Human-Etisk Forbund

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk

Statsminister Erna Solberg (H) åpnet Rusken på nett-aksjonen på Youngstorget i Oslo tirsdag morgen. Foto: NTB-Scanpix

Solberg om nettdebatten: – Har blitt litt råttent

Statsminister Erna Solberg (H) mener det norske samfunnet er kommet til et vippepunkt der mange ikke orker å delta i nettdebatten på grunn av hets og sjikane.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sammen med en rekke profilerte samfunnsdebattanter og 30 ulike organisasjoner sparket Solberg tirsdag morgen i gang Netthat-Rusken, en ryddeaksjon for å fjerne «søppelet» i kommentarfelt rundt omkring i det stadig voksende nettlandskapet.

Statsministeren, som i likhet med mange andre politikere har fått merke netthatet på kroppen, er bekymret over utviklingen i kommentarfelt og sosiale medier de siste årene.

– Det har skjedd noe med nettet, virkemiddelet som kunne og burde bidratt til mer demokrati, ytringsfrihet og forståelse. Det har blitt litt råttent, sa Solberg en appell under aksjonen på Youngstorget.

– Mange opplever at de ikke kan delta i samfunnsdebatten fordi hetsen, sjikanen og utfordringene er blitt så mye større. Det svekker ytringsfriheten og demokratiet vårt. Vi kan ikke akseptere at ytringer skal stilne fordi vi ikke kan oppføre oss på nettet, sa hun.

– Største problemet

Generalsekretær John Peder Egenæs i Amnesty International Norge deler statsministerens bekymring.

– Netthets er det klart største ytringsfrihetsproblemet vi har i Norge i dag. Ikke fordi vi er så opptatt av å beskytte hetserne, men fordi vi vet at hetserne knebler veldig mange, sier han.

Han viser til en undersøkelse organisasjonen nylig gjorde blant norske kvinner, der det kom fram at 12 prosent av dem har opplevd netthets, og at to av tre kvinnelige politikere har opplevd det samme.

– Mest oppsiktsvekkende er det likevel at over halvparten av de norske kvinnene som ikke har opplevd hets, endrer oppførselen sin på nett fordi de ser hvordan andre blir hetset, sier Egenæs.

Krever kommisjon

Selv om han hyller initiativer som Nett-Rusken, er Amnesty-sjefen klar på at det også trengs politiske grep.

– Jeg er veldig enig med næringsministeren og andre som sier vi trenger en ny ytringsfrihetskommisjon. Den forrige var ferdig med sitt arbeid i 1999, da fantes det knapt nett, og det var ingen sosiale medier. Det er ikke situasjonen i dag, sier han.

– Vi trenger en bred diskusjon om ytringsfriheten, hva den er, hva den betyr og hvordan den skal forsvares. Kanskje trenger vi også ny lovgiving, fortsetter Egenæs.

Han tar blant annet til orde for sterkere regulering av aktører som Facebook og Twitter.

– Vi må ansvarliggjøre de som formidler hetsen, ikke bare de som skriver den, sier Egenæs.

Vil ikke regulere

Tyskland er blant landene som har innført lovgiving som gjør at selskaper som Facebook bøtelegges hvis de ikke fjerner hatefulle ytringer, og i Storbritannia jobbes det med et enda mer ambisiøst lovforslag.

Til NTB sier Solberg at hun foreløpig ikke ønsker denne typen regulering i Norge.

– Vi har i utgangspunktet sagt at vi ikke skal ha strengere regler, og isteden appellert til at folk skal la være å fremme denne typen ytringer. Demokratiet må tåle at folk gir beskjed og ikke alltid er like saklige, men når det gjelder sjikane og den typen ting er det avsenderen som er viktigst, sier hun.

Hun legger til at regjeringen allerede har et pågående arbeid mot netthets, blant annet via strategien mot hatefulle ytringer som kom i 2015. Hun viser også til den seneste elevundersøkelsen som viser at mobbingen har gått ned, og til at politiet de siste årene har tatt dette mer på alvor og opprettet flere straffesaker.

– Så må vi hele tiden jobbe med å finne måter å nå inn på slik at vi kan stoppe dette. For eksempel gjennom å appellere til de organiserte gruppene på enkelte kontroversielle temaer og sørge for at de rydder i sine hus. Om du er vindmøllemotstander, EØS-motstander eller innvandringskritisk er det grenser for hvilken type argumentasjon man kan føre, sier statsministeren.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...