Kjære konfirmanter.

Dette er en dag da voksne snakker til dere med store ord. Jeg skal ikke være noe unntak.

Dere skal arve dette landet.

Det håper jeg dere vil sette pris på, men jeg tar det ikke for gitt. For Norge kan være et veldig kjedelig sted. Vi nordmenn samler oss i sentrum og når vi er uenige, bruker vi innestemmen.

Dette har vært en velsignelse for Norge. Men det er ikke gitt at velsignelsen varer.

Ekstremismen, med sine enkle løsninger, fiendebilder og raseri er tilbake. Vi finner den i politikk og religion, og vi finner den i livssyn. Og den vil ha deg med på laget. Dessverre har ekstremismen flere salgsargumenter, og jeg forstår godt hvorfor folk er fristet til å kjøpe. For ekstremismen gir en god følelse.

Ekstremismen gir deg et enkelt kart i sort og hvitt, et kart som er lettere å finne fram i enn det uoversiktelige krattet du som ungt menneske må rote rundt i.

Ekstremismen får deg til å føle deg som en som kjemper for det rette og riktige mot det onde og dumme.

Ekstremismen får deg til å føle deg som en som kjemper for det rette og riktige mot det onde og dumme. Du kan være så slem du vil mot folk og likevel ha den reneste samvittighet.

Ekstremismen gir følelsen av å ha alle svarene, selv om du ikke har rukket – eller orket – å lese og lære så mye.

Ekstremismen gir deg følelsen av å være en modig opprører som utfordrer det sidrumpa samfunnet der alle er enige om hvor skapet skal stå, og bare krangler om millimetere.

Slike følelser kan være en viktig side ved det å være ung, og det trenger ikke være så farlig.

For å stille spørsmål ved etablerte sannheter er bra. Selv de viktigste bærebjelkene i vårt samfunn og vår sivilisasjon trenger å utfordres igjen og igjen, og forsvares igjen og igjen, for å fortsette å være relevante.

Dessuten er det jammen vanskelig nok å være ung om man ikke skal kunne nyte sin egen fortreffelighet nå og da. Det er en deilig følelse, jeg har selv kost meg med den, og jeg ville vært en gledesdreper om jeg hadde forsøkt å stjele den følelsen fra dagens ungdom.

Men å leke med ilden kan gå galt, både for deg og menneskene rundt deg. Så om du vil ha et ålreit liv, og være et ålreit menneske, vil jeg anbefale deg å installere noen alarmer. Alarmer som kan ringe når du er i ferd med å gå deg bort på Internett eller i ditt eget hode.

En alarm er kritisk tenkning.

En alarm er kritisk tenkning.

Verden er full av folk som vil ha deg til å tro på rare ting. Noen av dem er ikke så farlige, det er ikke så nøye hva du mener om Atlantis. Andre rare påstander kan være farlige. Noen livsfarlige.

En av de farligste er konspirasjonsteoriene: Påstander om allmektige sammensvergelser som trekker i trådene for å føre oss bak lyset eller gjøre oss til treller.

Noe av det farlige med konspirasjonsteoriene er at de peker ut syndebukker.

Noe av det farlige med konspirasjonsteoriene er at de peker ut syndebukker.

Noen folk på høyresiden mener at muslimene og deres lakeier på venstresiden er skyld i alt som er galt, noen folk på venstresiden mener at jødene og deres lakeier på høyresiden er verdens ødeleggere. Og folk over hele det politiske spekteret henger seg opp i merkelige teorier om frimurere eller Illuminati.

Her bør alarmen ringe. For hvis den ikke gjør det, kan det gå veldig galt. Vi vet det nå.

En annen alarm du bør vurdere å installere, er tanken om menneskeverd: At alle mennesker har en unik verdi, og en verdighet, simpelthen fordi de er mennesker.

Kritikerne av menneskeverd sier at det bare er noe vi har funnet på, og at mennesker i seg selv ikke har verdi. Det har de rett i. Mitt svar på det er som følger: Menneskeverd er noe vi må gi hverandre, fordi jeg vil tørre å påstå at du ikke har lyst til å leve i et samfunn som ikke respekterer menneskeverdet.

Å stå opp for menneskeverdet kan være vanskeligere enn man skulle tro.

Å stå opp for menneskeverdet kan være vanskeligere enn man skulle tro. Det er ikke alltid like lett å se at dødsstraff er noe galt, fordi selv den mest forferdelige forbryter har menneskeverd.

En tredje alarmklokke er demokrati. Som menneskeverdet er det noe vi mennesker har funnet på, og som man bør stille opp på fordi alternativet er verre. Og som med menneskeverdet kan det være en vanskelig øvelse å være demokrat.

Du vil møte mennesker som har meninger som er til høyre for dine, eller til venstre for dem. Du vil møte mennesker som har andre meninger om Gud enn deg. Noen av disse meningene og menneskene vil du synes er dumme, noen vil du synes er avskyelige. Du kan krangle så busta fyker med dem, det kan være bra både for deg og for dem. Men én ting skal du aldri glemme: At de er mennesker og derfor har menneskeverd.

De kan ha gode grunner for å tenke og tro som de gjør, og når alt kommer til alt kan det vise seg at de er de som har rett og du som tar feil.

Diskuter med dem når du er uenig, stå sammen med dem når du er enig.

Diskuter med dem når du er uenig, stå sammen med dem når du er enig. Men når noen sier at de er dårlige mennesker, eller er med i en ond sammensvergelse, bør du si fra.

For samme om vi er til høyre eller venstre, humanister, kristne eller muslimer eller hva vi nå er, lever vi i samme lille land. Her er vi i samme båt.

Norge har mange feil og mangler, men det har vært et godt land å leve i.

Norge har mange feil og mangler, men det har vært et godt land å leve i. Jeg håper dere vil sørge for at Norge fortsetter å være et godt land å leve i i fremtiden også.

Jeg tror at Norge blir et godt land om vi fortsetter med det lavmælte. Jeg vil si som poeten Rumi: Hev dine ord, ikke stemmen. Det er regn som får blomster til å vokse, ikke torden.

Gratulerer med dagen.