Onsdag i forrige uke var det en demonstrasjon i Oslo mot Mohyeldeen Mohammads uttalelser om at "homofile fortjener dødsstraff", og hans støtte til islamistiske opprørere i Somalia som nylig steinet en mann til døde.

Utgangspunktet var en utfordring fra homoaktivisten Kim Frieles til Mohammed om å "komme og steine henne" ettersom hun har levd i et lesbisk parforhold store deler av sitt liv.

I oppropet for aksjonen viser Lisa Dillan til menneskerettighetene som sier at alle mennesker er likeverdige og har ukrenkelige rettigheter. Deretter peker hun på at det ikke står noen steder at homofile, lesbiske, bifile og transpersoner er unntatt fra dette.

Ettersom Mohyeldeen Mohammads uttalelser er sterkt krenkende, mener hun alle bør protestere mot dem.

- Vi ønsker et globalt samfunn hvor gjensidig respekt mellom alle mennesker løftes opp som verdinorm. Det fordrer smidighet fra alle parter - og det fordrer at enkelte må gi bort sine privilegier for at andre skal få nye, skriver hun i oppropet.

Hun skriver at Mohammad med sine uttalelser også legger sten til byrden i den antirasistiske kampen.

- Hva har antirasisme med det hele å gjøre?

Sara Mats Azmeh Rasmussen protesterer sterkt mot den formen oppropet har fått, i et innlegg på nettstedet Gaysir. Hun synes aksjonen favner alt for bredt og at initiativtakerne roter det til. Hun mener dette enkelt og greit handler om religionskritikk, ikke rasisme eller antirasisme.

- Saken handler om det islamske teologiske synet på homofili. Mohammad presenterte det klassiske og dominerende synet. Det var saken. Hvorfor ble reaksjonen nærmest panikkaktig antirasistisk? Hvorfor klarer vi sjelden å forholde oss prinsipielt og fargeblindt til en sak hvor én eller flere aktører er muslimer? spør Azmeh Rasmussen.

- Homoaktivistene skyter seg selv i foten

I det siste innlegget sitt i debatten, kritiserer hun også aksjonen for å gi inntrykk av at det er noen motsetning mellom menneskeverdet og religionsfriheten.

- Menneskerettighetene utgjør et konsistent hele. Homofiles rett til liv og verdighet er overhodet ikke et tvilstilfelle. Religionsfriheten må selvsagt vike for dette, skriver hun.

Azmeh Rasmussen mener det er svært alvorlig at norske homoaktivister, sammen med antirasister, sår tvil om noe som for lengst er blitt drøftet, løst og stadfestet i FN. Hun frykter dette kan bidra til å legitimere nettopp de holdningene som homobevegelsen ønsker å bekjempe.

-Å skape inntrykk av at det er en motsetning mellom menneskeverd og religionsfrihet i menneskerettighetene, er å styrke de konservativt religiøse i deres tolkninger av egne hellige tekster, og gi dem legitimitet i en kontekst hvor de nettopp mangler legitimitet; i den sekulære juridiske sfæren, skriver Azmeh Rasmussen.

Til Fritanke.no påpeker hun at menneskeverdets ukrenkelighet er så selvsagt at det nærmest blir å skyte seg selv i foten bare å påpeke det.

- Man setter seg selv i en svak posisjon hvor man ikke trenger å være, poengterer hun.

- Ikke "panikkartet antirasistisk"

Lisa Dillan stiller seg uforstående til kritikken fra Azmeh Rasmussen.

- Det "nærmest panikkaktige antirasistiske" i teksten og aksjonen som Sara Mats nevner i sitt innlegg, har jeg problemer med å få øye på, skriver Dillan.

Hun forklarer at Antirasistisk senter ble forespurt om å delta i aksjonen fordi de er veldig klare i sitt syn på homofilispørsmålet og arbeider aktivt med dette innenfor minoritetsmiljøer.

Dillan er ellers uenig med Azmeh Rasmussen i at denne saken "enkelt og greit dreier seg om religionskritikk".

- Menneskerettighetene og FN er et sammensurium av ulike konvensjoner og tillegg som går på tvers av hverandre. Skal man kunne forbigå at alle mennesker er født frie, like i rettigheter og verdighet i kraft av religiøse tekster, eller skal man omsider få lov å si at retten til verdighet, liv og overlevelse må få gå foran religionsfriheten? spør Dillan i et innlegg på nettavisa Blikk.