Seremonisjef i HEF, Yngvild Kvaale, synes det er utidig at KrF og Venstre foreslår å utrede obligatorisk borgerlig vigsel.

Tekst: Even Gran
Publisert: 20.5.2008

Den nye felles ekteskapsloven til den rød-grønne regjeringen, der homofile og heterofile par likebehandles, ligger nå klar til vedtak i Stortinget. HEF har i lang tid støttet denne endringen. I sluttfasen har imidlertid KrF og Venstre kommet med et alternativt forslag.

De ønsker å finne ut om det kanskje er bedre å todele ekteskapsinngåelsen i en juridisk og en seremoniell del. Den juridiske gjøres av staten og blir felles for alle, mens ekteparet senere kan dra til et tros- eller livssynssamfunn for å få en velsignelse eller en annen type vigselsseremoni.

- For dårlig utredet
KrF mener den nye ekteskapsloven er alt for dårlig utredet til å bli vedtatt nå før sommeren, og synes forslaget om en todeling av vigselsritualet bør vært verdt å se på.

- Det er viktig at dette blir belyst grundig før Stortinget tar en avgjørelse i saken, seier KrFs stortingsrepresentant May Helen Molvær Grimstad til NRK.

Venstres nestleder Trine Skei-Grande legger vekt på at en ekteskapsinngåelse har to sider, den juridiske og den seremonielle.

- Venstre ønsker å skille disse to tingene. En slik løsning vil innebære at Staten legger de juridiske rammene ved en borgelig vielse, mens det enkelte tros- og livssynssamfunn foretar velsignelse og/eller avholder egne ekteskapsseremonier for de som ønsker det, sier Skei Grande i en pressemelding.

Hun mener denne modellen er ryddig, rettferdig og skaper respekt for at tro også er knyttet til synet på ekteskapets rolle i samfunnet.

- Prøver å trenere

HEFs seremonisjef Yngvild Kvaale er ikke særlig begeistret for utspillet fra de to partiene.

- Det er vanskelig å oppfatte dette som noe annet enn en trenering av en svært viktig og nødvendig endring av ekteskapsloven. Jeg får inntrykk av at Venstre og KrF viker unna og prøver å unngå konfrontasjoner i synet på ekteskapet, sier Kvaale.

Mange religiøse trossamfunn har reagert på at homofile og heterofile par likestilles i den nye felles ekteskapsloven, noe de mener er sterkt i strid med religiøse påbud. Det er også en utbredt frykt for at trossamfunn kan bli tvunget til å vie homofile i strid med egen overbevisning, eller at enkelte prester skal vie "uten lov" fra overordnet trosmyndighet.

Kvaale understreker imidlertid at den nye ekteskapsloven ikke vil tvinge noen trossamfunn til å vie homofile mot sin vilje.

- Det åpnes for en vigselsrett, ingen vigselsplikt. Slik må det være av hensyn til trosfriheten, sier Kvaale.

Seremonisjefen legger til at hun ikke ser noe prinsipielt i veien for å ha en todeling slik Venstre og KrF ser for seg. Slik er det i enkelte andre land.

- Det har blitt sagt gjennom hele prosessen at dette er et forslag som kan vurderes etter at den nye ekteskapsloven er vedtatt. Men først må den altså vedtas. Nå er det aller viktigst å ivareta det menneskerettslige perspektivet om likhet for loven for homo- og heterofile par og deres barn, sier Kvaale.

- Ikke hensiktsmessig i gifte seg to steder

Barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt (Ap) synes ikke Venstre og KrF kommer med noe godt forslag.

- Vi ser ikke på dette som hensiktsmessig. Mange vil føle det er tungvint å gifte seg i tinghuset før man gifter seg i kirken, sier Huitfeldt til NRK.