Kristen formålsparagraf, overvekt av kristendom og praktiske problemer med delvis fritak er blant årsakene til at Menneskerettighetsdomstolen har gitt saksøkerforeldrene medhold i at nei til fullt fritak fra KRL-faget er et menneskerettighetsbrudd.

Tekst: Kirsti Bergh
Publisert: 29.6.2007

Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD) har gitt saksøkerforeldrene og Human-Etisk Forbund medhold i at det er et brudd på Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen å nekte fullt fritak fra KRL-faget.

Dommen fra EMD, som er avgitt med 9 mot 8 stemmer, kritiserer den kvantitative og kvalitative overvekten av kristendom, samt vanskelighetene med å praktisere den delvise fritaksretten.

Retten påpeker i sin dom at det faktum at kristendommen ble sterkere vektlagt i faget ikke i seg selv utgjorde et brudd på artikkel 2 i protokoll nr 1. Med bakgrunn i kristendommens plass i norsk tradisjon og historie måtte dette sees som innenfor statens "skjønnsmargin" i utformingen av faget, mener retten.

Men retten fremhever at den klare overvekten av kristendom, særlig gjennom vektlegging av den kristne formålsparagrafen, i tillegg til beskrivelsene av KRL i lover og andre tekster i rammeverket om faget, er problematisk og indikerer at forskjellene mellom undervisningen i kristendom og de andre religionene og livssynene ikke bare er kvantitativ, men også kvalitativ.

Sett i lys av disse ulikhetene synes ikke retten det er tydelig hvordan det gode formålet med KRL-faget, nemlig å fremme forståelse, respekt og dialog mellom elever med forskjellig livssyn, skulle kunne oppnås i tråd med intensjonene.

Kjøper ikke delvis fritaksrett
Retten har deretter vurdert om den delvise fritaksretten var tilstrekkelig til å motvirke den ubalansen den fant i faget.

Her trekker retten fram hvordan de praktiske omstendighetene rundt den delvise fritaksretten nødvendigvis må skape problemer for foreldrene. Blant annet i forhold til å måtte utlevere eget livssyn overfor skolen, noe retten mener tilhører de mest intime aspekt av privatlivet. Retten påpeker også problemene foreldrene stilles overfor når det gjelder å skulle holde seg stadig informert om undervisningen for å kunne vite hva som er i strid med deres overbevisning.

Retten er også av den oppfatning at det skillet som er satt i undervisningen, mellom deltagende aktivitet og tilstedeværende observasjon - for eksempel i forhold til salmesang, gudstjenester og skolespill - ikke bare er vanskelig å gjennomføre i praksis. Retten mener også det vil medvirke til å underminere retten til delvis fritak. I tillegg vil foreldrene kunne oppfatte det vanskelig å be lærere ta den ekstra byrden det er å gjennomføre slik differensiert undervisning.

KRL-faget er ikke nøytralt

Dernest framhever retten at konfliktpotensialet i slike henvendelser også med sannsynlighet ville hindre foreldrene fra å gjøre slike henvendelser.

Det at foreldre kan sende barna sine i privatskole er heller ikke nok til at staten kan fravike sin plikt til å sikre pluralisme i statlige skoler åpne for alle.

Så til tross for de gode intensjonene med KRL-faget, mener retten at Norge ikke kan sies å ha tatt tilstrekkelig hensyn til at informasjon og kunnskap vil bli formidlet på en tilstrekkelig objektiv, kritisk og pluralistisk måte i henhold til formålet i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens artikkel 2 i protokoll nr 1.

Når EMD nå har konstatert brudd på konvensjonens artikkel 2 i protokoll nr 1, har den - i tråd med praksis - ikke gått inn på om KRL-faget bryter de andre bestemmelsene saksøkerne har påberopt seg. Det er nå fastslått at faget krenker EMK og dens protokoller. Hvor mange bestemmelser som er brutt, blir da litt irrelevant.

En stort mindretall, bestående blant annet av den norske og den danske dommeren, har levert dissens til dommen. De mener saken burde vært avvist, og viser i tillegg forståelse for mange av statens argumenter i saken.

Les hele dommen her.