En tekst av den anti-religiøse forfatteren Arnulf Øverland har funnet sin vei inn i salmeboka. HEFs pressesjef Jens Brun-Pedersen er tvisynt.

Tekst: Even Gran
Publisert: 12.9.2008

Arnulf Øverland er mannen som skrev "Kristendommen, den tiende landeplage" og ble tiltalt for blasfemi i 1933. I foredraget beskrev han nattverden som "kannibalsk magi". Hele livet til forfatteren var preget av hans innbitte kamp mot kristendom og religion.

Øverland avsluttet foredraget sitt på følgende måte: "Den niende landeplage, som Gud sendte menneskene, var et tykt mørke. Det lå over Egypten i tre dager. Den tiende landeplage var et mørke, som bredte sig over hele Europa og Amerika, og det har varet i 1900 år. Og det kan være nok."

Inn i salmeboka
Til tross for dette har Den norske kirke bestemt seg for å inkludere Øverlands tekst "Snehvit som natten" i den nye versjonen av salmeboka.

- Vi regner med at noen vil være negativ til at vi bruker en tekst av en forfatter som Øverland, som markerte seg så sterkt mot kristendommen. Men Øverland lever høyt på vårt kristne univers, noe han gjerne innrømte selv, sier leder i salmebokutvalget Åge Håvik til Dagenmagazinet.

HEFs pressesjef Jens Brun-Pedersen er i utgangspunktet kritisk til at Øverland skal inn i salmeboka.

- Jeg må innrømme at jeg reagerer instinktivt imot kirkelige kretser når de utgir tekster av kjente ateister og kaller dem salmer. Dette har tidligere blitt gjort med tekster av Nordahl Grieg og Rudolf Nilsen også. Min første tanke er at dette viser en mangel på respekt for mennesker som i sin levetid ga klart uttrykk for en holdning som var sterkt kritisk til religioner, sier han.

Teksten får stå for seg selv

På den andre siden tenker pressesjefen at dette kanskje er en snever reaksjon.

- Det kan jo være at både Øverland, Nilsen og Grieg har skapt litterære tekster som også kan være oppbyggelige og verdifulle også for religiøse mennesker. Noen humanister setter også pris på "Eg ser" av Bjørn Eidsvåg, særlig hvis man sløyfer siste verset, humrer Brun-Pedersen.

- Hvordan ville du ha reagert hvis noe du selv har skrevet havner i en salmebok 40 år etter din død?

- Det hadde vært greit, så kunne mine etterkommere ha levd godt på rettighetspengene, smiler Brun-Pedersen.

Den siste strofen forandrer ingenting

Teksten til Øverland avsluttes med strofen "O Gud, er der en sorg på jord, som ikke og er din?" Brun-Pedersen synes ikke dette automatisk bør gjøre Øverland spiselig for de religiøse.

- Det er jo nokså naivt å tro at enhver kunstner som nevner en gud i en setning dermed automatisk kan tas til inntekt for religiøsitet, sier han.

Pressesjefen legger til at kristne er veldig flinke til å ta det meste til inntekt for sin tro og sin religiøsitet.

- Stadig er det noen som mener, også blant religionsvitere som benyttes flittig av massemedier, at det å tenne lys ved ulykkessteder eller gravlunder er uttrykk for religiøse handlinger. Denne typen forsøk på religiøs erobring av allmenne sorgutrykk er det viktig å være kritisk til, sier han.