlem av.
  • Avgiften fra ikke-medlemmer tilfaller spesifiserte formål eller statskassen.
  • Skal i minst mulig grad føre til økt skattebelastning (ettersom tro og livssyn er noe som allerede dekkes over skatteseddelen).

Modell 5:

  • Medlemsavgift som erstatter offentlig finansiering av tros- og livssynssamfunn.
  • Størrelsen bestemmes av tros- og livssynssamfunnene selv.
  • Staten bistår i innkreving av inntektsavhengig avgift for Den norske kirke, eventuelt også for de andre.

I dag får Den norske kirke og de andre tros- og livssynssamfunnene like mye penger pr. medlem. Kirkebevilgningen deles på antall kirkemedlemmer, og deles deretter ut til de andre tros- og livssynssamfunnene ganget opp med antall medlemmer. Dette er ment å sikre likebehandling.

Slik bli det ikke nødvendigvis i fremtiden, fortalte fagdirektør i Kulturdepartementet Jørn Hagen på et seminar i regi av Norges kristne råd og Human-Etisk Forbund i Kirkens hus i Oslo torsdag ettermiddag..

Kulturdepartementet har skissert fem ulike modeller for finansiering av alle tros- og livssynssamfunn i Norge, inkludert Den norske kirke. Modellene skal legges fram i en større høring før sommeren som tar sikte på å opprette en ny felles rammelov for Den norske kirke og de andre tros- og livssynssamfunnene.

Prøver å hindre at synkende medlemstall i kirken blir utgiftsbombe

I noen av modellene ligger det som et premiss at medlemstallet i Den norske kirke ikke lenger skal brukes som reguleringsfaktor når det gjelder støtte til de andre tros- og livssynssamfunnene.

Isteden legges det opp til en modell der størrelsesforholdet mellom Den norske kirke og de andre fryses, og at man slutter å ta hensyn til den løpende utviklingen. I denne modellen kan Den norske kirke fortsatt få politisk bestemte bevilgninger som i dag, men istedenfor å dele bevilgningen på det løpende antallet kirkemedlemmer for å finne summen de andre tros- og livssynssamfunnene skal få pr. medlem, bruker man heller et fast delingstall som ikke oppdateres i takt med kirkens medlemstall.

Dette er en av modellene Kulturdepartementet ser for seg vil hindre at det nedadgående medlemstallet i kirken fører til høyere utbetalinger til de andre.

En annen løsning som ble nevnt på seminaret er at samtlige tros- og livssynssamfunn må søke støtte hvert år, og få tildelt penger etter behov.

Det er kanskje ikke ideelt, men det vurderes

Jørn Hagen fra Kulturdepartementet understreket tydelig at ingenting av dette er bestemt ennå, men at det er muligheter departementet vurderer å foreslå i forbindelse med lovendringsforslaget som sendes på høring før sommeren.

– Det er ikke sikkert vi vil komme til å foreslå å fjerne medlemstall i kirken som reguleringsfaktor, men vi vurderer det, sa han.

På spørsmål fra Fritanke.no om hvorfor departementet vurderer å gå bort fra prinsippet om lik pengestøtte pr. medlem, svarte Hagen at det er grunn til å spørre om det er riktig å videreføre et system der de andre tros- og livssynssamfunn tjener på at Den norske kirke mister medlemmer.

– Får Den norske kirke færre medlemmer, vinner de andre, mens hvis de får flere så taper de. Det er en mekanisme som vi stiller spørsmål ved om staten bør legge til rette for. Vi spør oss om det finnes alternativer til dette. Da har vi pekt på muligheten om at vi definerer en slags nullsituasjon og så regulerer ut fra det. Det er kanskje ikke ideelt, men det er i hvert fall en løsning vi vurderer, svarte Hagen.

I innledningen presiserte han for øvrig at departementet egentlig har kommet forbi skissestadiet nå i sitt interne arbeid med disse modellene, men at de holder kortene til brystet inntil videre.

Se bildet større

Satsen skal fortsatt reguleres etter statens bevilgninger til Den norske kirke, men kirkens medlemstall skal utgå som reguleringsfaktor, ifølge departementets modell 1.

– Blir etterhvert umulig å kalle dette likebehandling

Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, var en av de som var invitert til å kommentere Hagens innledning.

Hun var sterkt kritisk til forslaget om å gå bort fra prinsippet om at kirken og de andre skal få like mye penger pr. medlem.

– Hvordan skal vi oppfylle Grunnlovens krav om at «alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje» hvis vi ikke skal legge tros- og livssynssamfunnenes størrelse til grunn? Og hvilket annet mål på dette har vi enn medlemstall? spurte hun.

Mile advarte om at en slik løsning vil bli stadig mer diskriminerende jo fjernere de løpende realitetene blir fra det låste størrelsesforholdet.

– Kanskje det kan betraktes som likebehandling det første året, og kanskje året etter. Men hvis kirken fortsetter å miste medlemmer, og stadig flere melder seg inn hos de andre, blir det et stadig større gap mellom antall kroner bevilget pr. medlem i kirken, og antall kroner bevilget pr. medlem hos de andre. Det blir etterhvert umulig å kalle dette likebehandling, og dermed brytes Grunnlovens paragraf 16, slo hun fast.

Mile kommenterte at problemets kjerne er at staten ikke reduserer bevilgningene til Den norske kirke i takt med at de mister medlemmer.

– Det er antall kroner bevilget pr. medlem i kirken vi må gjøre noe med. Bevilgningen til oss andre følger automatisk av denne. Det altså ikke pengene til oss andre som er problemets kjerne. Det er kirkebevilgningen, konstaterte hun.

Afsar fryktet at muslimer kan komme dårligere ut

En annen løsning som ble diskutert, er modell 4 i departementets skisse. Her innføres en obligatorisk livssynsavgift som betales over skatteseddelen, enten som et fast kronebeløp eller som en prosentandel av den enkeltes inntekt.

Pengene går til det tros- og livssynssamfunnet den enkelte er medlem av, eller til et spesifisert godt formål for de rundt 15-20 prosentene av Norges befolkning som ikke er medlem i noe tros- og livssynssamfunn.

Kristin Mile fra Human-Etisk Forbund understreket at forbundet ikke har bestemt seg for hvilken modell man anbefaler, men at denne modellen i det minste er likebehandling og at den løser problemet med økende offentlige utgifter til tros- og livssynssamfunn.

Mehtab Afsar, generalsekretær i Islamsk Råd Norge, var skeptisk til denne modellen i sin kommentar, i hvert fall hvis man velger å trekke en prosentsats av medlemmenes inntekt.

– Her vil muslimske trossamfunn og migrantkirker komme dårlig ut fordi våre medlemmer har lavere inntekt enn gjennomsnittet, sa han i sin kommentar til departementets presentasjon.

Advarte mot ordet «livssynsavgift»

Ingvill Thorson Plesner fra Norsk senter for menneskerettigheter og forfatter av boka «Religionspolitikk» holdt også innledning på seminaret.

Hun advarte mot begrepet «livssynsavgift».

– De som er tilhengere av dette bør finne et annet ord å kalle det. Et slikt begrep vil generere mye motstand, spesielt blant de som ikke er medlem noe sted, sa hun.

Plesner advarte departementet mot å utfordre likebehandlingsprinsippet i Grunnloven.

– Det er greit nok å ha en viss forskjellsbehandling fordi det alltid har vært slik. Men hvis man kommer med en ny ordning, vil dommerne følge ekstra nøye med. Da får politikken fornyet styrke og blir vurdert strengere. Ikke minst gjelder dette hvis man begynner å endre tolkningen av en fersk grunnlovsformulering som ble vedtatt bare for fem år siden, i 2012, konstaterte hun.

Siste nytt i Nyheter

Stadig færre amerikanere mener gudstro er nødvendig for god moral

«Good without a god» er slagordet til Human-Etisk Forbunds søsterorganisasjon i USA. Nye tall tyder på at de er i ferd med å få gjennomslag.

Brun-Pedersen oppgitt over gjentatt feilinformasjon om Human-Etisk Forbund fra KrF

– KrF er systematisk uredelige og tillegger oss meninger vi ikke har, sier HEFs pressesjef.

HEF frykter ikke vigselkonkurranse fra kommunene

Ny ekteskapslov gir kommunene ansvar for borgerlig vigsel fra nyttår. Seremonisjef i HEF tror ikke det vil påvirke antallet som velger Humanistisk vigsel.

 
– HEFs viktigste oppgave er å være der for folk når det trengs

Da Human-Etisk Forbunds nye generalsekretær Trond Enger fikk barn for tre år siden var Humanistisk navnefest det naturlige valget.

Human-Etisk Forbund viderefører konfirmasjonsbok

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund vedtok fredag ettermiddag å videreføre arbeidet med konfirmasjonsbok. Dermed er Humanist Forlag sikret de neste fem årene.

Trond Enger ny generalsekretær i Human-Etisk Forbund

Kommer fra stilling som generalsekretær i Venstre.