Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) sender denne uka et brev til Kultur- og kirkedepartementet (KKD). Her bes departementet redegjøre for den såkalte bekjennelsesplikten ved Det teologiske fakultet. - Praksisen kan være i strid med Diskrimineringsloven, sier jurist Helin Hartwig ved LDO.

Tekst: Even Gran
Publisert 8.1.2007

For å bli professor eller førsteamanuensis ved Det teologiske fakultet (TF) ved Universitetet i Oslo stilles det krav om at man må være medlem av statskirken. Det er Kirkeloven som krever dette. Hvis TF ønsker å tilsette noen som ikke er medlem av statskirken i en fast, vitenskapelig stilling, må staten innvilge dispensasjon.

Dette har skjedd to ganger det siste året, da fakultetet tilsatte en professor som tilhører den gresk-ortodokse kirken, og en professor som er katolikk.

Fakultetsdirektør ved TF, Dag Myhre-Nielsen, forteller at det ikke legges noen vekt på dette i selve innstillingsprosessen.

- Stort sett kjenner vi søkernes trostilhørighet fra før. Det går fram av deres arbeidserfaring og interesser. Men i de tilfellene der vi ikke er sikker om en potensiell kandidat er medlem av statskirken, spør vi selvsagt. Og hvis de ikke er medlem, må vi søke dispensasjon. Så enkelt er det, sier han.

- Blir en søker med statskirkemedlemskap foretrukket framfor en som ikke er medlem, hvis søkerne ellers er like?

- Det har jeg aldri opplevd, så det vil jeg helst ikke spekulere i, sier fakultetsdirektøren.

Sender brev - vurderer klagesak

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) blir overrasket når Fritanke.no ringer og forteller om praksisen med å kreve statskirkemedlemskap ved ansettelser på TF. Etter en intern rådslagning ringer de tilbake og forteller at de vil ta opp saken.

- Dette var nye opplysninger for oss. Vi ser at praksisen med bekjennelsesplikt er hjemlet i Kirkeloven, og vil sende et brev til Kultur- og kirkedepartementet for å få vurdert hvorvidt Kirkeloven er i strid med Diskrimineringsloven på dette punktet, sier jurist Helin Hartwig ved Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Diskrimineringsloven forbyr diskriminering på grunn av kjønn, etnisk tilhørighet, religion/livssyn eller seksuell legning med mer.

- Bekjennelsesplikten slik den er hjemlet i Kirkeloven er tankevekkende. Det er alt jeg kan si nå. Det er ikke sikkert konklusjonen på dette blir at noe er i strid med loven, men opplysningene er i utgangspunktet såpass tankevekkende at vi synes det er grunn til å undersøke, sier Hartwig.

Hun legger til at Diskrimineringsloven er relativt ny og uprøvd, og at det er viktig å få avklart en del grenseoppganger av denne typen.

Høyere krav til offentlige institusjoner
Likestillings- og diskrimineringsombudet har nylig kritisert Norsk luthersk misjonssamband for å bruke kjønn og seksuell legning som et kriterium ved ansettelser. Og selv om kravene til ikke-diskriminering skal være høye for private institusjoner av denne typen, synes Hartwig man bør kunne stille enda høyere krav til offentlige institusjoner som Teologisk fakultet.

- Det bør være et særskilt høyt krav mot diskriminering på et offentlig finansiert universitet, understreker hun.

- Hvordan vil LDO stille seg hvis det viser seg at bekjennelsesplikten bare er en papirbestemmelse som man nærmest automatisk får dispensasjon fra?

- Hvis bestemmelsen ikke praktiseres, bør man vurdere hvorvidt den skal fjernes også formelt. Hvis man kommer fram til at denne bekjennelsesplikten er i strid med Diskrimineringsloven er det jo ingen grunn til å beholde den bare fordi den ikke praktiseres, poengterer Hartwig.

Se kommentar fra dekanus ved Det teologiske fakultet, Trygve Wyller.