Kirken sier nei til aktiv påmelding fordi skolens arrangementer bør gjelde for alle

Kristine Aksøy er seksjonsleder for Seksjon for barn, unge og trosopplæring i Kirkerådet. FOTO: Kirken.no

Kirken sier nei til aktiv påmelding fordi skolens arrangementer bør gjelde for alle

Ti prosent av alle gudstjenestebesøk er skolegudstjenester, men det er ikke derfor kirken protesterer.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
22.01.2016 kl 10:03

Kirkerådet er bekymret for at «den etablerte forståelsen av at skolegudstjenesten er en del av det generelle kulturelle arbeidet ved skolen» vil bli skadelidende når staten anbefaler skoler å be elevene melde seg på skolegudstjeneste, istedenfor den gamle løsningen der man legger gudstjenesten til grunn, og ber de som ikke vil delta om å melde seg av.

Fagsjef i Human-Etisk Forbund, Bente Sandvig, gikk hardt ut mot dette utspillet fra Den norske kirke på tirsdag.

– Dette er helt misforstått og avslører en merkelig rolleforståelse, sa Sandvig til Fritanke.no.

– Det skolen arrangerer må gjelde for alle

Leder av seksjon for barn, unge og trosopplæring i Kirkerådet, Kristine Aksøy, forklarer at brevet til Kunnskapsdepartementet først og fremst er ment som et spørsmål om hvordan reglene skal praktiseres.

– Endringen kom veldig brått og har skapt mye usikkerhet. Vi vil klare opp i dette, slik at både skolen og kirken vet hva vi har å forholde oss til. Det må klargjøres hva som er pålegg og hva som er anbefalinger, sier hun til Fritanke.no.

– Bente Sandvig peker på at det er en motsetning mellom de statlige retningslinjene som bare sier at skolegudstjenester kan arrangeres, hvilket vil si at det ikke er noen tvang, og dere som sier at skolegudstjenester er en del av det generelle kulturelle arbeidet ved skolen, noe som kan oppfattes som en pålegg overfor skolen. Hvordan henger dette sammen?

– Vi er selvsagt klar over at det er skolene selv som velger om de vil delta på ha skolegudstjeneste som en del av skolens generelle kultur- og tradisjonsformidling. Det er ikke noe pålegg. Vårt poeng er at når en skole velger å tilby gudstjeneste, da bør det sees på som skolens primære opplegg. Da blir det feil å kreve at elevene aktivt skal melde seg på. Fritaksretten sikrer i religionsfrihet for alle.

– Så dere stiller ikke bare spørsmål, men mener også noe om aktiv påmelding?

– Ja, vi mener anbefalingen bryter med premisset om at det skolen arrangerer skal være et tilbud til alle, uavhengig av livssyn. Men det er selvsagt viktig at de som ikke ønsker å delta får et alternativt likeverdig tilbud. Det som bekymrer oss er usikkerheten som har oppstått i møtet med signalet Utdanningsdirektoratet sender ut, sier Aksøy.

Ikke redd for mindre kirkebesøk

I brevet er Kirkerådet også bekymret hvis «noen av skolens aktiviteter oppfattes å være forbeholdt elever med en bestemt livssynsmessig tilhørighet».

– Hvordan henger dette sammen? En likeverdig aktiv påmelding legges jo også fram for alle uavhengig av livssynsmessig tilhørighet?

– Ja, det er sant. Det er nettopp slike ting vi ber Departementet klare opp i. Vi oppfatter det som et nytt signal hvis enkelte av skolens aktiviteter i utgangspunktet skal planlegges som to likeverdige valg. Noen steder vil det være helt naturlig å tenke sånn om gudstjenesten og liknende tilbud, på bakgrunn av elevmassen. Andre steder vil det være mer naturlig å gi et alternativt tilbud dersom noen ber om fritak. Hovedpoenget med dette fra vår side har ikke vært å komme med et synspunkt, sier Kristine Aksøy.

– Statistikken viser at ti prosent av alle gudstjenestebesøk i løpet av et år er skolegudstjenester. Er dere bekymret for at en aktiv påmelding vil føre til at færre melder seg på, slik at det totale gudstjenestetallet derfor vil synke?

– Nei, det er vi ikke. Hensikten med dette er som sagt klargjøring av reglene, forklarer Aksøy.

Se bildet større

10,5 prosent av alle gudstjenestebesøk gjennom året er skolegudstjenester. Kilde: Tilstandsrapport for Den norske kirke 2014, side 28.

Se bildet større

Human-Etisk Forbund gikk på mandag hardt ut mot kirkens brev.

Siste nytt i Nyheter

Røe Isaksen vil ikke skjerpe reglene mot kreasjonisme i kristne privatskoler

– Dagens regelverk sikrer balanse, mener kunnskapsministeren.

 – SVs landsstyre gjorde programforslaget bedre

– Tilbakemeldingen ville nok ha vært mer negativ hvis vi hadde tatt for oss forslaget fra programkomiteen, sier Lars-Petter.

Straffesaken mot Oslo katolske bispedømme utsettes ikke

Katolikkene anket den sivile erstatningssaken til lagmannsretten, men det påvirker ikke straffesaken mot bispedømmet og økonomisjef Thuan Cong Pham, forteller statsadvokaten.

 
Rister på hodet over Ap og SVs begrunnelse for forskjellsbehandling

– Stortinget stemte enstemmig for et opplagt brudd på likebehandlingsprinsippet, konstaterer en oppgitt Ingrid Joys, leder i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Mer toleranse og gjensidig aksept i USA

Og det er ungdommen som leder an.

Ap vil beholde K-en i KRLE, noe de var klart imot i 2013

Det er dessverre langt mellom lyspunktene i Aps forslag til partiprogram, sier Lars-Petter Helgestad.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!