- Hvordan kan dere føre en slik hårreisende politikk? Dere er jo våre naboer? Det er Lasse Sirén fra den finske humanistunionen som spør. HEFs Bente Sandvig har nettopp fortalt om det norske KRL-faget, og humanister fra hele nord-Europa kan nesten ikke tro hva de hører.

Tekst og foto: Even Gran
Publisert 13.11.2006

I helga var det internasjonal humanistkonferanse i Stockholm med representanter fra hele Nord-Europa; Storbritannia, Nederland, Belgia, Tyskland, Polen, de baltiske landene, Russland og de nordiske landene.

Bente Sandvigs beretning om forholdene i Norge vakte allmenn bestyrtelse. Den samlede norske pakken med obligatorisk kristendomsfag i skolen, kristen formålsparagraf i skole og barnehage, grunnlovsfestet statsreligion og statskirke, var det få som kunne måle seg med.

- Det er ufattelig at Norge, som oppfattes som et forgangsland for menneskerettigheter og humanitær bistand, kan videreføre slike antikvariske ordninger, var omkvedet.

Tror KRL-faget blir endret
Norge er en stormakt på slike internasjonale humanistkonferanser. Human-Etisk Forbund er med sine nær 70.000 medlemmer verdens desidert største humanistorganisasjon. Den norske delegasjonen på konferansen i Stockholm var også den største, noe som igjen førte til at forholdene i Norge fikk mye oppmerksomhet.

Tidligere generalsekretær i HEF, Lars Gule understreket på seminaret som handlet om skolepolitikk, at KRL-faget trolig blir endret hvis HEFs syn vinner gjennom i menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg den 6. desember.

- Utdanningsminister Djupedal har som stortingsrepresentant kjempet trofast mot KRL-faget helt siden det ble dannet i 1997. Hvis vi vinner i Strasbourg får han det kruttet han trenger for å gjøre noe med saken, spådde Gule.

Hvordan kan norske humanister støtte intoleranse?

Norge er unik på mer enn en måte. HEF er også den eneste humanistorganisasjonen i verden som mottar generell driftsstøtte fra staten, og en av svært få som samarbeider systematisk med andre tros- og livssynsorganisasjoner (gjennom STL). Dette er kontroversielt blant utenlandske humanister.

Babu Gogineni fra India er en av de som er kritisk til HEFs linje på denne fronten. Gogineni sa at religion først og fremst bør bekjempes, og at HEF risikerer å bli bundet i sin religions- og samfunnskritikk når man mottar penger på denne måten.

- Hvordan kan HEF gå inn for en modell som gjør at staten overfører penger til ytterliggående religiøse samfunn? Det må de jo akseptere hvis de selv skal få penger. Dette er direkte statlig støtte til intoleranse og undertrykking. Hvordan kan norske humanister godta noe slikt? Og hvordan kan dere samarbeide med folk som kjemper mot alt det humanismen står for? Jeg skjønner det ikke, sa Babu Gogineni til Fritanke.no i en av kaffepausene.

Flere i den norske delegasjonen var uenige med Gogineni i dette:

- En sekulær stat er ikke det samme som et religionsfritt samfunn. Vi kan ikke ha noen ambisjoner om å utrydde religion. Det er fåfengt og heller ikke ønskelig. Et aktivt, pluralistisk organisasjonsliv både i og utenfor tros- og livssynssektoren er positivt for et samfunn og bør støttes. En sekulær stat er ikke det samme som en religionsfri stat. Sekularisme handler om at staten skal være nøytral og behandle den religiøse pluralismen på en rettferdig, ikke-partisk måte, var meldingen fra flere i den norske delegasjonen.

Andrzej Dominiczak fra Polen tok tak i dette i den avsluttende debatten på konferansen:

- Hvis du skal ha en stat som tar stilling til fordel for menneskerettighetene, som jeg antar at alle er enig i, så har man allerede tatt stilling mot mange typer religiøs praksis. Da blir det en illusjon å snakke om en "nøytral stat", slik nordmennene gjør, mente han.

Bør vi kjempe mot religiøse privatskoler?

En viktig prinsipiell diskusjon som ble diskutert på konferansen, var spørsmålet om hva humanister skal mene om private, religiøse skoler.

Da Lars Gule var generalsekretær i HEF var han svært tydelig på dette. Gule var også en sentral aktør i dette spørsmålet på konferansen.

- Foreldrenes rett til å velge hva som er best for sine barn, sikrer deres rett til å sende barna sine til religiøse skoler. Derfor kan ikke humanister være motstandere av retten til å opprette private, religiøse skoler, slo han fast.

Det var mange på konferansen som hadde tungt for å svelge dette. Flere mente at menneskerettighetenes barnekonvensjon burde kunne brukes til å sikre barn mot religiøs indoktrinering i lukkede religiøse privatskoler.

Dette ble imøtegått av flere fra den norske delegasjonen.

- Vi humanister bør gjøre så godt vi kan for å få fellesskolen sekulær og konfesjonsfri, slik at alle kan føle seg hjemme. Det er vi alle enige om. Problemet er bare hva vi skal gjøre med de foreldrene som likevel ikke ønsker en slik skole for sine barn. Skal vi nekte dem den retten de har ifølge menneskerettighetene? spurte Bente Sandvig i ett av sine innlegg på konferansens skoleseminar.

- Det vi humanister ser som "nøytralt", blir sett på som indoktrinering av andre. Synet på hva som er "nøytralt" er avhengig av hvilket livssyn man har. Her er det altså er ingen "felles grunn". Det kan ikke være andre enn foreldrene som kan bestemme dette, supplerte Lars Gule.

Dette provoserte Nahid Riazi fra Danmark.

- Vi bør ikke sende barn på hjernevaskerskoler. Det er overgrep. Samfunnet bør beskytte barn mot slike overgrep. Det handler om barnerettigheter. Ikke om voksnes religionsfrihet og foreldrerett, sa hun.

Som svar på dette sa Gule at samfunnet selvsagt må sette opp grenser for hva man kan tillate. Han mente at grensa bør gå ved undertrykking og lovbrudd.

- Men da ligger bevisbyrden på den som påstår at noen undertrykkes eller bryter loven, understreket han. Slik er rettsstaten, sa han.

Gule poengterte videre at man må akseptere at frihet kommer med en pris. Når man gir mennesker frihet, må man finne seg i at de noen ganger bruker den til ting man ikke liker.

I debatten rundt dette ble flere løsninger nevnt. Noen mente at det beste var om man hadde en felles, obligatorisk skole for alle, men satte av en fast tid til religionsundervisning som foreldrene kunne styre innholdet i. Andre mente at religiøse privatskoler ikke bør forbys, men at staten ikke skulle bruke penger på dem.

Ønsker seg en eutanasist

Human-Etisk Forbund er internt uenig om eutanasi, og har ennå ikke tatt stilling til dette. Internasjonalt er imidlertid enigheten større. I konferansebolken som tok for seg saken, var det ingen som hadde vesentlige innvendinger mot aktiv dødshjelp.

Rob Jonquiere fra Nederland, samt Barbro Westerholm og Georg Klein fra Sverige, argumenterte alle for at aktiv dødshjelp bør legaliseres.

Klein, en kjent kreftforsker og humanist i Sverige, mente rett og slett at det burde være et telefonnummer man bare kunne ringe den dagen man vil dø.

- På samme måte som man kan ringe til en rørlegger eller snekker, vil jeg ha muligheten til å ringe til en eutanasist, sa Klein.

- Det blir litt for enkelt, mente Jonquiere. Han mente at det må ligge en faglig, medisinsk vurdering til grunn. Denne skal ikke være noen tvil om at man har en uhelbredelig lidelse som man vil dø av, sa han.

Problemet med at økonomiske hensyn kan føre til et press for å gjennomføre aktiv dødshjelp, ble også diskutert. Panelet anerkjente dette som en fare, men med den faglige kontrollen man har på dette i Nederland, et av de få landene i Europa som tillater eutanasi, så er ikke dette noe problem, mente Jonquiere.

Hvordan bekjempe islamistene?

Det brennbare temaet om hvordan vesten bør forholde seg til islam ble også grundig diskutert. Siden dette ikke er en problemstilling som bare humanister er opptatt av, utviklet diskusjonen seg stort sett langs de samme linjene som vi kjenner fra vår hjemlige islam-debatt.

Marvin F. Zayed fra Canada representerte det ene ytterpunktet.

- Islam har ikke endret seg på 1000 år. Den islamske teologien gjør at religionen ikke kan moderniseres. Den må bare bekjempes, mente han.

Zayed, som selv har jødisk mor og palestinsk far, la ikke noe i mellom.

- De mest hatefulle skriftene som noen ganger er skrevet, er det som står om jødene i Koranen. De skal utryddes og termineres. Det er helt uakseptabelt, slo han fast.

Tidligere president i IHEU, Roy Brown anla en mer nyansert tone:

- Vi må ikke blande sammen legitim kritikk av islamsk fundamentalisme med islamofobi. Dette er to helt forskjellige ting, mente han.

Brown beskrev den ytterliggående islamismen er en katastrofe for muslimer, og understreket at humanister ikke bør bidra til at islamister får snakke "på vegne av alle muslimer". Ingen muslimer har valgt disse fanatikerne til å snakke på deres vegne, poengterte han.

Brown beskrev karikaturstriden som et eksempel på hvordan islamister tar eierskap over hele den islamske verden. Hele opprøret ble iscenesatt av islamister, sa han og understreket at kunsten må være å bekjempe islamismen, uten samtidig å gi slipp på de sekulære, liberale verdiene.