Publisert: 8.11.2007

Programskapere, humorister, skribenter eller kunstnere skal i vårt land få operere fritt innenfor rammene av norsk lovgivning - selv om noen og enhver av oss kan føle oss støtt eller provosert av deres verk. Samtidig må det være legitimt å protestere mot deres påfunn, det er også en del av ytringsfriheten å forsøke å påvirke annonsører. Og annonsører må også selv få lov til å bestemme hvilke programmer deres produkter skal plasseres i sammenheng med.

Når dette er sagt, er det skuffende at næringsdrivende så lett lar seg påvirke av krefter som oser av sensuriver. I skrivende stund har Maxbo, Opplysningen 1881, Expert og Disney latt seg skremme av protestene mot TV2s program "De syv dødssyndene". Frykten for tap av inntekter blender for perspektiver rundt ytringsfriheten i denne sammenhengen. Men ytringsfrihetens forsvarere bør ikke ha mindre forventninger til kremmere enn de har til åndseliten her i landet når det gjelder adferd med hensyn til en så viktig verdi. Kravene til vern om slike verdier bør være krystallklare også overfor forretningsfolk. Jeg tror de selskapene nå som har gjort knefall over for de kristne ekstremistene som roper stopp til TV2, raskt kan få svidd pelsen. Det er nok langt flere blant norske forbrukere som misliker denne ettergivenheten enn det finnes sensurhungrige blant dem.

Vi kan alle spekulere omkring humoristen og performance-artisten Kristoffer Schaus' motiv for sin rystende serie. Det paradoksale er at han tar for seg den katolske teologiens sju dødssynder - tilsynelatende på alvor. (Kanskje som et spark til stadig flere norske intellektuelle som konverterer til paven?) Som en humorist vil han selvsagt bruke dødssyndene for å skape forvirring, humor og sikkert også ettertanke. Det må han få lov til. Det må være tillatt å like serien, å hate den - og å være likegyldig til den. Det er ikke det som er det viktige i denne striden som nå har oppstått.

Det viktige er at noen ønsker å stoppe den. En aksjon er satt i gang med nettopp dette som mål. Pussig nok referer aksjonen lite til selve programmet, derimot til lanseringssitater fra spøkefulle programskapere som mener at "denne høsten vil kristendommen død i Norge". Skjønner ikke aksjonistene at dette er PR for å skape forventninger om dramatikk - for å få flere seere?

De harme kristne brenner ikke flagg eller setter fyr på bygninger for å oppnå målet sitt. I vårt moderne samfunn gjøres det på en mer sivilisert måte: man starter en underskriftsaksjon. Vel og bra. Men det er likheter mellom islamister som aksjonerer mot karikaturtegninger av Muhammed og de bokstavtro kristenfundamentalistene som nå er i gang. Metodene er forskjellige, men også kristenfundamentalistene vil ha stoppet noe de mener er krenkende. For dem er dette viktigere enn å verne om programskapernes ytringsfrihet.

Ansvarlig redaktør i TV2 har bestemt seg for å sende serien. Å forsøke å påvirke han til å omgjøre beslutningen, er greit. Vi tar det for gitt at han står på sin avgjørelse - uavhengig av annonsørers feighet og protester fra enkelte seergrupper. Når ytringsfriheten står på spill er forsvaret av den viktigere enn å skåne noen for provokasjoner - selv om det berører enkeltes livssyn. For det er slik at ingen kan vente respekt for ens livssyn. Derimot skal vi alle kreve full respekt fra alle for den enkeltes frihet til å velge livssyn.