Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk

– Vi må handle nå. Vi har ikke tid til å vente på generasjonsutskifting, sa Shabana Rehman. Foto: Even Gran

Står sammen i kampen mot religiøs undertrykkelse av barn

– Vi må konsentrere oss om skadelig religiøs praksis snarere enn religionen som sådan, understreket Minela Košuta som har forsket på sosial kontroll.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 09.10.2019 kl 14:52

Redd Barna, Hjelpekilden og Født Fri er tre organisasjoner som er opptatt av barns rettigheter og at alle skal ha rett til å vokse opp uten å på påført religiøse eller kulturelle tvangstrøyer av noe slag.

Under et frokostmøte de tre organisasjonene arrangerte torsdag morgen på Kulturhuset i Oslo, kom det klart fram hvordan konservativ religion undertrykker barn både innenfor islam og kristendom.

Shabana Rehman fra Født fri innledet generelt om religiøst begrunnet sosial kontroll av barn og ungdom. Hun advarte både mot de som overdriver problemene, og de som bagatelliserer.

– Hvis vi vil motarbeide sosial kontroll og æreskultur, er det viktig å tallfeste hvor mange som rammes. Vi er nødt til å være presis og hindre avsporinger, slo hun fast.

Rehman viste til en nylig utkommet Fafo-rapport der det går fram at 29% av jenter med muslimsk bakgrunn sier at de er underlagt sosial kontroll på en eller annen måte. De får for eksempel ikke lov til å være sammen med gutter eller være venner med ikke-muslimer.

– Dette kan vi ikke akseptere. Det er ikke forenelig med den likestillingen vi som samfunn baserer oss på. Her må det altså gjøres en innsats. Vi må jobbe med holdningsendringer og opplysningsarbeid. Man må ganske enkelt si til foreldre at «dette er ikke lov her vi bor», sa hun.

Rehman advarte også det sekulære majoritetssamfunnet om å være overdrevent moralistiske og vifte med pekefingen. Det kan bidra til at det blir verre, mente hun. Det er mye bedre å ha positive forbilder man kan se opp til, samt at vi bør ta i bruk lovverket.

Hun hadde også en kommentar til de som mener at «dette vil gå over av seg selv», gjennom generasjonsutskifting.

– Vi kan ikke slå oss til ro med at dette vil gå over i løpet av en generasjon eller to. De som lever i dag fortjener å få leve i frihet nå. Derfor må vi kjempe denne kampen nå, sa Rehman.

Sosial kontroll handler ikke bare om islam


Hilde Langvann fra Hjelpekilden – en organisasjon som hjelper ofre for fundamentalistisk kristendom – fulgte opp og fortalte om hvordan også folk med etnisk norsk bakgrunn kan være ofre for sosial religiøs kontroll.

Langvann fortalte om informasjonsheftet Små sko – stor tro som Hjelpekilden nylig har gitt ut i samarbeid med Redd barna. Her får barn i utsatte miljøer råd fra andre med tilsvarende bakgrunn og kontaktinformasjon der de kan søke hjelp. I tillegg får utenforstående råd om hvordan de skal forholde til barn og ungdom som vokser opp under streng sosial kontroll.

Deretter fortalte Rebecca Annesdatter om sin oppvekst i en streng kristen menighet, med mange forbud og regler. I dag jobber hun som minoritetsrådgiver i Drammen kommune og er frivillig i Redd Barna.

– Muslimske ungdommer blir gjerne forvirret når jeg forteller om oppveksten min, for jeg er jo «potet». Og vi skal jo ikke oppleve slikt. Da kan jeg fortelle dem at dette ikke er noe særegent ved islam. Sosial kontroll forekommer i alle konservative religiøse miljø, fortalte Annesdatter.

Hun ga noen råd om hvordan man bør møte en person som er underlagt en undertrykkende religiøs kultur.

– Prøv og få dem med. Selv om de sier nei, kan det være de har lyst til å være med likevel. Men du bør ikke utfordre verdensbildet deres, for da bekrefter du bare fiendebildet de har med seg hjemmefra, at verden utenfor er ond og forført av satan, sa hun.

Vi bør fokusere på praksisen


I paneldebatten etterpå fortalte psykolog ved Modum bad, Kari Halstensen, om hvordan menneskelig psyke kan brukes for å få til endring.

– Vi har alle noen felles, grunnleggende psykologiske mekanismer, som går på tvers av kultur og religion. Når vi reagerer som vi gjør, har det en psykologisk forklaring. Dette gir oss et felles fundament for å forstå hverandre som vil bør bli flinkere til å utnytte, mente hun.

Minela Košuta, som har forsket på konservative trossamfunn, understreket hvor viktig det er å fokusere på de skadelige praksisene, snarere enn religionen som sådan.

– Mange snakker om berøringsangst, men for meg handler religion om praksis - at en praksis kan skade noen, uansett hva som ligger bak. Det er dette vi må snakke om, sa hun.

Rebecca Annesdatter var opptatt av hvor lite kunnskap det er i hjelpeapparatet, og hvor tafatte befolkningen er når det gjelder sosial kontroll i konservative religiøse miljø.

– Vi må heve kompetansen til hjelpeapparatet. Mediene har også en viktig rolle. Det kan ikke bare være oss som har opplevd dette selv som skal fortelle. Jeg synes alle bør ta ansvar hvis man ser barn som undertrykkes av sosial kontroll. Vi kan sende en bekymringsmelding. Vi kan ringe på døra og spørre. Vi må bry oss, sa hun.

Samtidig må det politisk vilje til.

– Vi trenger handlingsplaner og mer kunnskap. En ide kan være å kreve at trossamfunn som mottar offentlig støtte lager handlingsplaner mot sosial kontroll, sa hun.

Dette var fjerde person i panelet, stortingsrepresentant fra Arbeiderpartiet, Kari Henriksen, helt enig i.

– Det er nettopp dette vi i Arbeiderpartiet har prøvd å få til, å knytte betingelser opp mot den statsstøtten trossamfunnene får. Jeg er også enig i at det er viktig å fremme det fellesmenneskelige – at vi mennesker har mye felles som kan hjelpe oss å løse problemer. Da handler det ikke lenger bare om «innvandrerne» og oss andre, men om at vi alle er mennesker som har mye felles tross alt, sa hun.