I forrige uke skrev Fritanke.no om et foreldrepar i Bergen som protesterer på at skolen arrangerer øvinger til påskegudstjeneste i skoletida, og at de ikke informerer skikkelig om dette.

En ting er denne enkeltsaken og at skolen kan ha informert dårlig. Men er det greit med slike øvinger i det hele tatt? Og hvis ja, i hvilket omfang?

Hvor skal grensene gå?

Det er Utdanningsdirektoratet som har ansvar for å påse at lovverket blir fulgt i landets grunnskoler, barnehager og videregående skoler. Det er også de som tolker lovverket når det gjelder skolegudstjenester.

I 2009 sendte Utdanningsdirektoratet ut et rundskriv om skolegudstjenester. Dette rundskrivet er i dag er det sist oppdaterte og mest detaljerte signalet staten så langt har gitt til skolene om hvordan de skal forholde seg til dette.

I rundskrivet står det ingenting om øvinger til skolegudstjenester i skoletida. Det står kun om selve gudstjenesten.

Da Fritanke.no snakket med forelder Øystein G. Brun i forrige uke, mente han at det er behov for mer detaljerte retningslinjer.

– Hvor skal grensene gå? Rektor kan han jo dra dette ganske langt hvis han vil. Kan dette fungere som et smutthull for rektorer og lærere som ønsker å fylle skolehverdagen med kristen forkynnelse? Det er et ganske interessant spørsmål å finne ut av, sa Brun sist onsdag.

Greit med øving til skolegudstjeneste

Utdanningsdirektoratet gir ikke Brun noe å slå i bordet med overfor rektor på datterens skole.

Avdelingsdirektør for Juridisk avd.1 i Utdanningsdirektoratet, Cathrine Børnes, sier til Fritanke.no at det ikke er noe prinsipielt i veien for å øve til skolegudstjenester i skoletida. Forutsetningen er at øvingen begrunnes i ett eller flere av kompetansemålene i læreplanen, og at øvingene ikke blir så omfattende i tid at det blir for liten tid til å nå andre læringsmål.

– Det finnes for eksempel kompetansemål for musikk etter 4. årstrinn om at elevene skal «framføre sang, spill og dans i samhandling med andre». Øving til en fellesframføring under en skolegudstjeneste kan forankres i dette målet. Det er opp til skolen å avgjøre hvordan de vil jobbe med kompetansemålene, sier Børnes.

Mulig å gå fritak fra øvingen også

Børnes understreker at de elevene som er fritatt fra skolegudstjenesten selvsagt også kan be om fritak fra øvingen til gudstjenesten.

– Skolen plikter da å arrangere alternativ likeverdig undervisning som i like stor grad er egnet til å nå kompetansemålene i læreplanen, som øvingen. I tillegg må foreldrene varsles i god tid, og få en god og full oversikt over innholdet i opplæringen, sier hun.

På generelt grunnlag sier Børnes at skolene har stor frihet i valg av metoder for å nå målene i læreplanen.

– Hvor mye «øving til skolegudstjeneste» kan en rektor legge inn i skoletida før det blir problematisk i forhold til lovverk og læreplan?

– Det må være hvis øvingene blir så omfattende i tid og ressurser at det går på bekostning av skolenes mulighet til å nå andre kompetansemålene i læreplanen. Jeg har ingen bestemmelser å vise til ut over dette. Læreplanen sier ikke noe om aktiviteter. Den sier noe om hva elevene skal lære. Så er det opp til skolene å velge metoder og virkemidler, sier hun.

Les også:

Klager Garnes barneskole inn for Fylkesmannen