Den som ankommer flyplassen på Bali blir møtt av tradisjonell balinesisk gamelanmusikk, templer og eksotiske statuer. Mange av de ansatte på flyplassen har tradisjonelle kostymer. Balineserne sørger for at den som kommer til Bali ikke skal være tvil om at man har ankommet en øy med en helt særegen kultur.

På Bali tar religion og tradisjoner ekstremt stor plass i innbyggernes liv. Det har blitt anslått at mange bruker 30-50 prosent av inntektene sine på religiøse seremonier. Turisttilstrømming og økt innflytting av muslimer fra andre deler av Indonesia ser ut til å ha forsterket balinesernes opptatthet av egen kultur og religion og gjort dem enda mer påpasselige med å ivareta sin egenart.

Forpliktet til seremonideltagelse

- Balinesere er redde for modernisering, sier professor I Wayan Pastika ved Udayana University i Denpasar. Han forklarer hvordan organiseringen av det balinesiske samfunnet gjør at kulturen konserveres. Det tradisjonelle landsbysystemet har en komplisert oppbygging, med flere nivåer av nabolagskomiteer. Alle balinesere må være med i slike grupper og er forpliktet til å delta i seremonier og dugnadsarbeid.

- Man kan egentlig ikke velge hvorvidt man vil være med i dette systemet. Den som ikke bidrar blir sosialt utstøtt. Selv om man har flyttet bort fra landsbyen, forventes det at man møter opp og bidrar under viktige seremonier og tilstelninger. Forsømmer man forpliktelsene sine vanker sanksjoner i form av bøter og innkalling til samtale med landsbyoverhodet. Men det verste for en balineser er frykten for at ingen vil bidra i kremasjonsseremonien når man dør, sier Pastika.

Han forteller at han fikk tillatelse til å bidra med økonomiske midler i stedet for personlig oppmøte da han studerte i Australia og var borte fra landsbyen i fem år. Men noen av nabolagsgruppene godtar kun direkte deltagelse i forberedelse av seremonier og andre felleskapsprosjekter.

Nå er Pastika selv blitt landsbyoverhode med ansvar for juridiske avgjørelser. Han er med på å lage regler og ta bestemmelser i forhold til saker som angår innbyggerne i landsbyen. Det kan være alt fra å avgjøre tvister angående landrettigheter ettersom de fleste eiendommene tilhører landsbyen, til å godkjenne ekteskapsinngåelser og andre familiesaker.

- Jeg hadde en drøm om å få til forandring da jeg tok på meg denne jobben, men det fungerer ikke. Jeg opplever at folk er redde for forandring, og det er frustrerende, sier Pastika, som ser på seg selv som en liberal balineser. Han har gjennomført endringer i sin egen kjernefamilie, men altså ikke lykkes med det i forhold til storfamilien eller landsbyen. Pastika mener at balinesere bruker for mye tid og ressurser på seremonier. Han ser det som et hinder for utvikling når fattige familier bruker opptil halvparten av inntektene sine på seremonier.

- Folk selger land for å holde seremonier. De menneskelige ressursene må utvikles hvis man skal henge med i den moderne tiden. Folk må investere i seg selv i form av utdanning. Det å legge så store ressurser inn i seremonier er til hinder for utvikling. Religionspraktiseringen bør forenkles. Nå er det altfor mange ressurskrevende seremonier, mener Pastika, som etterlyser mer innhold og filosofi i religionen. Selv vil han forbedre karmaen sin ved å hjelpe andre og mener at det er viktigere enn seremonier:

- Broren min tar seg av familieseremoniene, og jeg tar meg av våre gamle foreldre, sier Pastika.

Kvinneidealet hindrer likestilling

Den norske antropologi- og indonesiskstudenten Clea Johnsen, kjenner godt til kulturen etter mange lange opphold på øya. Hun er opptatt av kvinnenes situasjon.

- Noen balinesere føler at det er besværlig å leve i sin egen kultur, men konvensjonene gjør at de velger ikke å gjøre noe med det, sier Johnsen. Det følger omfattende forpliktelser med det å være en balinesisk kvinne. Det er først og fremst kvinnenes ansvar å forberede ofringene til seremoniene og de daglige ritualene. De må ofte jobbe hele natten i forkant av viktige seremonier for å lage ofringer.

- Når selvoppofrelse er et kvinneideal er det et stort hinder for likestilling, mener Johnsen. Månedene mars og april er spesielt travle seremonimåneder, med feiringen av balinesisk nyttår og flere andre store seremonier. Det er et mylder av seremonier og riter, og man bruker tre forskjellige kalendere for å holde styr på datoene. Det er spesielle seremonier rundt fullmåne, når tempelet har årsdag, risinnhøstingen, kremasjoner eller de tolv andre store overgangsritualene for hver enkelt person. Ett av disse overgangsritualene er tannfilingsseremonien, som med symbolsk nedfiling av spisse tenner skal forhindre dyriske, demoniske tendenser. I tillegg til årlige, månedlige og ukentlige seremonier, settes det fram ofringer minst en gang om dagen på bestemte tidspunkt. En offerkurv kan inneholde blomster, ris, røkelse, sukker, krydder, en sigarett eller en kjeks, eller til og med penger. Tanken er at gudene liker det samme som oss mennesker.

- Det må nevnes at balineserne er pragmatiske i religionsutøvelsen sin. Nå fås det kjøpt ferdiglagede offerkurver for travle familier. Pragmatiske løsninger er nødvendige for at kulturen skal overleve sier Johnsen.

Harmoni for enhver pris

- Balinesernes vennlighet har sammenheng med idealet om harmoni, forteller Frode Lieungh. Han er amanuensis ved Høgskolen i Telemark og ansvarlig for faget «tverrkulturell kommunikasjon» på Bali, hvor han underviser norske studenter for Gateway College.

- Besøkende på Bali møter en alltid smilende og vennlig befolkning. Men redsel for hva som kan skje dersom de ikke oppfyller forpliktelsene sine preger balineserne, sier Lieungh.

Etter fem år på øya er han blitt godt kjent med kulturen på øya og har gjort mange erfaringer i møtet med balinesere.

- Når en ulykke skjer, er det en årsak til det. Det betyr at man har gjort noe galt. Balinesere forklarer aldri hendelser med tilfeldigheter, sier Lieungh. Han forteller at kona til en balinesisk bekjent drømte at bestefaren som hadde vært død i flere år, frøs. Ekteparet bestemte seg for å kjøpe en trøye til bestefaren og ofre den ved neste store seremoni. De tok rett og slett ikke sjansen på hva som kunne skje dersom de ikke gjorde noe med at bestefar frøs.

Det at frykt preger balineserne er det flere som har påpekt. Den norske antropologen Unni Wikan skriver i sin bok Managing Turbulent Hearts om balinesere som for enhver pris prøver å opprettholde et harmonisk og smilende ytre. Sinne eller konflikt skal ikke uttrykkes, for i kjølvannet av sterke følelser kan det følge mye negativt, som kaos og sykdom. Det gjelder å lære å kontrollere seg selv. Redselen for at guder og ånder skal bli sinte eller for at noen kan påføre skade gjennom svart magi er utbredt blant balineserne.

Må ha lovlig religiøs identitet

Er det religionsfrihet når man kan velge religion, men ikke å være ikke-religiøs? Den indonesiske staten godkjenner kun seks religioner, og innbyggerne må bekjenne seg til en av disse religionene for å få IDkort. Enkelte har hevdet at balineserne begynte å se på seg selv som hinduer først da de ble tvunget til å definere seg ut fra myndighetenes krav om å tilhøre en av de seks godkjente monoteistiske religionene rundt midten av forrige århundre. Folk som ikke ser på seg selv som religiøse sier at de er «ID-muslim» eller «ID-hindu», fordi man uansett er tvunget til å definere seg i forhold til en av de statsgodkjente religionene.

Ifølge internasjonale FN-rapporter blir ateister og personer som bekjenner seg til minoritetsreligioner statlig diskriminert. Først og fremst gjelder dette i forhold til utstedelse av ID-dokumentene som er nødvendige for registrering av ekteskapsinngåelser og fødsler, men det skjer også gjennom at myndighetene unnlater å beskytte minoriteter mot trakassering.

Det er altså ikke noe som heter å være ikke-religiøs blant balineserne.

- Balinesere er religiøse av fødsel og ikke av valg. Vi tror på gud fordi vi vil at andre skal tro at vi tror på gud. Det er først og fremst en konvensjon, mener Pastika.

- Vi har religionsfrihet, vi har i hvert fall mulighet til å skifte religion. Det er flere som har gått over til kristendommen av pragmatiske grunner, fordi det i kristendommen nesten ikke er seremonier, sier Pastika.

Det som fantes av ateister er nærmest blitt utryddet på Bali. På første del av 1960-tallet drev religiøse tradisjonalister heksejakt på intellektuelle og «gudløse kommunister». Av en befolkning på to millioner ble opptil 100.000 reformvennlige balinesere drept inntil myndighetene til slutt klarte å sette en stopper for volden.

Muslimsk innvandring truer
Indonesia er verdens største muslimske land, og midt i øygruppen ligger altså Bali som en hinduistisk enklave. Blir Bali dermed sett på som en misjonsmark av indonesiske myndigheter? Det ser heller ut til at myndighetene er stolte av den hinduistiske øya. Indonesiske myndigheter har valgt å satse på Bali som et turistmål og får kjærkomne inntekter fra turismen.

Det er forståelse for at religionen og kulturen på Bali er en viktig grunn til at turistene kommer og at den dermed må bevares.

Men forholdet mellom de muslimske javanerene og balineserne forverret seg kraftig etter bombene i oktober i 2002. Mer enn 200 mennesker døde da muslimske terrorister bombet en nattklubb i Kuta. Mistilliten overfor muslimer økte, og turistnæringen led. I 2005 kom et nytt angrep hvor rundt 20 personer mistet livet. Balineserne er opprørte og rasende over at muslimene har skadet øya deres. Turismen har fått en tilbakegang etter angrepene og balinesernes holdning til muslimer er blitt ytterligere forverret.

Professor Pastika påpeker at det ikke er de balinesiske muslimene som er problemet.

- Vi har hatt muslimske minoriteter på Bali i flere hundre år og det har aldri vært noe problem. Det er mange likheter mellom oss, og det forekommer inngifte på tvers av religionene. Det er den nye trenden med innflytelse fra ekstreme muslimer i Midtøsten som bekymrer oss, sier Pastika, som likevel mener at man snart må vurdere å begrense tilflyttingen fra Java fordi Bali står i fare for å bli for tett befolket.

- Hvis ikke strømmen av innflyttere begrenses vil det snart ikke bli noe igjen av det som folk liker med Bali.

Balinesernes skepsis til de muslimske javaneserne er hovedgrunnen til at de ikke ønsker broforbindelse mellom Bali og Java. På det korte stredet mellom de to øyene går fergene i skytteltrafikk, men balineserne har altså motsatt seg brobygging.

Mistillit mellom innflyttede javanesere og innfødte balinesere gir seg utslag i forestillinger om den andre gruppen. Javaneserne mener at balineserne er late, at de jobber lite og at de hovedsaklig driver med seremonier. Balinesere ser på javanesere som kriminelle og gir dem gjerne skylden for alt som ikke er bra på øya.

Balineserne må ganske ofte ta fri fra jobb på grunn av alle seremoniene. Det forventes at utflyttede balinesere drar hjem til landsbyen når det er viktige seremonier. Derfor er innflyttede muslimske javanesere blitt en mer stabil arbeidskraft ettersom de i mye mindre grad må ta fri fra jobb for å delta i seremonier.

Balineserne er rikere enn de muslimske javanerene både på grunn av turismen og fordi de eier land. Det er vanlig at balinesere som eier fiskebåter leier inn javanesere til å drive fisket. Javaneserne har rykte for å være mer hardtarbeidende, og de tar gjerne på seg arbeid som balineser ikke vil gjøre selv, som eksempelvis å selge bakso (kjøttsuppe) fra små kjerrer som de triller rundt. Det er et ordtak som sier at «balinesere selger land og kjøper bakso, mens javanesere selger bakso og kjøper land».

- Balinesere ser på seg selv som unike, i en særstilling. Det faktum at de er bedre stilt enn muslimene blir tolket som at de er begunstiget av gudene, og at de har lykkes i å skape harmoni, sier Lieungh.

Turisme ødelegger kultur?

Det balinesiske samfunnet har blitt analysert og studert av utallige antropologer og forskere det siste hundreåret. Det finnes kanskje ikke noen kultur som er mer gjennomanalysert. Sammen med tilstrømningen av turister har dette gjort at balineserne har vært nødt til å forklare og artikulere kulturen sin. Gjennom møtet med omverden har altså balineserne blitt mer bevisst sin egen kultur. Flere sosialantropologer hevder derfor at balinesisk kultur står sterkt på grunn av turismen og ikke på tross av turismen.

For femti år siden var det kun tre turisthoteller på Bali. Disse var usjarmerende statlige betongkonstruksjoner. Etter hvert ble det klart at turistene foretrakk å bo i bungalower med tradisjonelle stråtak, treutskjæringer og utendørsbad for å oppleve følelsen av det autentisk balinesiske. Slik utviklet det seg en egen balinesisk turistarkitektur, med åpne paviljonger, frodige hager og bruk av organiske materialer. I dag er det regler for at husene på Bali skal bygges med respekt for lokal byggeskikk. For eksempel så skal ingen hus være høyere enn en kokosnøttpalme.

Turismen på Bali er et dilemma for indonesiske myndigheter. På den ene siden bringer de velkommen valuta og inntjening til landet, for gjennom skattelegging bidrar turistnæringen på Bali til hele landets økonomi. På den andre siden representerer de vestlige turistene det negative med det moderne livet, med lettkledde mennesker og promiskuøs oppførsel.

Da indonesiske myndigheter for et par år siden ville innføre den såkalte anti-pornografiloven, som blant annet innebar at bikini på stranden ville blir forbudt, protesterte ikke bare balinesere i turistindustrien. Den balinesiske guvernøren sendte inn en protest, og det var demonstrasjoner mot loven også andre steder i landet. Den nye loven ville også ramme enkelte av de tradisjonelle balinesiske danseformene. Etter mange protester fikk turiststedene på Bali unntak for loven.

"Den magiske øya"

Helt siden 1930-tallet har kunstnere og antropologer som Margaret Mead og Walter Spies fremstilt Bali som «den magiske øya». Bildet har holdt seg av Bali som et åndelig sted hvor menneskene lever i harmoni med hverandre og med naturen. Den milde og vennlige befolkningen og en fantastisk natur gjør Bali til det perfekte stedet for den som søker harmoni og fred i sinnet. I Ubud, som kan sies å være Balis åndelig senter, har mange vestlige New Age-orienterte mennesker slått seg ned for lengre eller kortere tid.

De går på yoga- og meditasjonskurs, eller de får tradisjonell balinesisk massasje når de ikke spiser på en av de organiske, vegetariske kafeene. De oppsøker guruer og medisinmenn og deltar i fullmånearrangement.

Folk på Bali er virkelig det vi kan kalle åndelig orienterte. Det er i hvert fall inntrykket av balineserne jeg møter. Samtaler med drosjesjåfører er en god kilde til informasjon overalt i verden.

- My heart is very expencive, sier sjåføren min på turen mellom Ubud og Jimbaran. Jeg antar at han mener at hjertet hans er dyrebart. Så følger betraktninger om meningen med livet og sammenhenger i universet jeg ikke hadde ventet fra en ung gutt med Heavy Metal-T-skjorte og ring i øret. Han forteller at han ber hver morgen i tempelet og at han passer nøye på hvem han omgås, fordi hjertet er det mest dyrebare vi har. Det gjelder å ikke bli påvirket av negative mennesker.

Jeg er heldig som får sitte på hos ham, sier han. Jeg er på en måte utvalgt, for han kjører kun mennesker som sender ut positiv energi.

Kort om Bali:

• Hinduistisk øy på størrelse med Akershus fylke.


• 3 millioner innbyggere.


• Over 90 prosent av befolkningen bekjenner seg til den balinesiske varianten av hindusimen.


• Bali tilhører Indonesia som med 88 prosent muslimer av 237 millioner inn byggere er Indonesia det landet i verden med fleste muslimer.


• Det er anslått at omkring halvparten av befolkningen på Bali jobber i næringer relatert til turisme.


• I 2002 bombet muslimske terrorister en nattklubb på Bali og 202 mennesker døde. I 2005 kom et nytt angrep hvor rundt 20 mistet livet. Turismen har fått en tilbakegang etter angrepene og balinesernes holdning til muslimer er blitt forverret.


• Bali har vært nederlandsk koloni og var militærdiktatur fram til 1998.

Også publisert i Fri tanke nr. 2-2009 (pdf)

html .fb_share_link { padding:2px 0 0 20px; height:16px; background:url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat top left; }Del på Facebook