"Barnehagen skal hjelpe til med å gi barna en oppdragelse i samsvar med kristne grunnverdier."

Denne gamle formuleringen står fortsatt i Barnehagelovens paragraf 1, selv om Stortinget for rundt ett år siden vedtok en ny formålsparagraf for barnehagen.

Årsaken til dette er at den nye formålsparagrafen krever en del endringer i Barnehageloven som ikke bare kan gjøres uten videre, ifølge Kunnskapsdepartementet. De har behov for å utrede saken, og har sendt den på høring med frist 15. januar.

Felles lov for offentlige og private

I den nye formålsparagrafen som Stortinget vedtok i fjor, står det at barnehagen "skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon". Dette blir videre eksemplifisert til å være "respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene".

Årsaken til at endringen ikke kan legges inn i Barnehageloven uten videre, er blant annet at denne loven regulerer alle slags barnehager, også de private. Ettersom mange av disse er basert på ulike livssyn og ideologier, kan man ikke træ samme formålsparagraf ned over alle, slik Kunnskapsdepartementet ser det. Man må sikre en mulighet til å reservere seg, hvis ikke kan loven komme til å bli i strid med religionsfriheten.

Det samme problemet gjelder ikke skolene. Offentlige og private skoler reguleres nemlig hver for seg gjennom to forskjellige lover: Opplæringsloven og Privatskoleloven. Slik er det altså ikke for barnehagene. Her reguleres alt gjennom samme lov, og dermed blir lovoppdateringen litt mer komplisert enn for skolene.

Bare fritak for en setning

Forslag til ny og oppdatert barnehagelov er ute på høring nå. Kunnskapsdepartementet (KD) foreslår at det skal være mulig å søke fritak fra den delen av paragrafen som slår fast at "barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon".

Det skal imidlertid ikke være mulig å reservere seg fra resten av paragrafen. Resten av paragrafen uttrykker fellesverdier som alle må hegne om uavhengig av livssyn, slik KD ser det.

I tillegg foreslår departementet at private barnehager og barnehager eiet eller drevet av Den norske kirke, fortsatt skal ha rett til å ha særskilte livssynsformål i tillegg til det felles formålet.

Vil ikke la private få fritak

Høringsfristen for lovendringen er 15. januar, og ennå er det ikke lagt ut noen høringssvar med merknader på KDs nettsider.

Utdanningsforbundet har imidlertid uttalt seg om saken. De synes ikke private barnehager bør få fritak. De mener ingen barnehager - verken offentlige eller private - bør kunne velge bort målet om "å bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon".

- Den nye paragrafen bygger på så grunnleggende verdier at den åpner for mange variasjonsmuligheter. Derfor er en slik reservasjonsrett unødvendig, mener styreleder Mimi Bjerkestrand og resten av styret i Seksjon barnehage i Utdanningsforbundet.

Stortingets skyld

Human-Etisk Forbund skal også levere høringsuttalelse innen den 15. januar, men forbundet har ikke bestemt seg for hva det skal mene ennå.

- Vi skal se på dette over nyttår, og jeg vil helst ikke si noe om hvor vi står. Vi må diskutere det internt først, sier skole- og barnehagerådgiver i Human-Etisk Forbund, Hans Christian Nes.

Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, satt i Bostad-utvalget som utredet de nye formålsparagrafene for skole og barnehage. Hun vil heller ikke si noe om hvordan Human-Etisk Forbund kommer til å konkludere, men tror denne prosessen kunne ha vært unngått hvis Stortinget hadde fulgt anbefalingene fra Bostad-utvalget.

- De formuleringene som ble foreslått av oss i Bostad-utvalget er mer nøytrale og samlende enn de paragrafene Stortinget til slutt vedtok. Når departementet nå ser seg nødt til å åpne for fritak fra bestemte formuleringer i den nye Barnehageloven, viser det at Stortinget heller burde ha holdt fast på de formuleringene de fikk fra oss. Men isteden valgte de dessverre å gjøre paragrafene mer "kristne". Det ser vi resultatet av nå, sier Kristin Mile.

Les mer:

• Kristin Miles reaksjon på Stortingets endringer til Bostad-utvalget i november 08


• Sak om Bostad-utvalgets innstilling