Chris Stedman har fått nok av hets fra arvtakerne til Richard Dawkins, Sam Harris, Christopher Hitchens og Daniel Dennett. Foto: Av Stedman: Wikipedia commons@Alex Dakoulas

Ledende humanist måtte slå opp med ateistbevegelsen

Chris Stedman har gitt opp å nyansere bildet av ateister. Han mener ateistbevegelsen består av folk som i alt for stor grad gjør hva de kan for å bekrefte fordommene mot dem.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 10.11.2017 kl 10:19

– Diskusjoner på nettet har en tendens til å bli ekle og ufyselige, men diskusjoner om ateisme er spesielt utsatt, skriver Chris Stedman i en kommentar på Washington Post.

Han er godt kjent i det amerikanske humanistmiljøet for å ha vært med på å starte de humanistiske samtaletjenestene på amerikanske universiteter, og har i lang tid argumentert for ateisme og humanisme på nettet.

De siste årene har han imidlertid engasjert seg mer i dialogarbeid mellom ikke-troende og religiøse. Han orker ikke lenger å argumentere for ateisme.

Det er en grunn til det.

Hetset etter å ha vært på Fox News

Stedman forteller at han ble invitert til programmet «The O’Reilly Factor» på Fox News for fire år siden. Årsaken til at han stilte, var at han ville nyansere bildet mange av Fox News’ seere har av ateister som «bitre anti-religiøse troll som vil ødelegge jula».

Stedman mener han lyktes med nyanseringene. Etterpå fikk han mange positive tilbakemeldinger fra seere som hadde fått et litt bedre inntrykk av ateister.

Fra ateister på nettet var imidlertid tilbakemeldingen en helt annen, skriver Stedman.

– En rekke framtredende ateistbloggere kritiserte intervjuet og antydet at jeg allierte meg med O’Reilly. Kommentarfeltene var verre. Anonyme kommentatorer gjorde narr av meg og sa at jeg var alt for feminin, at jeg fikk ateister til å framstå som idioter og at min «opplagte homoseksualitet» gjorde meg til en dårlig frontfigur, skriver han.

Stedman legger til at når han, opp gjennom årene, har stått opp for og forsvart ateisme, så er det alltid en del av ateistbevegelsen som på en nedrig og aggressiv måte angriper ham og hans arbeid med livssynsdialog.

– En av mine mest ivrige kritikere, som har postet injurierende og falske anklager mot meg, har hetset meg på en måte som minner om bøllene som mobbet meg på skolen fordi jeg var homo, skriver han.

Spesielt viktig med dialog nå, under Trump

I tillegg til hetsen han selv har blitt utsatt for, er han frustrert over hvordan ateistbevegelsen, spesielt på nettet, Ikke har vært i stand til å ta et oppgjør med rasisme, kjønnsbasert trakassering og fremmedfrykt i egne rekker.

Stedman forteller at han har studert krysningspunktet mellom ateistbevegelsen og den høyreekstreme «alt-right»-bevegelsen det siste året, og at sammenblandingen ser ut til å bli stadig tettere, noe han mener er urovekkende.

– Det å samle folk på tvers av religioner og livssyn blir stadig viktigere, spesielt nå under president Trump. Jeg er fortsatt en ateist, men jeg tror det finnes andre og bedre måter å få folk til å komme sammen på enn å blogge om ateisme, skriver Chris Stedman.

OPPDATERT: Ateistbloggeren Jeff Coyne har skrevet et tilsvar til Stedman.

"Nyateismens idiotarvinger" er tittelen på Alex Nichols innlegg i The Baffler fra 17 oktober.

Mener kampen for rasjonalitet gikk av hengslene

Stedmans kritikk mot ateistbevegelsen er beslektet med en kritikk Alex Nichols fremmet i midten av oktober på nettstedet til magasinet The Baffler.

Nichols har lite til overs for de unyanserte internettkrigerne som han mener har blitt mer og mer dominerende i ateistbevegelsen.

– Da folk begynte å diskutere på nettet, sånn på 90-tallet, vokste det fort fram en spesiell type idiot. Han var mann og aggressivt pedantisk. Han så på seg selv som 100 prosent logisk og vitenskapelig i ethvert spørsmål og hadde en urokkelig tro på at hans mangel på gudstro ga ham en intellektuell overlegenhet overfor hvem som helst, skriver Nichols.

Denne typen kastet seg selvsagt på nyateistbølgen da den kom rundt 2006, og i begynnelsen var det jo også noe bra med bevegelsen, mener Nichols. Men etter hvert fikk bevegelsen en mørkere side.

– Gruppen som hadde funnet samhold i å gå etter kreasjonister og enkle mål som Westboro Baptist Church og Scientologikirken plukket seg ut nye mål, skriver han.

Og dermed begynte mange av de ateistiske internettkrigerne å gå etter feminister, kampen for minoriteters rettigheter og «politisk korrekthet» generelt. Dette er områder der det ikke er like enkelt å bruke vitenskap og «fakta» for å finne ut hva som er rett og galt. Det så imidlertid ikke ut til å påvirke ateistene i særlig grad, konstaterer Nichols, og går gjennom kranglene rundt «elevatorgate», «gamergate» og oppsigelsen av James Damore fra Google som eksempler.

– Arvingene til nyateismen så seg ut nye mål, men virkemidlene ble de samme. I enhver diskusjon fortsatte de å hevde logisk og vitenskapelig overlegenhet selv om det motsatte opplagt var tilfellet i mange tilfeller, skriver han.

Tette bånd til alt-right bevegelsen

Nichols trekker så fram Ben Shapiro, som tidligere har skrevet for Breitbart, og mener han er et godt eksempel på en person som fremmer sine standpunkter på den sedvanlige pedantisk selvsikre «logiske og vitenskapelige» måten, men der meningene er nesten identiske med de ytterliggående kristen-høyre standpunktene som nyateistene angrep tidligere.

Et annet eksempel er Stefan Molyneux, en entusiastisk Trump-tilhenger som samarbeider med den notoriske konspirasjonsteoretikeren Alex Jones og har tette bånd til den fascistiske alt-right bevegelsen.

– Molyneux skriver og snakker som en typisk nyateist. Han iscenesetter seg selv som en overlegen mester i logikk, fornuft og rasjonalitet. Men hvordan kan han for eksempel mene at Hillary Clintons slagord «Stronger together» kan motbevises ved hjelp av logikk, rasjonalitet og vitenskap, som han for eksempel har gitt uttrykk for? spør han.

Nichols mener dette vitner om hvor lite Molyneux har forstått av vitenskapens begrensninger.

Han trekker fram og drøfter to vitsetegninger for å bevise hvor urimelig Molyneux bruker begreper som rasjonalitet, logikk, vitenskap og sannhet for å fremme sin politiske agenda.

Se vitsetegningene her og her.

Er ute etter tilfredsstillelsen av å føle seg overlegen

Nichols mener det hele beviser at det aldri var humanisme som var målet for de mest ivrige tilhengerne av nyateismen.

– De var mer ute etter dopamin-rushet som kommer av å føle seg smartere enn andre folk, slår han fast.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon