Et mindretall i Den norske kirke tror på Gud

Medlemskap i Den norske kirke handler ikke bare om å tro på Gud, hvis det var noen som trodde det. FOTO: Microstock

Et mindretall i Den norske kirke tror på Gud

«Jeg tror på Gud nå, og har alltid gjort det» var spørsmålet. 32,2 prosent av medlemmene i Den norske kirke svarte ja. Tradisjon og sedvane opptar kirkemedlemmene mye mer enn religion.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
11.06.2015 kl 17:14

Resultatene kommer fra Tros- og livssynsundersøkelsen til Stiftelsen Kirkeforskning (KIFO) som ble gjennomført i 2012. Tallene presenteres i den nye KIFO-rapporten «Når det rokkes ved tradisjon og tilhørighet - Nedgang i oppslutning om dåp i Oslo bispedømme» av Ida Marie Høeg og Ann Kristin Gresaker som kom denne uka.

Statskirkemedlemmene ble presentert for flere påstander. Høyest oppslutning fikk påstanden «Jeg er bekjennende kristen / Jeg er kristen, men ikke bekjennende». Dette sa halvparten av statskirkemedlemmene seg enig i.

Da statskirkemedlemmene ble konfrontert med utsagn som gikk mer spesifikt på religiøs tro, ble oppslutningen lavere. 32,2 prosent sa seg som nevnt enig i utsagnet «Jeg tror på Gud nå, og har alltid gjort det». Rundt åtte prosentpoeng færre, 24.6 prosent, krysset av for det motsatte «Jeg tror ikke på Gud nå, og har aldri gjort det». Omtrent like mange, 24,5 prosent krysset av for «Jeg har ingen religiøs tro».

Det betyr at rundt én av fire statskirkemedlemmer er åpne og uttalte på at de ikke tror på Gud.

Introduserer man et usikkerhetsmoment, får ikke-troen noe mer oppslutning enn troen. Det samlede utsagnet «Jeg tror ikke på Gud / Jeg vet ikke om jeg tror og ingen måte å finne det ut på» fikk 34,7 prosent oppslutning i undersøkelsen, mens litt færre, 31,6 prosent, sa seg enig i det mer religionspositive «Jeg er ikke i tvil om at Gud finnes / Jeg er i tvil, men føler jeg tror på Gud».

Se flere detaljer i tabellen nederst.

Yngre kirkemedlemmer (under 45 år) er generelt sett mindre religiøst troende enn gjennomsnittet. Se tabellen på side 63 i rapporten.

Tradisjonelle grunner dominerer over religiøse

Den nye KIFO-rapporten handler, som tittelen tydelig sier, om at stadig færre medlemmer i Den norske kirke døper barna sine, og spesielt i Oslo og Akershus.

Den norske kirkes medlemsregister viser at 77 prosent av alle toåringer i medlemsregisteret var døpt i 2014. Det vil si at 23 prosent ikke var det. Dåpsandelen blant toåringer har gått ned fra 79 prosent i 2010, via en toppnotering på 83 prosent i 2011.

Tallene som presenteres i den ferske rapporten til Høeg og Gresaker (side 39-41) viser at de religiøse begrunnelsene for å døpe barn har klart lavere oppslutning enn de begrunnelsene som handler om tradisjon og sedvane. Den begrunnelsen som fikk desidert størst oppslutning i undersøkelsen var «fin tradisjon». Den scoret 87,3 prosent blant de som valgte dåp. «Vanlig i vår familie» kom på andreplass med 73,9 prosent.

Mer religiøse begrunnelser som «Min kristne tro», «Barna vokse opp som kristen» og «Bli Guds barn» samlet rundt 40 prosent oppslutning. Den enda mer religiøse uttalelsen «Dåpen gir Guds beskyttelse» var det 23,3 prosent av døperne som sa seg enig i.

De som velger å døpe barna sine har ikke overraskende mer sansen for kristne religiøse forestillinger enn de som velger å la være. Det er imidlertid interessant at de som velger dåp også er de som i størst grad har sansen for nyreligiøse ideer (se side 47). Spesielt påstandene «Naturleger og naturmedisin kan hjelpe» og «Det finnes mennesker som kan se inn i fremtiden» viser en tydelig høyere oppslutning blant de som velger dåp enn de som ikke gjør det. Dette tyder på at det ikke nødvendigvis er noen motsetning i det å ha en kristen tro, og det å være åpen for nyreligiøse forestillinger.

Reagerer på forestilling om «syndig barn»

Det er først og fremst dåp som sliter med rekrutteringen i Den norske kirke. Andre seremonitilbud, spesielt gravferd, holder stand i langt større grad. Høeg og Gresaker nevner den tiltagende pluraliseringen og individualiseringen i samfunnet som viktige årsaker til dåpens sviktende popularitet.

Dåpen oppfattes av mange å være i konflikt med idealet om at enhver har rett til selv å velge livssyn. Flere dybdeintervjuer forskerne har gjort med kirkemedlemmer som har sagt nei til dåp, tyder på dette.

Foreldre som velger bort dåp er ikke nødvendigvis negative til at barnet skal bli kristent, men synes ikke det er riktig å gjøre et slikt valg på vegne av barnet før det er gammelt nok til å bestemme selv. Valgfriheten er viktig for dem.

Flere reagerer også negativt på kirkens teologiske begrunnelse av hva dåpen handler om – at dåpen er nødvendig for at barnet skal bli frelst og befridd for synd.

– At det lille barnet er en synder og at det i dåpen skal få Guds frelse, det har jeg vanskelig for å forstå. (…) Dette lille barnet betrakter jeg som renere og nærmere Gud enn oss voksne. Og så skal liksom dåpen være viktig for at det skal komme til Gud. Nei, det er kanskje den viktigste grunnen at vi ikke ville døpe, sier «Jan» til KIFO-forskerne.

Symbolsk fellesskap sikrer medlemskap

Men hvorfor fortsetter folk å være medlemmer, selv om de ikke tror og ikke føler noen tilhørighet til kirken? spør forskerne. Svaret handler om at medlemskap i Den norske kirke oppfattes som en del av det å være norsk, samt at folk vil beholde tilgangen til kirkens ritualer, spesielt gravferd.

– Deres medlemskap kan begrunnes ut fra at kirken representerer et symbolsk fellesskap som forvalter og viderefører en samlende forståelse av en kristen kulturarv og det å være norsk, skriver KIFO-forskerne på side 58.

40% vil at bare statskirken skal ha penger

Av andre interessante funn i rapporten kan vi nevne at kvinner er mer opptatt av dåp som tradisjon enn menn (side 40) og at debatten rundt homofili er det både døpere og ikke-døpere oppfatter som mest negativt med Den norske kirke (side 51).

Dåpen betraktes ellers som minst viktig for medlemmer som bor i Oslo, Akershus og Trøndelag, urbane strøk og blant de som er mellom 35 til 54 år.

Som en siste litt oppsiktsvekkende detalj kan vi nevne at hele 40 prosent av Den norske kirkes medlemmer er enig i en påstand om at staten bare bør finansiere Den norske kirke og ikke de andre tros- og livssynssamfunnene (side 56). De som velger dåp er mer enig i dette enn de som ikke døper.

Les hele rapporten her.

Se bildet større

Tabell som viser gudstro blant medlemmer i Den norske kirke. Kilde side 62.

Se bildet større

KIFO-undersøkelsen tyder på at religiøse begrunnelser har en noe høyere oppslutning i Norge enn i Danmark der bare én av fire døper barna sine av religiøse årsaker. I Norge treffer klart religiøse begrunnelser rundt 40 prosent av de som døper.

Siste nytt i Nyheter

Staten vurderer å droppe prinsipp som sikrer likebehandling

Kulturdepartementet bekrefter at de jobber med et forslag om at antall kirkemedlemmer ikke lenger skal telle med når offentlige tilskudd til tros- og livssynssamfunn skal beregnes.

Nå tilbyr Human-Etisk Forbund gratis «sjelesorg»

Har du problemer i kjærlighetslivet, sliter du med sorg, vanskelige valg eller å finne mening i livet? Tre fylkeslag av Human-Etisk Forbund står klar til å hjelpe deg.

Folket hans slaktes ned av ekstreme muslimer

Daesh (IS) liker svært dårlig at jesidiene i nord-Irak ikke er muslimer. I går var en av dem i Norge.

Mange elever blir ikke spurt om skolegudstjenester
Vatikanet: – Homofile kan ikke bli prester
Solberg om skolegudstjenester: – Dagens system ligger fast

– Dagens system for opplæring i skolen og deltakelse i skolegudstjenester ligger fast.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!