Snart blir bare halvparten av barna som fødes i Norge døpt i Den norske kirke. Det sist oppdaterte tallet er ca. 55 prosent. FOTO: Antonio Gravante / Shutterstock / NTB scanpix

Nesten bare halvparten blir døpt i Den norske kirke

Pilene fortsetter å krype nedover for Den norske kirke. Dåpsandelen er svekket med 20 prosentpoeng på ti år. Medlemsandelen hopper enda et hakk ned.

Tekst:

Publisert:

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund
Se bildet større

Den norske kirke har brukt mye ressurser på å markedsføre sitt dåpstilbud, men de har ikke greid å snu ned nedadgående trenden.

Se bildet større

Pilene peker nedover for kirken. Trykk på bildet for å se stor versjon.

I dag ble nye, midlertidige tall for 2016 fra Den norske kirke publisert av Statistisk Sentralbyrå.

Tallene er nedslående for kirken. Dåpsandelen er spesielt alarmerende. I 2016 ble bare ca. 55 prosent av alle nyfødte barn i Norge døpt i Den norske kirke. For ti år siden, i 2006, lå tallet på rundt 74 prosent, altså nesten 20 prosentpoeng mer.

Andelen av befolkningen som er medlemmer i Den norske kirke går også jevnt nedover. Tallet ligger nå på 71,3 prosent. Medlemsandelen har svekket seg med omtrent ett prosentpoeng hvert år de siste ti årene. Svekkelsen fra 2015 til 2016 er på 1,5 prosentpoeng, og skyldes delvis utmeldingsbølgen som kom etter at kirken lanserte sin egen utmeldingsside på nettet i august 2016.

Kirkelig konfirmasjon fortsatt mye større enn humanistisk

Andelen kirkelige konfirmanter av kullet 14-åringer er også nedadgående. Rundt 60 prosent av årets 14-åringer konfirmerer seg i kirken, mot nær 67 prosent for ti år siden.

Kirkelig konfirmasjon er imidertid fortsatt mye større enn Humanistisk konfirmasjon, som ble valgt av 16,8 prosent av kullet i fjor.

Den sterkeste bastionen for kirken er gravferd. 88,7 prosent av alle norske gravferder foregår fortsatt i Den norske kirke. Men også dette tallet svekker seg. For ti år siden var 91,9 prosent av alle gravferder kirkelige, drøyt tre prosentpoeng høyere enn i dag.

Det er stadig færre som oppsøker gudstjenester, samt at det også arrangeres færre gudstjenester. De tabellen under for detaljer.

Mer kultur og konserter i kirkene

Ifølge den ferske statistikken blir kirkene i økende grad brukt til konserter og kulturarrangementer. Statistikken inkluderer også arrangementer der kirkene leies av andre, melder SSB.

OBS: Dette er midlertidige tall. De endelige kirketallene for året før, blir normalt offentliggjort i mai.

Se bildet større

Du finner flere detaljer om utviklingen fra år til år i denne tabellen. Trykk på bildet for stor versjon.

Siste nytt i Nyheter

Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

 
Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

– Han ønsker opplagt å gi den katolske kirke en spesiell status

Frankrikes president Emmanuel Macron vil «reparere» forholdet mellom stat og kirke. Franske sekularister er bekymret for om han vil utfordre laïcité, mens menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner ser andre tolkningsmuligheter.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse