Kontakt
Det går nedover med kulturkristendommen i Storbritannia. Den statsbærende anglikanske kirken er mer enn halvert siden 1983. Rundt halvparten sier i dag at de ikke har noen religion.
Nær halvparten av britene er ikke-religiøse. – På tide at myndighetene tar denne enorme sosiale omveltningen på alvor, sier Andrew Copson i British Humanist Association.
Even Gran
Publisert: 08.12.2015 kl 17:09
Sist oppdatert: 08.12.2015 kl 17:19
I går kom den britiske, uavhengige rapporten Living with Difference: Community, Diversity and the Common Good. I den forbindelse har det blitt samlet inn data om britenes tro og livssyn.
Blant annet har den store folkeundersøkelsen The British Social Attitudes Survey blitt brukt som grunnlag. Data herfra tyder på at de som identifiserer seg med kristendom nå har blitt i mindretall, for første gang. De utgjør tilsammen rundt 37 prosent, men nær halvparten (49 prosent) sier at de ikke tilhører noen religion. Ytterligere åtte prosent identifiserer seg med ulike ikke-kristne religioner. Denne gruppen har økt sterkt siden 1983, hovedsaklig på grunn muslimsk innvandring, men utgjør altså fortsatt ikke mer enn åtte prosent.
Fordelingen har endret seg dramatisk siden 1983. Identifikasjonen med den statstilknyttede anglikanske kirken er mer enn halvert, mens de ikke-religiøse har økt sin andel med nær 20 prosentpoeng.
Fordelingen harmonerer med undersøkelser der folk blir bedt om å oppgi hva som ligger til grunn for deres egne verdier. I en undersøkelse fra 2013 svarte 48 prosent at de ikke ser på sine egne verdier som spirituelt eller religiøst begrunnet.
En undersøkelse som sammenligner årstallene 2001 og 2011 finner ikke så kraftige utslag. Her havnet de ikke-religiøse på 25 prosent i 2011, mens samlekategorien kristne var oppe i 59 prosent. Tendensen er imidlertid den samme. De ikke-religiøse øker sin andel betydelig i tiårsperioden, på bekostning av de kristne.
Rapporten viser også til en undersøkelse der folk blir spurt om de tror på Gud. Her kan 42 defineres som ateister (dvs. tror ikke på Gud med ulik grad av sikkerhet), mens resten svarer at de slutter seg til en av de mer eller mindre klart definerte gudsbeskrivelsene som listes opp. Kun 13 prosent svarer at de «vet at Gud finnes og har ingen tvil».
I en annen undersøkelse som gjengis i rapporten svarer bare 22 prosent bekreftende på at religion er nødvendig for å få en komplett forståelse av universet.
Generalsekretær i British Humanist Association, Andre Copson, skriver i Huffington Post at økningen blant de ikke-kristne er en fundamental endring i det britiske samfunnet.
– Politikerne har oversett denne enorme sosiale endringen, og det er noe av årsaken til den mislykkede livssynspolitikken de har ført. Slike endringer bør få store konsekvenser for hvordan det offentlige forholder seg til religion og livssyn, sier han.
Han mener livssynspolitikken landet har ført fram til nå har handlet alt for mye om å tilpasse seg det mindretallet som tilhører ikke-kristne religioner, mens det nå er på tide å få øynene opp for at halvparten av britene identifiserer seg som ikke-religiøse. Det første som bør skje, slik han ser det, er å avskaffe all religiøs forkynnelse i offentlig regi.
Copson viser til anbefalingene i rapporten som blant annet er at religiøse ledere bør få mindre makt i offentlige organer. Blant annet foreslås det at det ikke lenger skal sitte så mange biskoper i Overhuset.
– Kommisjonen anerkjenner den enorme betydningen veksten blant de ikke-religiøse har. Det er et positivt tegn, mener Andrew Copson.
Vær velkommen til å delta i debatt på Fritanke.no. Vi ønsker en saklig og begrunnet debatt. Skarp kritikk må gjerne fremmes, men vi forventer at debattanter overholder alminnelig folkeskikk og norsk lov. Kommentarer som bryter med dette, kan bli slettet uten varsel eller begrunnelse. Fri tanke forbeholder seg retten til å svarteliste brukere ved spamming, personangrep, usaklige kommentarer og lignende.
Vi forbeholder oss retten til å sitere kommentarer fra Fritanke.no i Fri tankes papirutgave.
Fritanke.no - dette nyhetsnettstedet - fungerer i dag som et arkiv for over 4500 nyhetssaker, reportasjer, kommentarer og bakgrunnsartikler mm. produsert i perioden august 2006 - januar 2022.