ANNONSE
Annonse

Kari Vigeland: Aktiv dødshjelp - vet ikke folk hva de svarer på?

Støtten til aktiv dødshjelp har vist seg å stige når det er offentlig debatt om saken. En rekke undersøkelser levner ingen tvil om at det er et stort ...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 04.06.2009 kl 10:56

Støtten til aktiv dødshjelp har vist seg å stige når det er offentlig debatt om saken. En rekke undersøkelser levner ingen tvil om at det er et stort flertall i befolkningen for aktiv dødshjelp, mener Kari Vigeland.

Publisert: 4.6.2009

I et intervju med statsviteren Anders Todal Jenssen i Fritanke.no 2.6. gis det inntrykk av at folk flest ikke vet hva de svarer på i meningsmålinger om aktiv dødshjelp. Synovates siste meningsmåling om legeassistert selvmord og eutanasi, som jeg tidligere har omtalt i Fritanke.no viste 70 prosent støtte for legeassistert selvmord og 63 prosent for eutanasi når en døende klart, stabilt og utvetydig ber om dette.

Todal Jenssen viser til en generelt kjent metodisk bias ved slike meningsmålinger når folk ikke kjenner et tema særlig godt. Da har de en tendens til å svare bekreftende. Todal Jenssen mener aktiv dødshjelp er et slikt tema.

Mye taler imidlertid for at folk kjenner rimelig godt til hva aktiv dødshjelp handler om. I Synovate-undersøkelsen fra i år, som ble utført på oppdrag for Foreningen Retten til en verdig død, ble det lagt stor vekt på å formulere klare og konkrete spørsmål, og spørsmålene ble testet i et utprøvningspanel.

Synovate har senere i sin kontakt med meg formidlet at det er eksepsjonelt når resultatene viser en så lav andel som ikke vil ta stilling til spørsmålet. Bare fire prosent havnet i denne gruppen. Synovate mener at dette avspeiler at spørsmålene er godt forstått og at respondentene har en mening om dem.

Det har også vært en god del debatt om aktiv dødshjelp i Norge tidligere. Sandsdalen-saken for noen år tilbake og Bjørnar Kanlis "tale fra graven" er eksempler på tilfeller som har fått stor mediadekning.

I kjølvannet av Sandsdalen-dommen i 1997, som skapte mye offentlig oppmerksomhet rundt aktiv dødshjelp, steg støtten for aktiv dødshjelp. Også i andre land har man sett en styrket oppslutning om aktiv dødshjelp etter at rettssaker har bidratt til å belyse hvilke realiteter dette handler om. Mange har opplevd ulykkelige tilfeller av lidelse og hjelpeløshet i forbindelse med pårørendes sykdom og død, og det er særlig disse som er mest positive til aktiv dødshjelp.

At man ikke skal undervurdere at folk vet hva de svarer på, og at de mener det de svarer, kan blant annet understøttes av to svenske undersøkelser på området for noen år tilbake: I 1988 foretok Landstingsförbundet en landsrepresentativ undersøkelse med spørsmål om "läkerna burde kunne hjälpa en obotlig sjuk patient att ta livet av sig om patienten själv uttryckligen önskar det".

65 prosent svarte bekreftende. I debatten som fulgte presentasjonen av undersøkelsen, ga helsepersonell og politikere uttrykk for at dette var sjokkerende, og at "folket" umulig kunne mene dette. Etter to år med debatt og informasjon ble det høsten 1991 foretatt en ny undersøkelse med en mer presis formulering som klart omhandler eutanasi. Spørsmålet gjaldt om "en svårt sjuk och lidande männeska skall kunna gje en läkare tilstånd att injisera ett preparat som gjör att döden innträffar". Denne gangen svarte hele 75 prosent ja. (Siste undersøkelse på området i Sverige viser 78 prosent.)

Undersøkelser om holdning til aktiv dødshjelp har vist en økning opp gjennom 80- og 90-tallet, og støttes av mellom 70-85 prosent i de vestlige land. Undersøkelser i Norge har tidligere ligget under dette, men nærmer seg nå dette nivået. Det har vært foretatt mange undersøkelser om holdninger til aktiv dødshjelp, og selv om noen av disse kan ha metodiske svakheter (noe som også gjelder alle andre områder av samfunnsforskningen), så er hovedtensen klar og pålitelig: Folket støtter aktiv dødshjelp.

Kari Vigeland

Kari Vigeland er styremedlem i Foreningen Retten til en verdig død

Les intervju med Kari Vigeland her

Siste nytt i Debatt Vis flere

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

DEBATT: På grensen til majoritetsarroganse

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

DEBATT: Debatten rundt Humanistisk ungdoms omskjæringsvedktak, gjør at seieren ikke smaker så godt som det burde, skriver Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

DEBATT: Rituell omskjæring av guttebarn er en flere tusen år gammel tradisjon, men holder det som argument for?

Hvorfor sponser staten alternativbransjen?

Hvorfor sponser staten alternativbransjen?

DEBATT: Heidi Maria Lundbye synes alternativbransjen bør begynne å betale moms. Det gjør den ikke i dag.

– Forhuden har en funksjon, også for kvinner

– Forhuden har en funksjon, også for kvinner

DEBATT: – Personlig har jeg ikke hatt sex med mange omskårede menn, men noen er det blitt. Jeg har dog hatt endel sex med intakte menn. Min preferanse er helt klart en intakt penis, skriver Yvette Mariann Stornes.

Dette nettstedet bruker cookies

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

En informasjonskapsel er en mekanisme der din nettleser kan ta vare på informasjon den får fra nettsider, for så å sende disse tilbake til nettsidene igjen senere. Dette gjøres automatisk uten at brukeren trenger å tenke på det.

Informasjonskapslene kan ha flere funksjoner, for eksempel å holde rede på innstillinger, hvilken bruker du er logget inn som, hva du har tilgang til, hjelp til å sørge for at du får tilsendt riktig innhold, sporing av annonsevisninger og annet.

Informasjonskapsler gjør det mulig å holde rede på slike innstillinger og annet over tid, slik at informasjonen er lettere tilgjengelig ved gjentatte besøk til nettstedet. Informasjonskapslene brukes også til midlertidig håndtering av brukerspesifikk informasjon når man besøker forskjellige deler av samme nettsted.

To eksempler fra de mange funkjsonene nettstedet bruker informasjonskapsler for å vedlikeholde: Én informasjonskapsel brukes for å huske innstilling for lydstyrke på videoavspilleren, en annen brukes for å huske om du har krysset vekk denne boksen med informasjon, slik at du ikke trenger å se den igjen neste gang du besøker dette nettstedet fra samme enhet som du bruker nå.

Informasjonskapsler lagres automatisk av nettleseren din som små tekstfiler på din datamaskin. Du kan selv endre innstillinger for hvordan informasjonskapsler skal håndteres i din nettleser.

Informasjonskapsler kan leveres av alle typer innhold på nettstedet, både tekstsider, bilder og annet. Informasjonskapslene sendes kun tilbake til det nettstedet du fikk dem fra, ikke til andre nettsteder.

Mange nettsteder, dette inkludert, fungerer ikke som de skal dersom du ikke tillater bruk av informasjonskapsler.

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å håndtere tre nivåer av funksjonalitet:

Kritiske informasjonskapsler brukes til å holde rede på brukerinformasjon, tilgang, personlige innstillinger og annet. Uten disse fungerer ikke nettstedet som det skal.

Analyse-informasjonskapsler brukes for å holde rede på trafikk på nettstedet, hvilke deler av det som er mest populært, hvilke deler som brukes mest og annet. Deler av disse er tredjepart informasjonskaplser levert av eksterne tjenesteleverandører. Informasjonskapsler for analytisk funksjon brukes for å forbedre nettstedet (som er under stadig utvikling), men disse er ikke kritiske for nettstedets funksjonalitet.

Annonse-informasjonskapsler brukes av interne og tredjeparts annonsesystemer for å holde oversikt over og spore visninger av annonser.

Det er lovpålagt krav om at denne informasjonen gjøres tilgjengelig for deg som bruker av nettsteder som benytter slike informasjonskapsler.

NewsFlow - Thin AS

Dette nettstedet bruker cookies.