Kristendomsmotstanderen Arnulf Øverland (1889-1968) er inkludert i siste utgave av Norsk salmebok.
Tvisynt om Øverland i salmeboka
#En tekst av den anti-religiøse forfatteren Arnulf Øverland har funnet sin vei inn i salmeboka. HEFs pressesjef Jens Brun-Pedersen er tvisynt.
Tekst...
En tekst av den anti-religiøse forfatteren Arnulf Øverland har funnet sin vei inn i salmeboka. HEFs pressesjef Jens Brun-Pedersen er tvisynt.
Tekst: Even Gran
Publisert: 12.9.2008
Arnulf Øverland er mannen som skrev "Kristendommen, den tiende landeplage" og ble tiltalt for blasfemi i 1933. I foredraget beskrev han nattverden som "kannibalsk magi". Hele livet til forfatteren var preget av hans innbitte kamp mot kristendom og religion.
Øverland avsluttet foredraget sitt på følgende måte: "Den niende landeplage, som Gud sendte menneskene, var et tykt mørke. Det lå over Egypten i tre dager. Den tiende landeplage var et mørke, som bredte sig over hele Europa og Amerika, og det har varet i 1900 år. Og det kan være nok."
Inn i salmeboka
Til tross for dette har Den norske kirke bestemt seg for å inkludere Øverlands tekst "Snehvit som natten" i den nye versjonen av salmeboka.
- Vi regner med at noen vil være negativ til at vi bruker en tekst av en forfatter som Øverland, som markerte seg så sterkt mot kristendommen. Men Øverland lever høyt på vårt kristne univers, noe han gjerne innrømte selv, sier leder i salmebokutvalget Åge Håvik til Dagenmagazinet.
HEFs pressesjef Jens Brun-Pedersen er i utgangspunktet kritisk til at Øverland skal inn i salmeboka.
- Jeg må innrømme at jeg reagerer instinktivt imot kirkelige kretser når de utgir tekster av kjente ateister og kaller dem salmer. Dette har tidligere blitt gjort med tekster av Nordahl Grieg og Rudolf Nilsen også. Min første tanke er at dette viser en mangel på respekt for mennesker som i sin levetid ga klart uttrykk for en holdning som var sterkt kritisk til religioner, sier han.
Teksten får stå for seg selv
På den andre siden tenker pressesjefen at dette kanskje er en snever reaksjon.
- Det kan jo være at både Øverland, Nilsen og Grieg har skapt litterære tekster som også kan være oppbyggelige og verdifulle også for religiøse mennesker. Noen humanister setter også pris på "Eg ser" av Bjørn Eidsvåg, særlig hvis man sløyfer siste verset, humrer Brun-Pedersen.
- Hvordan ville du ha reagert hvis noe du selv har skrevet havner i en salmebok 40 år etter din død?
- Det hadde vært greit, så kunne mine etterkommere ha levd godt på rettighetspengene, smiler Brun-Pedersen.
Den siste strofen forandrer ingenting
Teksten til Øverland avsluttes med strofen "O Gud, er der en sorg på jord, som ikke og er din?" Brun-Pedersen synes ikke dette automatisk bør gjøre Øverland spiselig for de religiøse.
- Det er jo nokså naivt å tro at enhver kunstner som nevner en gud i en setning dermed automatisk kan tas til inntekt for religiøsitet, sier han.
Pressesjefen legger til at kristne er veldig flinke til å ta det meste til inntekt for sin tro og sin religiøsitet.
- Stadig er det noen som mener, også blant religionsvitere som benyttes flittig av massemedier, at det å tenne lys ved ulykkessteder eller gravlunder er uttrykk for religiøse handlinger. Denne typen forsøk på religiøs erobring av allmenne sorgutrykk er det viktig å være kritisk til, sier han.
En informasjonskapsel er en mekanisme der din nettleser kan ta vare på informasjon den får fra nettsider, for så å sende disse tilbake til nettsidene igjen senere. Dette gjøres automatisk uten at brukeren trenger å tenke på det.
Informasjonskapslene kan ha flere funksjoner, for eksempel å holde rede på innstillinger, hvilken bruker du er logget inn som, hva du har tilgang til, hjelp til å sørge for at du får tilsendt riktig innhold, sporing av annonsevisninger og annet.
Informasjonskapsler gjør det mulig å holde rede på slike innstillinger og annet over tid, slik at informasjonen er lettere tilgjengelig ved gjentatte besøk til nettstedet. Informasjonskapslene brukes også til midlertidig håndtering av brukerspesifikk informasjon når man besøker forskjellige deler av samme nettsted.
To eksempler fra de mange funkjsonene nettstedet bruker informasjonskapsler for å vedlikeholde: Én informasjonskapsel brukes for å huske innstilling for lydstyrke på videoavspilleren, en annen brukes for å huske om du har krysset vekk denne boksen med informasjon, slik at du ikke trenger å se den igjen neste gang du besøker dette nettstedet fra samme nettleser som du bruker nå.
Informasjonskapsler lagres automatisk av nettleseren din som små tekstfiler på din datamaskin. Du kan selv endre innstillinger for hvordan informasjonskapsler skal håndteres i din nettleser.
Informasjonskapsler kan leveres av alle typer innhold på nettstedet, både tekstsider, bilder og annet. Informasjonskapslene sendes kun tilbake til det nettstedet du fikk dem fra, ikke til andre nettsteder.
Mange nettsteder, dette inkludert, fungerer ikke som de skal dersom du ikke tillater bruk av informasjonskapsler.
Dette nettstedet lagrer informasjonskapsler for å håndtere tre nivåer av funksjonalitet:
Kritiske informasjonskapsler brukes til å holde rede på brukerinformasjon, tilgang, noen personlige innstillinger og annet. Uten disse fungerer ikke nettstedet som det skal.
Analyse-informasjonskapsler brukes for å holde rede på trafikk på nettstedet, hvilke deler av det som er mest populært, hvilke deler som brukes mest og annet. Deler av disse er tredjepart informasjonskapsler
levert av eksterne tjenesteleverandører. Informasjonskapsler for analytisk funksjon brukes for å forbedre nettstedet (som er under stadig utvikling), men disse er ikke kritiske for nettstedets funksjonalitet.
Annonse-informasjonskapsler brukes av interne og tredjeparts annonsesystemer for å holde oversikt over og spore visninger av annonser.
Det er lovpålagt krav om at denne informasjonen gjøres tilgjengelig for deg som bruker av nettsteder som benytter slike informasjonskapsler.
Teknisk info
Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster
en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.
Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.
Brukerinformasjon
Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen
vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.
Hvem lagrer vi data om?
Vanlige besøkende/lesere:
Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:
Noe teknisk informasjon som IP-adresse og nettleser lagres i webserveren sine logger. Denne tekniske informasjonen spares i 180 dager, og er nødvendig for at tjenesten skal fungere og for å ivareta sikkerheten.
Disse dataene utleveres aldri til hverken avisens ansatte eller tredjeparter.
Google Analytics teller sidevisninger for å opprettholde en besøksstatistikk. Denne informasjonen er anonymisert og kan ikke brukes for å spore deg.
Enkelte tredjepartstjenester som nedlastede skrifttyper og script kan logge din IP-adresse og annen informasjon på eksterne servere.
En informasjonskapsel settes for å identifisere deg som bruker mens du surfer på nettsidene. Denne slettes når du lukker nettleseren din, eller senest etter 360 minutter med inaktivitet.
Innloggede brukere og abonnenter:
Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:
Navn, adresse og annen kontaktinformasjon du selv oppgir i registreringsprosessen. Disse data er lagret frem til du sletter din brukerkonto.
Informasjon om abonnementet ditt, f.eks. når det ble kjøpt, hvordan det ble betalt, noen få sifre fra ditt kredittkort, abonnementets varighet og hvilket abonnement du har. Disse data lagres frem til brukerontoen slettes.
NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive
feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.
Dine rettigheter:
Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.
Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.
Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.
Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg,
samt lese mange gode tips til hvordan du kan tilpasse hvilke annonser som vises. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.
NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.
Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke,
slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.
Vi tar ditt personvern på alvor
Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.
Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.
