Det svenske speiderforbundet, samt speiderforbund i Italia, Frankrike og Tsjekkia, som alle er tilknyttet den internasjonale speiderbevegelsen, har ingen forpliktelser om å "være åpen for Gud og Hans ord". Dette er likevel et ufravikelig krav fra Norges speiderforbund.

Av Even Gran
Publisert 13.9.2006

Norges speiderforbund (NSF) nekter å akseptere speidergrupper som ikke er "åpne for Gud og Hans ord". Dette gjør for eksempel at en humanistisk speidergruppe i Stavanger ikke får lov til å delta på leirer og samlinger sammen med andre norske speidere.

Da Fritanke.no tok opp saken tidligere denne uka, uttalte NSFs generalsekretær Tore Torstad at en speider må være åpen for Gud og hans ord. Dette er helt grunnleggende for hele bevegelsen. Torstad understreket også at denne bekjennelsesplikten er et krav fra de internasjonale speiderorganisasjonene som NSF er tilknyttet.

Konfesjonsfritt i Sverige og Danmark
En liten klikkerunde på nettet viser imidlertid at konfesjonsplikten ikke praktiseres like strengt som NSF og Torstad gir inntrykk av. Flere av speiderorganisasonene som er tilknyttet de internasjonale paraplyorganisasjonene WAGGGS og WOSM, har ingen konkret konfesjonsplikt.

Dette gjelder blant annet våre naboer i Sverige og Danmark. Der hvor NSF krever at "en speider skal være åpen for Gud og Hans ord", har samme paragraf i den svenske og danske speiderloven en langt mindre forpliktende formulering. I Sverige og Danmark holder det at en speider "søker sin tro og respekterer andres". I motsetning til i Norge, sies det ingenting om hvordan man bør konkludere.

På WAGGGS' hjemmesider finner vi lenker til speiderorganisasjoner både i Italia, Frankrike og Tsjekkia som verken krever åpenhet eller noen plikt til å tjene Gud. Speiderorganisasjonene EEDF i Frankrike og CNGEI i Italia er åpent ikke-religiøse. En av grunnpilarene til sistnevnte er "independence from political ideologies, faith and religious practice".

Til tross for dette er alle disse medlemmer av de samme internasjonale speiderorganisasjonene WAGGGS og WOSM, der det ifølge NSF er et "ufravikelig krav at man må være åpen for Gud og hans ord".

Kjenner ikke til utenlandske forhold

- Dette kjenner jeg ikke til, og da kan jeg heller ikke kommentere det.

- Har du aldri snakket med dine kolleger i Sverige og Danmark om dette?

- Jeg har snakket mye med svenske og danske speidere, men aldri om dette. Jeg visste ikke engang at de hadde andre formuleringer enn oss, medgir han.

Torstad avviser imidlertid at NSF er noe mer kristelig enn speiderorganisasjoner i andre land.

- Nei, der tror jeg vi ligger midt på treet. Du kommer ikke unna at den internasjonale speiderbevegelsen har en grunnleggende kristen forankring, poengterer han.

Torstad forteller videre at det var et forslag oppe på speidertinget for noen år siden om å fjerne alle referanser til Gud fra de ulike formålsformuleringene. Dette ble nedstemt med stort flertall.

På den engelske delen av NSFs nettsider, er organisasjonens hovedmål nedfelt i tre kulepunkter. Ett av dem er at NSF skal hjelpe sine medlemmer til å "utvikle en kristen tro".

- Det er riktig at NSF har en kristen forankring. Det står fast, poengterer Torstad. Likevel får alle være med så lenge de er "åpne for en åndelig dimensjon", forteller han.

- Hvorfor kan dere ikke da heller ha en mer åpen formulering om at man skal være "åpen for en åndelig dimensjon"? Hvorfor må dere nevne Gud?

- Ingen kommentar. Det er Speidertinget som har bestemt dette.

- En uredelig misjonsorganisasjon

Fylkesleder for HEF i Oslo, Bjørn Borgund, mener NSF er en ren misjonsorganisasjon som prøver å gi inntrykk av å være "for alle". Dette synes han er falsk spill. For noen år siden tok han opp denne saken i en rekke avisinnlegg. Dette førte ifølge Borgund til at NSF mildnet en del av formålsformuleringene sine, men uten å endre på noe av det kristne innholdet.

- Det er helt greit å drive misjonsvirksomhet, men da må man være ærlig på det. Jeg har ikke prinsippielt noe imot det Filadelfia eller Normisjon driver med. Speideren later imidlertid som om de er "for alle", og nyter dermed stor respekt og får masse offentlig støtte. Men dette er et bedrag så lenge målet er å omvende så mange som mulig til kristendommen, sier Borgund.

Sistnevte fikk Borgund selv erfare da hans egne barn begynte i speideren. Fra å ha trodd at speideren var en livssynsnøytral organisasjon, fikk han erfare på nært hold en organisasjon som først og fremst var opptatt av å "frelse" barna hans.

- De to som styrte speidergruppa, var helt klare på dette. Det eneste målet de hadde, var å få barna til å vende seg til Gud, forteller Borgund.