Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Dette er Grunnlovens §2 slik den ble vedtatt i 1814. Siden den gang har den blitt barbert bakfra. Den siste setningen om jødene forsvant i 1851. Forbudet mot jesuitter og munkeordener ble fjernet i 1956. Nå forsvinner sannsynligvis oppdragerplikten også. Så gjenstår det å se om den første setningen ryker i samme slengen.

Dette er Grunnlovens §2 slik den ble vedtatt i 1814. Siden den gang har den blitt barbert bakfra. Den siste setningen om jødene forsvant i 1851. Forbudet mot jesuitter og munkeordener ble fjernet i 1956. Nå forsvinner sannsynligvis oppdragerplikten også. Så gjenstår det å se om den første setningen ryker i samme slengen.

Departementet vil fjerne oppdragerplikten

#Kultur- og kirkedepartementet (KKD) kommer til å foreslå overfor Stortinget at den såkalte "oppdragerplikten" i Grunnlovens §2 fjernes. Ifølge depart...

Publisert:

Sist oppdatert: 30.01.2007 kl 23:22

Kultur- og kirkedepartementet (KKD) kommer til å foreslå overfor Stortinget at den såkalte "oppdragerplikten" i Grunnlovens §2 fjernes. Ifølge departementet er kritikk fra internasjonale menneskerettighetsorganer medvirkende årsak.

Tekst: Even Gran
Publisert: 31.1.2007

Underdirektør i KKD, Torbjørn Backer Hjorthaug, forteller at den såkalte "oppdragerplikten" i Grunnlovens §2 vil bli foreslått fjernet når KKD legger fram sin innstilling om statskirkeordningen for Stortinget senere i år.

Grunnlovens §2 er kjerneparagrafen som grunnlovsfester statskirkeordningen i Norge. Per i dag lyder den: "Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage sine Børn i samme."

Oppdragerplikten er det som kommer fram paragrafens siste ledd. Det er denne setningen departementet nå vil foreslå å fjerne.

- Vi har fått såpass klare meldinger fra internasjonale menneskeretts-myndigheter om at dette er i strid med menneskerettighetene, at vi sannsynligvis vil legge fram forslag om å fjerne setningen. Det har også kommet entydige politiske signaler om dette, sier han.

Hjorthaug vil ikke kommetere hvilke andre religionsrelaterte grunnlovsbestemmelser departementet eventuelt kan komme til å foreslå fjernet.

- Når det gjelder andre og mer kontroversielle grunnlovsbestemmelser som krav om kirkemedlemskap for statsråder og Kongens bekjennelsesplikt, så kan jeg ikke si noe nå om hva departementet vil foreslå. Det er et politisk spørsmål som ikke er avklart ennå, understreker han.

Bred politisk enighet om fjerning
FNs menneserettighetskomité har to ganger, i 1993 og 1999, slått fast at den grunnlovsfestede oppdragerplikten er i strid med mennskerettighetene, nærmere bestemt FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, artikkel 18. Norske myndigheter har i hovedsak forsvart seg med at lovformuleringen er en historisk overlevning og at den ikke praktiseres.

Nå er det imidlertid bred politisk enighet om at oppdragerplikten er moden for skroting. Til og med det mindretallet i Gjønnes-utvalget som gikk inn for å bevare en grunnlovsfestet statskirke, gikk inn for å fjerne oppdragerplikten i §2.

- En ubetydelig forbedring

Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, er ikke overrasket over at oppdragerplikten blir foreslått fjernet.

- Det er bra, men det er jo rimelig opplagt at den må bort. Dette er en bestemmelse staten i lang tid har nedtonet betydningen av, i likhet med den kristne formålsparagrafen i skolen, sier hun.

Mile understreker at dette er en ubetydelig forbedring i forhold til helheten i statskirkeordningen.

- Dette er selvsagt ikke nok. Statskirkeordningen forandres ikke med dette. Det er bare et lite skritt som staten rett og slett ta, poengterer hun.