Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Kristin Mile understreker at samarbeidet med Forsvaret på ingen måte innebærer at Human-Etisk Forbund går god for krigshandlinger.
 Foto: Enrique Saenz, Marine Forces Europe + Fritanke.no

Kristin Mile understreker at samarbeidet med Forsvaret på ingen måte innebærer at Human-Etisk Forbund går god for krigshandlinger. Foto: Enrique Saenz, Marine Forces Europe + Fritanke.no

Vi stiller opp som livssynssamfunn

Forsvaret ville ha ansatt felthumanister uansett om Human-Etisk Forbund bisto eller ikke, skriver generalsekretær Kristin Mile.

Publisert:

Sist oppdatert: 11.08.2016 kl 10:11

Morten Horn leverer en interessant kritikk av Human-Etisk Forbunds nye samarbeid med Forsvaret om såkalte felthumanister. Horn ser blant annet for seg en uheldig utvikling av et «humanistisk presteskap». Det er ikke målet.

Livssynssamtaler for de som ønsker det

Human-Etisk Forbund vil være en aktiv og tydelig samfunnsaktør. Det er behov for å fremme og videreutvikle det humanistiske livssynet i møte med nye utfordringer i et mangfoldig samfunn. En slik utvikling er å kunne tilby samtaler til folk som ønsker det i forbindelse med sorg, savn, eksistensielle kriser eller livsendringer. Dette prøves blant annet ut med frivillige humanistiske samtalepartnere på Oslo universitetssykehus, der Morten Horn jobber.

Bakgrunnen for utlysningen av en stilling som felthumanist er en forsøksordning som Feltprestkorpset har tatt initiativ til, hvor Forsvaret skal ansette personell for livssynsbetjening med godkjennelse (sertifisering) fra en «sendeorganisasjon».

Alternativ til feltpresten har i flere år vært etterlyst av soldatene, og det er Human-Etisk Forbund nå glade for å kunne bidra til å få på plass.

Bedre tilbud enn bare feltprester

I en undersøkelse foretatt av Forsvarets Forskningsinstitutt i år svarte ca. 1800 soldater på hvilke samtalepartnere de foretrakk. 22 % ønsket feltprest, 25 % ønsket humanistisk, muslimsk eller uavhengig rådgiver. De øvrige visste ikke hva de foretrakk eller mente at samtalepartnerens bakgrunn ikke var viktig.

Hovedgrunnen til at Human-Etisk Forbund inngår i et samarbeid om humanistiske livssynsrådgivere (felthumanister) i Forsvaret, er soldatens beste – at sekulære/humanistiske soldater skal få et bedre tilbud. Gjennom å delta i et samarbeid med Feltprestkorpset bidrar HEF til å forandre forholdene innenfra i en viktig samfunnsinstitusjon som Forsvaret.

På den måten er en ordning med felthumanister i tråd med HEFs målsetning om å bidra til at mennesker kan praktisere sitt humanistiske livssyn.

HEF foretrekker nøytrale tilbud

Human-Etisk Forbund mener helst at «ivaretakelsen av livssynsspesifikke behov må være et supplement til gode, livssynsnøytrale tilbud» i offentlige institusjoner (Prinsipprogrammet 2013-2017). I samarbeidet med Forsvaret har vi vært tydelige på vi ville valgt en mer nøytral løsning dersom det var HEF som bestemte.

Forsvaret har imidlertid bestemt at de ville bygge videre på dagens ordning med feltprester. Det var ikke aktuelt for dem å ta ut alle feltprestene og erstatte dem med livssynsnøytralt personell som tilkalte religiøse representanter ved behov, når noen skulle ønske en velsignelse, salving eller bønn.

Forsvaret ville dessuten ansette felthumanister uansett om Human-Etisk Forbund bisto eller ikke. I praksis betyr dette at alternativet til at HEF deltok ville være at Den norske kirke v/ Feltprosten sertifiserte felthumanistene.

Stilt ovenfor dette valget, hvor HEFs foretrukne løsning ikke var et alternativ, valgte Hovedstyret å inngå i forsøksordningen. I det minste blir det da HEF, og ikke staten, som sertifiserer felthumanister.

Rom for humanistiske nyanser

Sertifiseringen og tilsynet dreier seg ikke om å standardisere ett humanistisk livssyn, men om å kvalitetssikre felthumanisten som samtalepartner, seremonileder og representant for Human-Etisk Forbund. Dette er ikke dramatisk, og vi gjør det allerede med våre vigslere og gravferdstalere. I deres rekker er det ulike vektlegginger av innholdet i humanisme som livssyn, og dette vil det være rom for blant felthumanistene også. Felthumanistene skal uansett ikke forkynne, og heller ikke promotere en bestemt variant av livssynshumanisme.

Horn peker på de HEF-kritikere som ser seg blind på vår motstand mot statskirkeordningen og dermed tolker HEF som «kristendomsmotstandere». For dem vil det kanskje være sunt å se felthumanisten og feltpresten side om side? De to vil jo bli nære kollegaer. Forsøket vil vise hvordan dette fungerer. På sikt ser vi gjerne at Forsvaret har andre enn presten, humanisten og imamen når soldatene vil snakke om noe som er vondt eller utfordrende i livet.

En humanistisk krig?

At vi har en felthumanist i Human-Etisk Forbund betyr ikke at vi skal godkjenne krigføring eller automatisk vil være enig i politisk-militære beslutninger.

Felthumanistene skal være der ved soldatenes behov for samtaler om det de måtte ha på hjertet. De skal ikke godkjenne våpenbruk eller enkelthandlinger. Denne ordningen betyr heller ikke at Human-Etisk Forbund har tatt stilling i forsvarsspørsmål, og det skal vi heller ikke gjøre.

Økende etterspørsel etter livssynssamtaler?

Flere av Human-Etisk Forbunds fylkeslag er i ferd med å utvikle et samtaletilbud for de som ønsker det. I Belgia er dette et utbredt humanistisk tilbud. I Nederland har institusjonshumanistene i fengsler, sykehus og forsvaret vært populære i årevis. I USA og Storbritannia er det studenthumanister ved flere universiteter. Kanskje går den norske utviklingen i denne retningen?

Vår oppgave er å bidra til å ivareta de menneskene som ønsker støtte av oss. Det er ikke unaturlig for en organisasjon som er et livssynssamfunn.

OPPDATERT:

Saken ble diskutert på NRK Dagsnytt atten den 10.8.16.

Kommentarfeltet er stengt mellom kl 23:00 og kl 06:00 norsk tid.

Debatt Vis flere

DEBATT: Trenger alle livssyn å være gjensidig ekskluderende?

– Forsvarer jeg en bredere livssynsdefinisjon enn Gran? På en måte, ja, på andre måter, ikke nødvendigvis, skriver Arild Tornes.