Kontakt
Human-Etisk Forbund mener at julegudstjenester er en forkynnende aktivitet som ikke bør arrangeres i skoletida. Foto: Kirken.no
#Kristin Mile mener at de nye formålsparagrafene fra Bostad-utvalget vil gjøre det vanskeligere å argumentere for julegudstjenester. SV og utvalgslede...
FriTanke.no
Publisert: 19.06.2007 kl 22:57
Sist oppdatert: 20.06.2007 kl 06:44
Tekst: Even Gran Publisert: 20.6.2007
- Jeg tror det blir vanskeligere å argumentere for at skolen skal arrangere gudstjenester, bordbønn og andre forkynnende aktiviteter hvis Bostad-utvalgets forslag til nye formålsparagrafer blir vedtatt, sier Kristin Mile, generalsekretær i HEF og medlem i Bostad-utvalget.
Hun forteller at mange av HEFs medlemmer blir møtt med dagens formålsparagraf når de protesterer mot at skolen skal arrangere julegudstjenester og lignende. "Husk at skolen tross alt har en kristen formålsparagraf", er et vanlig argument.
- Den nye paragrafen som Bostad-utvalget foreslår kan ikke på samme måte brukes til å argumentere for forkynnende aktiviteter som bordbønn og gudstjenester, understreker hun.
Mile poengterer at Bostad-utvalget ikke drøftet dette konkret, men at utvalget sier at det er naturlig å gå gjennom skolens ramme- og fagplaner med sikte på å få dem i overenstemmelse med de nye formålsparagrafene.
Utvalgsmedlem Snorre Valen (SV) sluttet seg til denne betraktningen da Fritanke.no snakket med ham på pressekonferansen rett etter at utvalgets ble lagt fram den 8. juni.
- Jeg tror bortfallet av dagens formålsparagraf vil gjøre det langt vanskeligere å argumentere for bordbønn og gudstjenester i skoletida, kommenterte Valen.
Unnvikende Jensen
Fra andre SV-ere har tonen vært en annen. Stortingsrepresentant Lena Jensen fra SV sier til Vårt Land at folk "kan ta det helt med ro".
- Det vil overhodet ikke bli umulig med skolegudstjenester. Dette er en norsk tradisjon som skal inngå i skolen, sier Jensen til Vårt Land.
Hun svarer unnvikende når Fritanke.no spør om Bostad-paragrafene kan gjøre det vanskeligere å argumentere for skolegudstjenester på den enkelte skole, og tilsvarende styrke posisjonen til de som ikke ønsker slike gudstjenester i skoletida.
- Det blir en teoretisk, hypotetisk diskusjon som jeg ikke har noe lyst til å uttale meg om. Det som er viktig er at de nye paragrafene åpner for et større mangfold. Hensikten med forslaget er ikke å "avskaffe skolegustjenester". Dette er en tradisjon man selvsagt vil kunne fortsette med også med de nye paragrafene, sier Jensen.
- Er det taktikkeri fra SVs side når dere ikke vil gå inn i en slik diskusjon? Prøver dere å skjønnmale forslaget i håp om at det blir lettere å samle et bredt flertall i Stortinget?
- Slett ikke. Bostad-utvalgets forslag til nye formålsparagrafer er så bra at det ikke trenger noen skjønnmaling. Julegudstjenester kan fortsatt arrangeres. Jeg både håper og tror at når et så bredt sammensatt utvalg har kommet til en beslutning, så vil vi også få et bredt politisk flertall bak det på Stortinget, sier Lena Jensen.
Utvalgsleder Inga Bostad er forsiktig med å uttale seg om hvilke praktiske konsekvenser utvalgets forslag til nye formålsparagrafer kan få.
Hun nevner, slik det også står i utvalgets rapport, at det vil bli behov for å gjøre noen justeringer i læreplanverkets generelle del, men er ikke sikker på om dette vil få konsekvenser for læreplanene i det enkelte fag.
Og hvorvidt de nye paragrafene vil gi seg utslag på en så konkret aktivitet som skolegudstjenester, vil hun ikke ha noen mening om.
- Hvorvidt det skal arrangeres gudstjenester i skoletida har vi overhodet ikke diskutert i utvalget. Vi har hatt et helt annet, og mer prinsipielt utgangspunkt, sier Bostad til Fritanke.no
Hun synes det er en avsporing hvis debatten begynner å dreie seg om rent praktiske ting som dette.
- Jeg synes debatten bør handle om det prinsipielle og verdimessige, at skolen skal være for alle og at vi har en historisk og kulturell forankring og behov for fornyelse. Vi bør unngå å kun grave oss ned i en konkret detaljdebatt om bordbønn og skolegudstjenester, mener Bostad.
- Er det taktiske årsaker som ligger bak uviljen til å kommentere mulige praktiske konsekvenser av utvalgets forslag?
- Ikke for min del, ihvertfall. Hvordan andre tenker har jeg ingen formening om, sier utvalgslederen.
Les mer om Bostad-utvalgets rapport
Fritanke.no - dette nyhetsnettstedet - fungerer i dag som et arkiv for over 4500 nyhetssaker, reportasjer, kommentarer og bakgrunnsartikler mm. produsert i perioden august 2006 - januar 2022.
