Mer toleranse og gjensidig aksept i USA

Stadig flere amerikanere mener religioner og livssyn må lære seg å eksistere sammen. FOTO: Wikimedia commons @ Yanksox

Mer toleranse og gjensidig aksept i USA

Og det er ungdommen som leder an.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
18.02.2017 kl 17:05

Se bildet større

Samlet sett har toleransen for alle grupper økt siden juni 2014. Kun evangelisk kristne står på stedet hvil.

Se bildet større

Slik fordeler følelsene seg mellom demokrater og republikanere. Toleransen har økt i begge grupper, men synet på evangelisk kristne er som vi ser opplagt ulikt.

Det er to og et halvt år siden Pew Research Center gjorde undersøkelsen sist, i juni 2014. Denne uka publiserte de oppdaterte tall for januar 2017.

Tema er hvordan ulike livssynsgrupper i USA vurderer hverandre.

Over 4000 respondenter i et representativt utvalg ble både i 2014 og i januar 2017 spurt om å vurdere ulike livssynsgrupper på et «følelsestermometer» fra 1 til 100.

Det generelle funnet er at alle livssynsgrupper ser på hverandre med mildere øyne. Det er mindre mistro og negative holdninger enn det var i 2014. De to mest mistrodde gruppene samlet sett er fortsatt ateister og muslimer, men begge grupper sees mer positivt på nå, enn for to år siden.

Mest velansett, samlet sett, er jøder, katolikker og vanlige protestanter. Også de har økt i anseelse.

Den eneste gruppa som ikke har økt i anseelse er evangeliske kristne, men de beholder fjerdeplassen på lista samlet sett.

Se bildet større

Sterke meninger om ulike livssynsgrupper ser ut til å øke med alderen. Og de unge i USA har et langt mer positivt syn på ateister og muslimer.

Eldre både «elsker» og «hater» mer

Selv om tendensen til mer toleranse finnes i alle grupper, er det stor variasjon mellom gruppene.

Spesielt tydelig er dette på alder. De to eldste aldersgruppene (over 50 år) er betydelig mer polarisert i sine svar enn yngre. Man kan si at de eldste både «elsker» og «hater» mer enn de yngre.

Vurderingen av ateister og muslimer skiller seg mest ut. De to eldste aldersgruppene plasserer disse to gruppene desidert nederst på rangstigen, mens den yngste aldersgruppen fra 18 til 29 år plasserer ateister og muslimer sånn midt på treet - dvs. langt mer positivt.

Hos de yngste får mormoner, som de eldste rangerer sånn midt på treet, dårligst score. Mormonenes score hos de yngste er imidlertid ikke i nærheten av den mistilliten de eldste føler overfor mot ateister og muslimer.

Yngre plasserer buddhister på topp, mens jøder og protestanter, som er på topp hos de eldste, plasseres midt på treet av de yngste.

Se bildet større

Ateister og evangelisk kristne har minst sansen for hverandre. Og følelsen er gjensidig. Ellers liker de ulike gruppene stort sett seg selv best.

Ateister og evangelisk kristne misliker hverandre sterkest

Undersøkelsen avslører at de to gruppene som har mest mistro mot hverandre er ateister og evangelisk kristne. Mistilliten er gjensidig. De nye tallene viser likevel at evangelisk kristne har fått et litt bedre inntrykk av ateister enn de hadde for to år siden.

Det er også betydelige forskjeller på hvordan demokrater og republikanere vurderer de ulike gruppene. Grovt sett følger dette fordelingen på alder. Republikanere både «elsker» og «hater» mer, og føler f.eks. klart mer mistillit overfor ateister og muslimer enn demokratene.

Folk med høy utdannelse viser gjennomgående mer toleranse overfor alle grupper. Unntaket er vurderingen av hvite evangelisk kristne. De mislikes sterkere blant folk med høy utdannelse.

Se bildet større

Hvis man blir kjent med noen fra gruppa, vurderer man gruppa mer positivt.

Å bli kjent med noen øker toleransen

Undersøkelsen viser også klart at det å kjenne noen som tilhører en livssynsgruppene, påvirker hvordan man vurderer gruppa.

De som kjenner en buddhist, for eksempel, vurderer buddhister mer positivt enn noen som ikke kjenner en buddhist. Samme mønster fant forskerne blant folk som kjenner en ateist eller muslim. Man vurderer disse gruppene mer positivt hvis man kjenner noen i gruppa.

Siste nytt i Nyheter

Sterk nedgang for alternativ behandling i Norge

Andelen i befolkningen som sier de har brukt de seks vanligste behandlingsformene ble i gjennomsnitt halvert mellom 2014 og 2016.

Mener økonomisjefen tar feil om forlagets økonomi

– Nei, det er ikke på noe tidspunkt tatt ut utbytte av forlagets overskudd. Forlagssjef Bente Pihlstrøm i Humanist Forlag reagerer på flere av påstandene fra HEFs økonomisjef.

Islamsk Råd foreslo selv å ta en pause fra STL

STL har kommet med skarp kritikk av IRN og skal ha fremmet et forslag om suspensjon fra rådet. Men i STLs rådsmøte i går kveld var det IRN selv som foreslo at de tar en pause.

 
Frykter Humanist forlag ryker hvis konfirmasjonsbok kuttes

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund skal fredag ta stilling til om humanistiske konfirmanter fortsatt skal få en bok som del av kurset - en utgivelse som er Humanist Forlags finansielle fundament.

– Hva er det Human-Etisk Forbund tenker på?

– For oss i Foreningen Skepsis er Humanist Forlag viktig, men som HEF-medlem kan jeg ikke skjønne at det ikke er minst like viktig for Human-Etisk Forbund å beholde et forlag med sitt verdigrunnlag, sier Christopher Dragnes Norderhaug.

Mener homøopati i Norge er hardt rammet av skepsis

En «religiøs og naiv tiltro til vitenskap» har fått fotfeste i Norge, mener daglig leder i Norges Naturmedisinsentral. I tillegg har staten gjort det vanskeligere å få tak i homøopatiske midler.