Kontakt
Anders Garbom Backe overleverer signert grunnlovsforslag til stortingsrepresentant Michael Tetzschner (H) på lørdag, under HUs demonstrasjon. Foto: Dan Raoul Husebø Miranda
Humanistisk Ungdom samlet sju av ni ungdomspartier i demonstrasjon for skille av stat og kirke foran Stortinget på lørdag. – Her er det snakk om et generasjonsskille, sier HU-lederen.
Even Gran
Publisert: 05.05.2014 kl 15:37
Sist oppdatert: 06.05.2014 kl 09:02
I helga var det landsmøte i Humanistisk Ungdom (HU). På lørdag formiddag dro delegatene i samlet flokk til Stortinget for å demonstrere for en inkluderende grunnlov.
HU hadde invitert alle de politiske ungdomspartiene til å delta. Sju av ni ungdomspartier møtte opp med leder, nestleder eller generalsekretær. De eneste som ikke ønsket å delta på aksjonen var Senterungdommen og KrfU.
– Alle ga klart uttrykk for at det var viktig å delta. Flere av dem droppet andre avtaler for å komme, sier leder i Humanistisk Ungdom, Anders Garbom Backe til Fritanke.no.
Han er svært godt fornøyd med aksjonen, som også ble dekket av NRK Kveldsnytt.
Aksjonen startet ved at alle delegatene fra HUs landsmøte, rundt 50 personer, gikk til Stortinget med banner, flagg og sin egenskrevne grunnlov. Der møtte de representantene fra ungdomspartiene. Anders Garbom Backe holdt en appell, og deretter signerte de sju ungdomspolitiske lederne HUs grunnlovsforslag, som til slutt ble overlevert til Michael Tetschner, stortingsrepresentant fra Høyre.
– Det er bra ungdommen engasjerer seg i Grunnloven, sa Tetzschner da han takket for grunnlovsforslaget fra HU og de sju ungdomspartiene.
Han kommenterte også at det er for sent å komme med forslag nå, men fikk til svar at SV og Venstre allerede har levert inn forslag som tilfredsstiller HUs krav, og at det bare er å stemme for disse. Endringsforslagene skal endelig vedtas før 17. mai, da Grunnloven fyller 200 år.
Garbom Backe mener den klare holdningen for livssynslikestilling og mot statskirkeordningen blant ungdomspartiene, er et klart signal til eldre generasjoner.
– Grunnloven er et dokument som skal vare i lang tid, og da blir det ekstra viktig å lytte til oss som skal ta over, sier Garbom Backe.
Han mener den saken avslører et klart generasjonsskifte. For dagens unge er det helt opplagt at staten må være nøytral og vi ikke kan forskjellsbehandle folk etter hvilket livssyn de har, mener han.
– Vi er vokst opp i et mangfoldig Norge, og tar dette for gitt. Det er unaturlig for oss å favorisere noen livssyn framfor andre. Ungdomspartienes holdning gir et klart signal om hvordan dette vil utvikle seg framover. Jeg skulle ønske politikerne kunne ta signalene allerede nå, for den forskjellsbehandlingen de legger opp til nå vil ikke holde over tid, sier Garbom Backe.
Utgangspunktet for HUs aksjon er den pågående kampanjen Sikre en inkluderende Grunnlov som ble lansert for en måneds tid siden.
Hovedmålet med kampanjen er å justere Grunnloven på tre sentrale punkt;
I år fyller Grunnloven 200 år, og det ligger inne 40 forslag til grunnlovsendringer som ble framsatt i forrige stortingsperiode. Det betyr at de kan behandles endelig nå.
I morgen tirsdag, legger Kontroll og konstitusjonskomiteen fram sin innstilling til endringene som skal vedtas og tre i kraft før 17. mai.
Leder i KrfU, Emil Erstad, har skrevet en begrunnelse for hvorfor han ikke møtte opp, til tross for at også hans organisasjon er for å skille stat og kirke.
Innlegget er et svar til et utspill fra tidligere leder i HU, Dan Raoul Husebø Miranda i bloggen Tankeferd.
Se flere bilder fra aksjonen
Vær velkommen til å delta i debatt på Fritanke.no. Vi ønsker en saklig og begrunnet debatt. Skarp kritikk må gjerne fremmes, men vi forventer at debattanter overholder alminnelig folkeskikk og norsk lov. Kommentarer som bryter med dette, kan bli slettet uten varsel eller begrunnelse. Fri tanke forbeholder seg retten til å svarteliste brukere ved spamming, personangrep, usaklige kommentarer og lignende.
Vi forbeholder oss retten til å sitere kommentarer fra Fritanke.no i Fri tankes papirutgave.
Fritanke.no - dette nyhetsnettstedet - fungerer i dag som et arkiv for over 4500 nyhetssaker, reportasjer, kommentarer og bakgrunnsartikler mm. produsert i perioden august 2006 - januar 2022.