Danskene er glade i familieselskap og tradisjoner. Ny forskning tyder på at det er årsaken til at de fleste velger å døpe barna sine. Foto: Maleri av Peder Krøyer: Hip, hip, hurra! Kunstnerfest på Skagen
Bare én av fire dansker velger dåp av religiøse årsaker
Et mindretall av danske foreldre som døper barna sine gjør det av religiøse årsaker, viser en ny dansk undersøkelse. De som ikke velger dåp er faktisk mer opptatt av religion.
De fleste foreldre som velger kristen dåp i Danmark gjør det av andre grunner enn religion. Det handler om familietradisjon eller at de ønsker «å markere barnets navn». 38 prosent svarer for eksempel at de velger dåp fordi det er en tradisjon som markerer at man er dansk.
Det var bare 25 prosent, en av fire, som oppga ett eller begge av de religiøse svaralternativene «vårt barn skal vokse opp som kristent» eller «for å gi barnet Guds velsignelse gjennom livet».
– Når man velger dåp handler det mer om verdier enn om å vedkjenne seg en tro, konkluderer religionssosiolog Astrid Krabbe Trolle til den danske avisa Politiken. Hun står bak undersøkelsen sammen med teolog Karen Marie Leth-Nissen. De hører begge til på Københavns Universitet.
De to presiserer at undersøkelsen ikke er helt representativ, fordi det er en overvekt av folk med høy utdannelse i utvalget. Tallene peker likevel på en klar tendens, sier de to til Politiken.
Vil ha mer religion inn i kirkeaktiviteter
De som velger ikke å døpe barna sine, er mer opptatt av religion enn de som velger dåp, viser undersøkelsen. Hver tredje av ikke-døperne svarer at dåp ble valgt bort «fordi de ikke kan si ja til trosbekjennelsen». Rundt halvparten svarer at de heller vil at barnet skal velge livssyn senere i livet.
Spørreundersøkelsen blant tusen personer har blitt supplert av dybdeintervjuer med et mindre utvalg foreldre. Det generelle bildet er at dåp sees som en del av en religiøs pakke av de som velger å ikke døpe barna sine, mens de som velger dåp har mer sammensatte grunner. Noen ser det som en kulturell markering, mens andre har mer religiøse motiver.
Den danske folkekirken har de siste årene satset stort på å skape aktivitet rundt kirken, ikke ulikt mange av tiltakene i Den norske kirkes trosopplæringsreform. Det er babysalmesang, korsang og andre aktiviteter. Men dette later ikke til å gjøre stort med den nedadgående utviklingen for dåpen.
Domprost i Vår Frue kirke i København, Anders Gadegaard, mener ifølge Politiken at det religiøse aspektet ved disse aktivitetene bør styrkes.
Pilene peker nedover, men på et høyere nivå
Dåpstallene i Danmark har gått ned de siste tiårene, på samme måte som i Norge, men de ligger på et høyere nivå. I 2006 ble 88 prosent av alle nyfødte døpt i Folkekirken, den danske statskirken, viser Tall fra Danmarks Statistik. I 2010 hadde tallet falt til 76 prosent, mens det i 2014 hadde falt ytterligere til 70,8 prosent.
En fersk undersøkelse viser at hver tiende kirke i Norge brukes sjeldnere enn én gang per måned. Typisk for de ubrukte kirkene, er at de ligger i små kommuner.
Personvern og datalagring
Lagring og logging av data
Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:
Informasjonskapsler ("cookies") i din nettleser
Teknisk info på servere
Brukerinformasjon i databaser
Informasjonskapsler
Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.
En informasjonskapsel er en mekanisme der din nettleser kan ta vare på informasjon den får fra nettsider, for så å sende disse tilbake til nettsidene igjen senere. Dette gjøres automatisk uten at brukeren trenger å tenke på det.
Informasjonskapslene kan ha flere funksjoner, for eksempel å holde rede på innstillinger, hvilken bruker du er logget inn som, hva du har tilgang til, hjelp til å sørge for at du får tilsendt riktig innhold, sporing av annonsevisninger og annet.
Informasjonskapsler gjør det mulig å holde rede på slike innstillinger og annet over tid, slik at informasjonen er lettere tilgjengelig ved gjentatte besøk til nettstedet. Informasjonskapslene brukes også til midlertidig håndtering av brukerspesifikk informasjon når man besøker forskjellige deler av samme nettsted.
To eksempler fra de mange funkjsonene nettstedet bruker informasjonskapsler for å vedlikeholde: Én informasjonskapsel brukes for å huske innstilling for lydstyrke på videoavspilleren, en annen brukes for å huske om du har krysset vekk denne boksen med informasjon, slik at du ikke trenger å se den igjen neste gang du besøker dette nettstedet fra samme nettleser som du bruker nå.
Informasjonskapsler lagres automatisk av nettleseren din som små tekstfiler på din datamaskin. Du kan selv endre innstillinger for hvordan informasjonskapsler skal håndteres i din nettleser.
Informasjonskapsler kan leveres av alle typer innhold på nettstedet, både tekstsider, bilder og annet. Informasjonskapslene sendes kun tilbake til det nettstedet du fikk dem fra, ikke til andre nettsteder.
Mange nettsteder, dette inkludert, fungerer ikke som de skal dersom du ikke tillater bruk av informasjonskapsler.
Dette nettstedet lagrer informasjonskapsler for å håndtere tre nivåer av funksjonalitet:
Kritiske informasjonskapsler brukes til å holde rede på brukerinformasjon, tilgang, noen personlige innstillinger og annet. Uten disse fungerer ikke nettstedet som det skal.
Analyse-informasjonskapsler brukes for å holde rede på trafikk på nettstedet, hvilke deler av det som er mest populært, hvilke deler som brukes mest og annet. Deler av disse er tredjepart informasjonskapsler
levert av eksterne tjenesteleverandører. Informasjonskapsler for analytisk funksjon brukes for å forbedre nettstedet (som er under stadig utvikling), men disse er ikke kritiske for nettstedets funksjonalitet.
Annonse-informasjonskapsler brukes av interne og tredjeparts annonsesystemer for å holde oversikt over og spore visninger av annonser.
Det er lovpålagt krav om at denne informasjonen gjøres tilgjengelig for deg som bruker av nettsteder som benytter slike informasjonskapsler.
Teknisk info
Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster
en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.
Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.
Brukerinformasjon
Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen
vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.
Hvem lagrer vi data om?
Vanlige besøkende/lesere:
Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:
Noe teknisk informasjon som IP-adresse og nettleser lagres i webserveren sine logger. Denne tekniske informasjonen spares i 180 dager, og er nødvendig for at tjenesten skal fungere og for å ivareta sikkerheten.
Disse dataene utleveres aldri til hverken avisens ansatte eller tredjeparter.
Google Analytics teller sidevisninger for å opprettholde en besøksstatistikk. Denne informasjonen er anonymisert og kan ikke brukes for å spore deg.
Enkelte tredjepartstjenester som nedlastede skrifttyper og script kan logge din IP-adresse og annen informasjon på eksterne servere.
En informasjonskapsel settes for å identifisere deg som bruker mens du surfer på nettsidene. Denne slettes når du lukker nettleseren din, eller senest etter 360 minutter med inaktivitet.
Innloggede brukere og abonnenter:
Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:
Navn, adresse og annen kontaktinformasjon du selv oppgir i registreringsprosessen. Disse data er lagret frem til du sletter din brukerkonto.
Informasjon om abonnementet ditt, f.eks. når det ble kjøpt, hvordan det ble betalt, noen få sifre fra ditt kredittkort, abonnementets varighet og hvilket abonnement du har. Disse data lagres i 90 dager etter at abonnementet er utløpt eller til brukerontoen slettes.
NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive
feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.
Dine rettigheter:
Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.
Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.
Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.
Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg,
samt lese mange gode tips til hvordan du kan tilpasse hvilke annonser som vises. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.
NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.
Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke,
slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.
Vi tar ditt personvern på alvor
Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.
Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.
