Human-Etisk Forbund vokser fortsatt. I 2007 passerte forbundet 72 000 medlemmer. - Det er gledelig, men vi må ikke være fornøyde før en langt større andel av landets ikke-troende melder seg inn, sier generalsekretær Kristin Mile.

Tekst: Kirsti Bergh
Publisert: 8.1.2008

På tross av - eller kanskje nettopp på grunn av - religionenes tilbakekomst, vokser Human-Etisk Forbund fortsatt. Nær 3900 personer meldte seg inn i Human-Etisk Forbund i løpet av 2007, og med fratrekk for døde og utmeldte, ga det en medlemsvekst på 2500, eller 3,4 prosent.

HEF har alltid opplevd årviss medlemsøkning. Bare ett år på sekstitallet har Human-Etisk Forbund hatt nedgang i antall medlemmer. Og etter et bunnivå i medlemsøkningen på begynnelsen av 2000-tallet, har medlemsveksten også økt år for år. Tilsvarende netto årlig medlemsøkning som nå, må man tilbake til 1996 for å finne.

Det er i byene og det sentrale Østlandsområdet tettheten av medlemmer er størst, med Oslo og Akershus fylkeslag på henholdsvis 15 000 og 10 000 medlemmer, men det er i de mindre fylkeslagene veksten gir størst prosentutslag. Blant annet opplevde både Vest-Agder, Aust-Agder, Vestfold og Buskerud i 2007 en vekst på over fem prosent, med Vest-Agder på topp med 5,9 %.

At Statistisk sentralbyrå opererer med et høyere antall skyldes at de også regner med de omkring 7000 støtteberettigede barn av medlemmer HEF har registrert.
- Potensialet er stort
Generalsekretær i HEF, Kristin Mile noterer seg tallene, men er opptatt av at forbundet ikke må hvile på laubærene.

- Dette er en oppmuntring både for tillitsvalgte og ansatte. Men vi har hele tiden visst at potensialet er stort. Derfor må vi ikke bli fornøyde før en langt større andel av landets ikke-troende melder seg inn hos oss. Det er mye arbeid igjen før vi kan si at vi har full livssynslikestilling i Norge. For å lykkes med å få bort statsreligionen trenger vi støtte. Siden "kjøttvekta" kan se ut til å bety mer enn prinsipper for våre politikere, er et høyt medlemstall viktig i seg selv - enten vi liker det eller ikke.

Medlemsvekst betyr bedre økonomi for HEF, som i tillegg til medlemskontingenten får offentlig støtte pr medlem.

- Bedre økonomi betyr igjen at vi kan nå ut med større tyngde og forhåpentligvis også med enda større dyktighet. Vi må sørge for at medgang ikke medfører at vi blir tannløse og sedate. Vi bør fortsatt delta i dialog, men ikke unnlate å drive med religionskritikk, understreker Mile.

- Hvorfor vokser HEF fortsatt, tror du?

- Vi liker jo å tro at fornuft og rasjonalitet stadig er på frammarsj. At vi verner om religionsfriheten samtidig som vi arbeider mot at visse religiøse interesser skal ha særfordeler i det norske samfunnet, er noe stadig flere ser viktigheten og riktigheten av, sier Mile.

- Vi skal heller ikke undervurdere at det betyr noe at vi har vunnet fram i menneskerettighetsmiljøer både i FN og i Europarådet - ikke minst i KRL-saken. Og det at vi har fått den profilerte og respekterte Åse Kleveland som styreleder har sikkert hjulpet oss. Noen synes kanskje vi er for ansvarlige, men trolig er seriøsitet det som gir oss innflytelse og tyngde i det lange løpet.

Sekulariseringen har kommet til Sørlandet

Fylkeslaget med størst økning er Vest-Agder, hvor den prosentvise veksten er på nær seks prosent. Riktignok er Vest-Agder et lite fylkeslag, slik at det i rene tall ikke innebærer mer enn 156 innmeldinger, men fylkesleder Olav Henriksbø i Vest-Agder mottar budskapet med

- Det er gledelig at vi vokser her nede også, sier han.

Henriksbø tror veksten både i Vest-Agder og Aust-Agder blant annet kan skyldes at man nå ser sekulariseringsprosessene som har pågått i resten av landet nå også er i ferd med å nå Sørlandet.

- Både Vest- og Aust-Agder - som også opplever vekst - har vært veldig kristendomspreget og av onde tunger blitt kalt Bibelbeltet. Fortsatt er det slik at Krf har omkring 20 % oppslutning ved valg på fylkes- og lokalplan, og det reflekterer at kristendommen står sterkt. Samtidig som det medfører at det blir tydeligere skillelinjer livssynsmessig, mener Henriksbø.

Folk er enten aktive i menighetsliv eller så står de utenfor.

- Jeg tror det er et økende behov for å finne en livssynsmening utenfor menighetene.

Skarpe og tydelige motsetninger
Henriksbø ser ikke bort i fra at debattene omkring Den norske kirkes homofilisyn, den konservative biskopen i Agder og oppropet mot felles ekteskapslov også har bidratt.

- Det har vært mye debatt om dette i lokalpressen med skarpe motsetninger, og det tror jeg er med på å tvinge folk til å ta standpunkt, reflekterer han.

- Ser vi begynnelsen på en enda større sekulariseringsbølge på Sørlandet?

- Vi kan jo håpe. Jeg tror kristendommen har sittet hardere i som maktfaktor her på Sørlandet, men at vi nå etter hvert får mindre lukkede miljø, ikke minst som en følge av at næringslivet går så bra og det i tillegg medfører en del tilflytting av folk utenfra.

Samtidig er det økt oppslutning om HEFs seremonier - særlig konfirmasjon og gravferd - også på Sørlandet. Og det er ikke lenger bare medlemmer som benytter seg av seremonitilbudet.

- Jeg tror skepsisen mot HEF har vært større blant sørlendinger, men nå som HEFs legitimitet i samfunnet er økt, framstår det ikke lenger som så farlig å ta steget og melde seg ut av kirka og inn i HEF, sier Henriksbø.