– Senterpartiets forslag trolig i strid med menneskerettighetene

Her er noen av de som har lansert forslaget - medlemmer av Sps programkomite. Fra venstre: Kathrine Kleveland, Erling Laugsand, Emilie Enger Mehl og Bjørn Arild Gram. FOTO: Senterpartiet. Bildet er beskåret.

– Senterpartiets forslag trolig i strid med menneskerettighetene

Vil ramme noen mye mer enn andre, mener menneskerettighetsekspert.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
14.09.2016 kl 15:33

Se bildet større

På side 80 i dette førsteutkastet til partiprogram for Sp i neste stortingsperiode, finner du det omstridte forslaget.

Se bildet større

Menneskerettighetsekspert Njål Høstmælingen minner om at det ikke holder at et forslag likebehandler på papiret. Hvordan det slår ut i praksis er minst like viktig. FOTO: ILPI

Faktaboks

DA MÅ OGSÅ IKKE-STATSBORGERE I KIRKEN UT

Høstmælingen legger til grunn at hvis tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke skal miste støtte for sine medlemmer som ikke er statsborgere, så må også medlemmer i Den norske kirke som ikke er statsborgere tas ut når offentlig støtte pr. hode skal beregnes.

KRAV OM PERSONNUMMER

Tros- og livssynssamfunnene kan ikke kreve offentlig støtte for hvem som helst i dag heller. Det er et krav at man må ha norsk personnummer.

Les mer om beregningsmodellen her.

Senterpartiet vurderer å innføre et krav om at bare norske statsborgere skal danne grunnlag for offentlig støtte til tros- og livssynssamfunn, melder Vårt Land i dag.

– Senterpartiets forslag er helt vanvittig. Jeg er sjokkert, sier­ Ingrid Joys, leder i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) til avisa.

Vil slå negativt ut bare for noen

Direktør og seniorpartner ved ILPI – International Law and Policy Institute, Njål Høstmælingen, mener forslaget trolig er i strid med menneskerettighetene.

Hovedårsaken er at resultatet av en slik regel vil bli diskriminering i praksis.

– Et slik krav vil trolig slå svært negativt ut for eksempel for katolikker eller muslimske menigheter, mens det ikke vil ramme organisasjoner som Human-Etisk Forbund eller Den norske kirke i nevneverdig grad. Da blir det problematisk med hensyn til menneskerettighetene. Det hjelper ikke at et forslag er likebehandlende i teorien, hvis det er diskriminerende i praksis, sier han.

Avgjørende hvordan det slår ut

Høstmælingen presiserer at det kan være gode grunner til å forskjellsbehandle når det gjelder tros- og livssyn, og at ikke all forskjellsbehandling nødvendigvis er ulovlig diskriminering.

– Hvis man ønsker å styrke for eksempel barns rettigheter eller adgang til medbestemmelse uavhengig av kjønn, så kan det være legitimt å innføre regler som i praksis fører til forskjellsbehandling, begrensninger i religionsfriheten eller foreldreretten. Men det er vanskelig å se noen legitime grunner bak Senterpartiets forslag, sier han.

– Hva tenker du om at ikke-statsborgere i et slikt forslag ikke vil få kompensasjon for kirkeskatten de må betale over skatteseddelen?

– Det er et poeng, men for den enkelte vil trolig ikke dette være et langvarig problem. Enten flytter de ut av Norge, eller så blir de norske statsborgere. Så jeg tror det vil være innenfor. Det er jo også et poeng i et demokrati at man må finne seg i at flertallet bestemmer seg for å prioritere noe man er uenig i, sier han.

Høstmælingen legger til at det er mange andre utvelgelseskriterier politikerne også kan prøve seg på for å begrense utbetalingen av støtte til tros- og livssynssamfunn.

Man kan for eksempel kreve en bestått språktest eller bare gi støtte for medlemmer som har bodd i Norge et visst antall år. Men alle slike forsøk vil være problematiske hvis det rammer tros- og livssynssamfunnene skjevt.

– Det er mye som på papiret kan se ut som likebehandling, men som likevel blir ulovlig. Når man vurderer hvordan politikk står seg mot menneskerettighetene må man se på begge deler; både selve forslaget og hvordan det vil slå ut, presiserer Høstmælingen.

Vi har ennå ikke fått noen kommentar fra Senterpartiet til denne saken. Vi oppdaterer artikkelen når/hvis dette kommer.

Siste nytt i Nyheter

Motstanden mot K-en i KRLE var massiv bare for tre år siden. Hva har skjedd?

Ap gikk samlet imot. Høyre ville ikke ha KRLE. Flertallet av biskopene og tunge kristne miljø sa nei. Nå virker det som KRLE er uløselig knyttet til «den norske kulturarven». Hva har skjedd?

Mandal HEF får ikke leie kulturhus gratis

Argument om at kirken har fått gratis tomt nådde ikke gjennom.

Facebook har blokkert 62 «blasfemiske» sider, hevder Pakistan

Ingen kommentar fra Facebook så langt.

 
Stor internasjonal markering for vitenskap på lørdag – March for Science

På sju steder i Norge og 517 steder over hele verden vil folk stå opp for vitenskap på lørdag 22. april.

Sverige: Mangel på gudstro viktigste årsak til å melde seg ut av kirken

Utmeldinger skyldes ikke politiske markeringer eller misnøye med kirkens prioriteringer. Tall fra Sverige viser at personlig livssyn er hovedårsaken.

 – Vi har ikke kvittet oss tilstrekkelig med religion

Frihetsfilosof Kaja Melsom mener at det ikke er fordi vi er blitt så sekulariserte at friheten er blitt tyngende, men fordi vi ikke har klart å fri oss fra religionens tvangstrøye.

Annonse
Annonse
Annonse