Center for Inquiry er en viktig institusjon i amerikansk humanisme. Senteret ble startet i 1991 av filosofiprofessor Paul Kurtz. Senteret ble grunnlagt på to allerede livskraftige organisasjoner som også ble startet av Kurtz. Avleggerorganisasjoner og avdelinger finnes i dag i 19 land og på en rekke ulike steder i USA.

I 1995 flyttet Center for Inquiry (CFI) inn i sitt nåværende hovedkvarter nær byen Buffalo i delstaten New York. Kontorlokalene er på nær 3500 kvadratmeter etter den siste utvidelsen i 2005. Magasinene Free Inquiry og Skeptical Inquirer gis ut med basis Center for Inquiry-miljøet.

Hovedmålet til Center for Inquiry er ifølge deres egne nettsider å motarbeide religion og pseudovitenskapens innflytelse på offentlig politikk og i samfunnslivet, samt motarbeide den stigmatiseringen ikke-troende i USA ofte blir offer for.

Grunnleggeren Paul Kurtz har gjennom hele sitt liv vært en svært driftig mann, og er utvilsomt en av de mest sentrale personene i den internasjonale humanist- og skeptikerbevegelsen. I tillegg til å bygge opp Center for Inquiry-bevegelsen med alle underavdelinger og knoppskytingsorganisasjoner, har han skrevet over 45 bøker, hvorav "The Transcendental Temptation: A Critique of Religion and the Paranormal" er blant de mer kjente. I 1999 fikk han International Humanist Award av IHEU. Prisen ble overrakt ham av daværende IHEU-president Levi Fragell.

Tøffe tider for senteret

Som de fleste andre organisasjoner i USA, er også Center for Inquiry avhengig av generøse gaver fra velvillige donorer. I år slo det ikke heldig ut for dem. Senteret mistet et bidrag fra en av sine aller største årlige donorer, noe som betød reduserte inntekter på 800.000 dollar (drøye 5 mill. kroner). Senteret har derfor på vårparten sagt opp en lang rekke medarbeidere, samt skåret ned på bevilgningene til mange av senterets underavdelinger i og utenfor USA.

Dette har ikke overraskende skapt mange konflikter, men den mest opprivende og ødeleggende konflikten av dem alle, er at selveste Paul Kurtz har blitt støtt ut i kulden. Årsaken skal være 84-åringens autoritære lederstil og manglende vilje til å overlate makt til det valgte styret og CFI-direktør Ron Lindsay, skal vi tro styreleder Richard Schroeder.

Han skriver i en redegjørelse som ligger ute på CFIs nettsider at Kurtz fra starten av ikke ga uttrykk for noen motforestillinger mot at noen andre burde overta styringen med CFI. Bakgrunnen for omleggingen skal ha vært en konsulentrapport som konkluderte med at Kurtz ledet organisasjonen på en uberegnelig og konfliktskapende måte.

- Styrebehandlinger ble i for stor grad oppfattet som en formalitet, skriver Schroeder.

Det ble konkludert med at styret måtte gjennomføre reformer, slik at ikke bare den formelle, men også den reelle makten ble overført der den hører hjemme - hos styre og direktør. Styret lagde en plan for dette. Kurtz ble plassert i en slags rådgiverrolle, noe han i utgangspunktet aksepterte, skal vi tro Schroeder. Men det gikk ikke så bra.

- Uten å gå for mye i detalj, kan man vel si at Paul nektet å gi fra seg kontroll. Styret måtte gjentatte ganger gripe inn for å skjære gjennom når Kurtz motarbeidet direktør Lindsays prioriteringer, skriver Schroeder.

Klandrer Kurtz for at donasjonen forsvant

Det hele endte, ifølge Schroeder, med at Kurtz satte hardt mot hardt overfor styret, og sa at de fikk velge mellom ham og Lindsay. Styret valgte Lindsay, og dermed var Kurtz ute. Formelt heter det at "styret aksepterer Kurtz' oppsigelse".

Schroeder beskylder Kurtz og hans tilhengere for i ettertid å ha utsatt senteret for en storm av kritikk. Den kanskje mest alvorlige beskyldningen fra Schroeder er imidlertid at Kurtz ikke skal ha gjort hva han kunne for å hindre at donasjonen på 800.000 dollar gikk i vasken.

- CFI forstod at det var en mulighet for at den anonyme donoren ikke kunne gi oss noen gave i år, spesielt etter at det ble klart at Paul Kurtz ikke ville gjøre en innsats for å sikre pengene, skriver styrelederen.

Schroeder skriver også at direktør Ron Lindsay tilbød Kurtz å komme tilbake til sin gamle stilling "hvis han greide å sikre donasjonen".

Kurtz har lansert "ny-humanisme"

Blant utspillene fra Kurtz som har provosert CFI-ledelsen, er en artikkel i juni/juli-nummeret av Free Inquiry i år (pdf). Her kritiserer Kurtz CFI-ledelsen for å ha støttet den internasjonale blasfemidagen, og i den sammenheng publisert en rekke tegninger som gjør narr av religion. CFIs "Campaign for Free Expression" er en sentral del av dette.

Kurtz tar i Free Inquiry-artikkelen til ordet for en snillere og mildere form for humanisme og antyder at det er på tide å lansere et "ny-humanistisk manifest".

- Vi må bli mer inkluderende og appellere både til ikke-religiøse og religiøse humanister, samt til troende som deler de samme målene. Ny-humanismen er kritisk til teisme, men defineres ellers best ut fra hva den er for, og ikke hva den er mot, skriver Kurtz.

Etter at han ble tvunget til å gå fra CFI, har han utviklet denne "ny-humanismen" videre. På nettsiden hans ligger det i dag et detaljrikt manifest som har blitt signert av en lang rekke prominente personer. Ansatte ved Center for Inquiry glimrer imidlertid med sitt fravær.

CFI: - Konstruert konflikt

I en kommentar til dette grepet fra Kurtz, skriver CFI-styreleder Ron Lindsay at det egentlig ikke er noen meningsmotsetninger mellom CFI-ledelsen og Kurtz når det gjelder dette. Han mener Kurtz egentlige agenda er personlig.

- Det er ingen prinsipielle uenigheter mellom Kurtz og dagens ledelse i CFI når det gjelder dette. Kurtz er personlig fornærmet, men siden han skjønner at dette ikke kan brukes som argument, så konstruerer han heller en konflikt om en "feil utvikling" i CFI, skriver Lindsay.

Offer for "board mania"

Paul Kurtz har ennå ikke kommentert Schroeders framstilling av konflikten, eller Lindsays påstander om at hans "ny-humanistiske" initiativ egentlig bare er et påfunn for å dekke over en personlig agenda.

I det offisielle avskjedsbrevet sitt konsentrerer Kurtz seg om de prinsipielle uenighetene han mener å se.

- Center for Inquiry har dessverre vært for opptatt av bare å kritisere religion og pseudovitenskap. Senteret må konsentrere seg mer om å forene vitenskap og fornuft med menneskelige verdier og etikk. Jeg er redd Center for Inquiry blir stadig mer irrelevante hvis de ikke greier dette, skriver Kurtz.

Det eneste stedet Kurtz kommer inn på beskyldningene fra CFI-ledelsen, er der han hevder at uavhengige mennesker en gang i blant blir offer for det han kaller "board mania".

- Noen ganger bruker styrer makten sin til å undertrykke kreative personligheter. Den kjente psykologen Albert Ellis ble ofret av styret i en organisasjon han hadde startet, og jeg har lidd samme skjebne. Men det er et tema for en annen gang, skriver Kurtz.

Fritanke.no har prøvd å komme i kontakt med Paul Kurtz for en kommentar til Schroeders og Lindsays beskyldninger, men har ikke fått noe svar.

Fragell: - Svært trist at Kurtz trekker seg på denne måten

Tidligere president i IHEU og generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Levi Fragell, kjenner Paul Kurtz godt gjennom mange års samarbeid i den internasjonale humanistbevegelsen. Han synes at Kurtz fikk et trist endelikt i den bevegelsen han har gitt hele livet sitt til.

- Paul Kurtz burde ha nytt sitt otium og blitt beæret av alle på sine gamle dager. Isteden blir han skjøvet ut på denne måten. Han har kanskje vært den største av alle. Det er en sorg og et tap. Det er ikke så mye mer å si om det, sier Fragell.

Han forklarer at Kurtz er en født gründer.

- Han er en typisk amerikansk bedriftsgründer. Han kan nok til tider være autoritær, noe som uvergelig skaper uro og konflikter. Samtidig gror det rundt han hele tiden. Han kan ikke slutte med nye prosjekter. Denne kreative men autoritære personligheten er nok mye av forklaringen på at det gikk som det gikk. Da Center for Inquiry måtte innføre råd, styrer og slikt som andre organisasjoner, mistet han makt. Det var veldig smertefullt for ham, sier Fragell.

Paul Kurtz og Center for Inquiry har også hatt et problematisk forhold til IHEU. Levi Fragell forteller at dette hovedsaklig skyldes at Kurtz bygget opp et supplerende internasjonalt nettverk, Center for Inquiry International, som delvis var basert på personer og grupper som samtidig var IHEUs folk.

- Noen få ganger instruerte han disse om å nedtone sin IHEU-identitet og heller eksponere CFI. Dette skapte naturlig nok en del irritasjon i IHEU, forteller Fragell.

I tillegg har det vært uenighet mellom IHEU og Kurtz om skal man bruke begrepet "secular humanism", eller bare "humanism".

- Dette er ett av de få punktene der Paul og jeg er uenige. Hans insistering på begrepet "secular humanism" mener jeg er et feilgrep. IHEU ønsket ikke å støtte bruken av et slikt begrep, men splittelsen på grunn av dette var ikke verre enn at Kurtz en gang sa til meg at hvis jeg kunne få fjernet "ethical" fra IHEUs navn, så skulle han droppe "secular". Vi var ellers venner, og er det fremdeles, sier Fragell.

- Tror du konflikten med Kurtz er den direkte årsaken til at senteret mistet donasjonen på 800.000 dollar?

- Det tror jeg ikke. Også American Humanist Associatiuon (AHA) har mistet en stor donasjon i år, sier Fragell.

- Har du blitt spurt om å skrive under på det "ny-humanistiske" manifestet hans?

- Nei, jeg har ikke det. Og hadde jeg blitt spurt, ville jeg ha svart nei. Han skjønner nok at det ikke er noe poeng i å spørre. Det vi trenger i vår bevegelse er en konsentrasjon rundt et fåtall begreper som alle er enig om hva betyr. Men Kurtz har i hele sin karriere vært glad i å finne opp nye begreper, som for eksempel "eupraxsophy". Slikt mener jeg bare skaper forvirring, sier Fragell.

Han mener Kurtz nå gjør det samme igjen med begrepet "ny-humanisme".

- Innholdet er jeg selvsagt helt enig i, men dette begrepet er det virkelig ikke noe behov for. Dessuten er det allerede noe som heter "neo-humanisme". Kurtz kunne jo bare ha søkt litt på nettet så hadde han funnet ut det, sier Fragell.

Han understreker at den etiske og milde humanismen som Kurtz gjør seg til talsperson for i konflikten med CFI ikke er noe nytt fra hans side.

- Noen av de som leser dette, tenker kanskje at "når fanden blir gammel, så går han i kloster". Men dette er ikke noe nytt fra Kurtz. Positiv og etisk bevisst humanisme har han argumentert for i alle år, sier Fragell.
OPPDATERT 12.10.10:

Den 1.10.10 publiserte New York Times en artikkel om CFIs brudd med Paul Kurtz. Her beskylder Kurtz direktør Ron Lindsay for en autoritær lederstil og at senteret har lagt seg på en alt for religionskritisk linje. Les intervjuet her.