I del 1 og del 2 av denne artikkelserien har vi sett på Kreftforbundets promotering av alt fra positiv tenking til kaldpressede oljer og lysterapi i behandlingen av kreft.

Kreftforbundet (OBS: Ikke Kreftforeningen) ser ut til å være mostandere av alle behandlingsmetoder med dokumentert effekt, og kaster frempå mye dårlig dokumentasjon for å underbygge sine farlige anbefalinger.

Cellegift

Kreftforbundet er ikke bare tilhenger av alternative behandlingsmetoder, altså behandlingsmetoder som ikke har noen dokumentert effekt eller som har fått dokumentert at ingen effekt finnes. De er også motstandere av konvensjonelle behandlingsmetoder som har reell dokumentert effekt og som redder mange liv hvert år.

Den store fienden for både Kreftforbundet og tilhengere av den Nye Germanske Medisin er cellegift. Kreftforbundet hevder at denne bare har en effekt på rundt 2,2 prosent, og derfor gjør mer skade enn godt for kreftpasienter. Dokumentasjonen for dette tallet er én enkelt australsk studie publisert i 2004 som de også lenker til fra nettsidene sine.

Men denne studien har flere problemer. Den analyserte bare et bestemt utvalg krefttyper og ekskluderte sykdommer som cellegift har en svært god effekt på, for eksempel leukemi og kreft hos barn. Eksempelvis vil cellegift kunne helbrede rundt 3/4 av barn med akutt leukemi, og 20-30 prosent av voksne med samme lidelse.

Studien tok heller ikke hensyn til bruken av cellegift som et ledd i å redusere størrelsen på en kreftsvulst før kirurgisk inngrep, eller bruk av cellegift i kombinasjon med strålebehandling. Studien kikket utelukkende på overlevelsesrate og ikke i hvilken grad cellegift kan øke livskvaliteten til kreftsyke eller redusere kreftsvulsten til et nivå pasienten kan leve med, selv om de ikke blir helbredet - en av de viktige målene med cellegiftbruk.

At en noe snever enkeltstudie skal danne det komplette grunnlaget for at Kreftforbundet og leger tilknyttet Fritt Helsevalg hevder effekten av cellegiftbehandling bare er på 2,2 prosent, som regel dreper flere enn den kurerer, og derfor er fullstendig unødvendig og heller bør erstattes med kostholdsendringer, laetrile, vitamin C og lys, er sneversynt, villedende og farlig.

Anekdoter

Nettsidene til Kreftforbundet er saltet med anekdoter fra enkeltpersoner som de hevder ble friske fra dødelig kreft ved hjelp av alternative metoder. Det som dessverre ofte går igjen i slike solskinnshistorier er at de bare viser en liten del av sannheten, og ofte en svært forvrengt sådan.

Et klassisk eksempel er brystkreft, hvor kirurgisk inngrep alene er tilstrekkelig behandling i rundt 80 prosent av tilfellene. Kvinner som har hatt et slikt operativt inngrep uten å følge opp med ytterligere konvensjonell behandling som eksempelvis strålebehandling, men heller velger alternative behandlingsmetoder, blir ofte helt friske, noe de også ville blitt om de ikke hadde noen form for behandling etter operasjonen. Likevel gir de da æren for dette til den alternative behandlingsmetoden, uten å nevne at de først hadde et kirurgisk inngrep som i de fleste tilfeller er nok i seg selv.

I kreftsammenheng måler man ofte effekten av behandlingsmetoder basert på hvor mange pasienter som fortsatt er i live etter 5 år. En del behandlingsmetoder kan synes å ha effekt i korte perioder, eller kreftsykdommen bekjempes delvis av kroppens eget forsvar i en periode før den kommer tilbake og tar livet av pasienten, men over tid vinner likevel kreften. Dermed blir det meningsløst med anekdoter, altså personlige historier, fra mennesker som hevder at alternativ behandling A, B eller C har reddet deres liv ett eller to år etter kreftdiagnosen, når vi ikke har noe data om langtidsprognosen.

Ser vi på overlevelsesraten etter fem år er det mange alvorlige kreftformer som har eksempelvis 5-15 prosents overlevelsesrate. Det betyr at selv uten behandling vil en viss prosentandel overleve og kanskje føle seg friske i en del år. Når disse menneskene tror dette skyldes kostholdsendring eller positiv tenking, så vil de spre sitt budskap om sin mirakelkur mot kreft, selv om de bare er en del av helt naturlig statistikk over kreftsyke som ikke behandles men likevel overlever en stund.

En lite antall kreftsyke opplever også spontan remisjon, altså at kreften forsvinner av seg selv. Vi vet ikke helt andelen, men en stor norsk studie antyder at hos kvinner med brystkreft blir hele 22 prosent friske av seg selv. For kreft som helhet er nok tallet likevel bare snakk om promiller, men med en så stor andel av befolkningen som blir kreftsyke, vil selv noen promille med spontane remisjoner gi en solid mengde solskinnshistorier. Hvis disse tilfeldigvis prøvde en alternativ kur for sin kreftsykdom, vil de naturlig nok hevde at det var dette som helbredet dem.

Kreftforbundet burde derfor vite bedre enn å pushe slike anekdoter som bevis for sine alternative metoder. Det holder rett og slett ikke. Bare rigide vitenskapelige studier over mange år kan dokumentere reell effekt, og når dette mangler, eller viser mangel på effekt, kan ikke Kreftforbundet lure seg unna ved å bruke uredelige salgstriks som om de selger hudkrem eller kosttilskudd. Kreft er alt for alvorlig til det.

Metabolsk kreftterapi

La oss se litt mer på hva slags argumentasjon og villedende påstander de serverer oss. På nettsidene til Kreftforbundet lenker de til en YouTube-video publisert av Fritt Helsevalg. Her intervjues tre leger som alle tar sterk avstand fra bruk av konvensjonell kreftbehandling, og mener den beste behandling av kreft er gjennom «metabolsk kreftterapi», dvs kostholdsendringer og laetrile. Kostholdsendringer ble behandlet i del 2 av denne artikkelserien, og laetrile kommer jeg tilbake til i neste artikkel. Men la oss se litt på deres resonnementer og argumentasjon for disse anbefalingene.

Den ene legen forteller at hans virksomhet har behandlet 300-400 mennesker det siste året, og at av de 20-30 prosent som ikke på forhånd har vært behandlet med cellegift eller strålebehandling, så blir rundt 80 prosent friske av hans metoder.

Men vent nå litt. Først og fremst går Kreftforbundet her ut og indirekte fraråder folk å la seg behandle med konvensjonelle metoder. Det er alvorlig. De har riktignok en «disclaimer» i bunnen av hver side hvor de skriver: «Informasjonen på denne siden er ikke ment å erstatte diagnose og behandling av lege.

Kreftforbundet kan ikke gi noen konkrete råd om kreft behandling bortsett fra å henvise til fastlegen.», men det er helt åpenbart at de aktivt går inn for å overbevise leserne om at alternativ udokumentert behandling er mindre farlig og mer effektivt enn dokumentert effektiv «skolemedisin». Dette er noe helt annet enn om Kreftforbundet bare ønsket å opplyse om alternativ behandling som komplementær behandling, altså i tillegg til skolemedisin, og i samråd med legen. Men nei, her anerkjenner de altså gjentatte ganger kilder som sier at konvensjonell behandling er farlig og bør unngås.

For det andre virker denne legens påstand svært merkverdig, for hvilke kreftpasienter er det som lykkes med hans behandling? Jo, de som ikke allerede har mottatt konvensjonell behandling. Og hvilke pasienter mottar konvensjonell behandling? De som er påviselig, og alvorlig, syke. Når disse menneskene går til alternativ behandling er det nok fordi den konvensjonelle behandlingen ikke klarer å helbrede dem og de derfor søker desperat etter hva som helst som kan redde deres liv.

Men metabolsk kreftterapi redder ikke liv, og pasientene dør mens de tilbringer sine siste dager i det klamme grepet til dyre sjarlataner og deres rigide livsstilsendringer, heller enn sammen med sine kjære. Denne legen forvrenger altså bildet fullstendig og skylder på at cellegift og strålebehandling har svekket dem så pass at det er for sent å redde dem, heller enn å innse at disse pasientene hører til de som man ikke klarer å helbrede uansett.

Talltriksing

Den gruppen pasienter som lykkes hos ham utgjør et mindretall, selv om han fremstiller det som om de fleste av hans pasienter har nytte av hans behandling. Han hevder nemlig først at 80 prosent blir friske, men kvalifiserer det i neste setning til å bare gjelde 80 prosent av de som ikke allerede har mottatt konvensjonell behandling, noe 70-80 prosent av hans pasienter har. Det han sier er altså at bare rundt 15 prosent av alle pasienter han mottar blir friske av metabolsk kreftterapi. Det folk hører er at de fleste blir friske.

Kan det finnes en annen forklaring på hvorfor disse pasientene blir friske, eller hvertfall føler seg bedre innen en kort tidsramme? Vel, fellesnevner er altså at de ikke har fått konvensjonell behandling. Ennå. Noen ytterst få kreftpasienter nekter slik konvensjonell behandling, men de utgjør nok unntakene.

Undersøkelser viser at svært få kreftpasienter velger alternativ behandling fremfor skolemedisin. Dermed må man anta at hans suksess-pasienter er pasienter som ennå ikke har hatt behov for konvensjonell behandling, eller kanskje aldri blir syke nok til å trenge det. De har kanskje en mindre alvorlig kreftform, eller de har allerede hatt et kirurgisk inngrep som har fjernet svulsten. Kanskje de har hatt kreft tidligere og blitt frisk, men ønsker nå å forebygge tilbakefall. Eller kanskje har de ikke en formell kreftdiagnose i det hele tatt. Det er slettes ikke uvanlig at mennesker uten en sikker kreftdiagnose hevder å ha blitt friske med alternativ behandling, når de mest sannsynlig aldri hadde en ondartet kreftsvulst i utgangspunktet.

At en stor del av disse lykkes med metabolsk kreftterapi, hvertfall i noen måneder, er dermed ikke spesielt rart, fordi de allerede utgjør et utvalg pasienter som mest sannsynlig ville klare seg bra uten noen form for behandling.

Men hvordan kan denne legen egentlig vite at hans terapi hjelper? Det er nemlig påfallende at legen snakker om pasienter han har hatt det siste året. Hvordan kan han da vite om disse blir friske over tid? Man opererer som regel med en fem års overlevelsesrate, ikke fem måneder. At mange av hans pasienter sier de føler seg bedre, er som forventet gjennom placeboeffekten alene. Det er klart at fravær av sterile sykehusrom, cellegift, stråling, en ny bevissthet omkring kosthold, og masse omtanke og betryggende, om enn løgnaktige, lovnader om helbredelse, vil gjøre at de fleste kreftpasienter føler seg piggere og friskere enn noengang. Men å hevde at de faktisk blir friske fra kreft, er nok en grov forvrengning av virkeligheten.

I neste del skal vi se på mirakelkurene vitamin C og aprikoskjerneekstrakt, også kjent som laetrile eller vitamin B17. Er de så effektive mot kreft som tilhengerne hevder? Og kjemper legemiddelindisutrien aktivt mot disse enkle «vitaminkurene» for å beskytte sine økonomiske interesser?

Les Adresseavisens dekning av samme sak

Følg også Gunnar R. Tjomlids blogg unfiltered perception, der han blant annet blogger om lignende og andre skeptiske tema.