Stortinget og landets kommuner bevilger hvert år masse penger til statskirken. Det får alle tros- og livssynssamfunnene utenfor statskirken kompensasjon for. Blir man godkjent som tros- eller livssynssamfunn, får man utbetalt det samme pr. medlem som Den norske kirke får pr. medlem. I dag ligger den samlede offentlige støtten fra stat og kommuner på ca. 800 kroner pr. medlem.

Dette gjør det fristende å søke og få godkjent nye religioner. Fritanke.no skrev for eksempel i 2006 om ”Pi-ismens vennekrets” som tilber tallet Pi (3.14) og ser på dette som "den første universalkraft", eller "jordens første og mest robuste naturlov".

Vil la religion være en privatsak

Trossamfunnet ”Alt som er” er et annet trossamfunn som ikke har noen særlig lange tradisjoner å bygge på. De ble dannet i 1994 og har søkt offentlig støtte siden 2008. Trosgrunnlaget deres er ganske enkelt "alt som er" – verken mer eller mindre. Trossamfunnet mener at "alt som er", er uhyre komplekst og omfattende, og at det i hovedsak består uavhengig av hva folk tror. Et hovedpoeng er å motsette seg alle forsøk på å diktere rammene for andres tro. Derfor får medlemmene tilbakebetalt støtten som trossamfunnet får fra det offentlige.

– Alle har sin egen subjektive oppfatning av hva som egentlig ”er”. For oss er det viktig at troen på hva som er defineres av den troende selv og at ingen kan diktere rammene for andres tro. Formålet med trossamfunnet er økt trosfrihet og mer samvittighetsfrihet i forhold til egen individuell tro, heter det på Facebook-siden til "Alt som er".

På trossamfunnets nettside på http://altsomer.no/ finner vi i skrivende stund ingenting om trosgrunnlaget. Her finner vi bare en mulighet til å melde seg inn, og en lovnad om at hvis du gjør det, så får du utbetalt 500 kroner årlig. Årsaken til dette er at trossamfunnet mener at støtten bør komme de troende tilgode og bidra til egen kontemplasjon, samt økt bevissthet om alt som er, heter det på Facebook-siden.

"Alt som er" mener det er en begrensning av tros- og samvittighetsfriheten at skattebetalerne tvinges til å betale for Den norske kirke og andre tros- og livssynsorganisasjoner. De er sterke motstandere av statskirkeordningen og mener dagens støttemodell tilslører at den gjennomsnittlige skattebetaler tvinges til å betale omkring 1500 kroner til kirken hvert år.

– Ingen bør være forpliktet til å betale for en tro man ikke deler, konstaterer de på Facebook-siden sin.

Et religiøst forhold til alt som er

Forstander i "Alt som er", Øyvind Aarvik Solberg, sier til Fritanke.no at trossamfunnet står i motsetning til andre trossamfunn som beviselig tror på ting som ikke finnes. Slik må det jo være, mener han, ettersom det er så sterk motstrid mellom forskjellige trosretninger. Da må jo noen ta feil.

– Pengene kommer de troende til gode uten fordyrende mellomledd og bortkastet administrasjon.

– Jeg har et religiøst forhold til alt som er. Noe av formålet med trossamfunnet er at medlemmene skal få hjelp til egen livstolkning gjennom å skjønne mer og tro mer treffsikkert. Når medlemmene får betaling, kan dette bidra til økt bevissthet om alt som er. Pengene kommer de troende til gode uten fordyrende mellomledd og bortkastet administrasjon, sier Solberg.

Han understreker at virksomheten ikke er konsentrert om tilbakebetaling av offentlig støtte, men om å drive religiøs, oppbyggelig virksomhet med utveksling av ideer og trossynspunkter, både gjennom interne elektroniske meningsutvekslinger og ordinære møter.

– Pengene er ment å være et bidrag til medlemmenes utvikling av egen tro og livstolkning, understreker han.

Fikk lyst til å teste systemet

I et intervju med Gatevisa fra 1995 (nr. 3/95) får vi en litt annen historie. Her uttaler Solberg at "Alt som er" ble dannet for å teste systemet og for å slippe verneplikt. Utgangspunktet ser ifølge intervjuet ut til å være et mislykket forsøk fra Hedningsamfunnet om å få registrert et parodisk trossamfunn rundt troen på "den store Buhu" tidlig på 90-tallet. Før dette fungerte Solberg som advokat for hedningene da de tidlig på 80-tallet gjorde et mislykket forsøk på å bli registrert som livssynssamfunn.

Solberg sier til Gateavisa at han visste hva som skulle til for å registrere en religion, men at det ikke ble noe av før han oppdaget at de som er forstandere i registrerte trossamfunn er fritatt for verneplikt.

– Da fikk jeg lyst til å teste systemet. Systemet med verneplikt fører til at mange settes i fengsel fordi de ikke tror på militæret, de blir straffet som tankeforbrytere. Det er ikke samvittighetsfrihet på dette området. Men en metode er altså å lage sin egen religion og bli forstander. Da blir man automatisk fritatt for verneplikt og det kan ikke hindres uten en lovendring. Myndighetene kan selvfølgelig ikke nekte å registrere et trossamfunn fordi man stiller spørsmålstegn ved troen samfunnet baserer seg på. Alle vernepliktige kan altså skaffe seg samvittighetsfrihet; frihet til ikke å gjøre militærtjeneste/siviltjeneste, sa Solberg til Gateavisa i 1995.

Store deler av intervjuet handler ellers om hvordan man skal gå fram for å slippe verneplikt gjennom å bli forstander i sin egen religion.

– Det har skjedd en stor utvikling i trossamfunnet siden 1995. Det viktigste er å drive religiøs, oppbyggelig virksomhet.

Testperioden er over

I dag sier Solberg at testperioden stort sett er over. En av de tingene han testet på 90-tallet var hvor mange som skal til for å stifte trossamfunn.

– Loven sier at man har rett til å stifte et trossamfunn "åleine eller samen med andre". Men Justisdepartementet fant ut at selv om det står "åleine" i loven, så blir det ikke et samfunn før det er minst to personer, forteller han.

Solberg understreker det har skjedd en stor utvikling i trossamfunnet siden 1995. Samtidig har også gjenstanden for troen - alt som er - gjennomgått enorme forandringer.

– Jeg vil understreke at det viktigste for oss er å drive religiøs, oppbyggelig virksomhet med utveksling av ideer og trosynspunkter, sier han.

Ikke meningen å tjene penger

Solberg forteller videre at ”Alt som er” er i vekst. Medlemstallet har steget fra 98 i 2010 til rundt 120 nå i 2011. Det betyr utbetalinger fra det offentlige på over 90.000 kroner.

– Ja, det begynner jo å bli noe dette. Alle medlemmer skal selvsagt få 500 kroner inn på kontoene sine etter hvert, lover Solberg.

– Den samlede offentlige støtten pr. medlem er rundt 300 kroner høyere enn de 500 kronene dere betaler ut. Hvor blir det av overskuddet?

– Det er ikke meningen å tjene penger på dette. Som andre trossamfunn har vi utgifter. Alt arbeid er frivilling uten betaling. Dette medfører at vi kan holde kostnadene nede og dermed ha et overskudd som kommer medlemmene til gode, sier han.

– Det er viktig for dere at man ikke skal betale for en tro man ikke deler. Likevel er det jo slik at statskirken får sine penger uansett, mens det som går til dere og de andre tros- og livssynsorganisasjonene kommer i tillegg. Dermed fører eksistensen av trossamfunnet "Alt som er" til at skattebetalerne faktisk må betale mer til tro/livssyn enn de egentlig hadde trengt. Hva tenker du om det?

– Du har et poeng der. Men det kan også bidra til at folk får større forståelse av hva som foregår og kanskje at de ser med mer kritiske øyne på den offentlige finansieringen av tros- og livssynssamfunn, inkludert støtten til statskirken og Human-Etisk Forbund, sier han.

Oversikt over statlig støtte til tros- og livssynsamfunn i Oslo/Akershus 2010
Registrerte medlemmer i tros-og livssynsamfunn, nasjonalt, pr. oktober 2011