Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Sam Harris mener ateistbegrepet marginaliserer den viktige kampen for rasjonalitet, vitenskap og fornuft.

Sam Harris mener ateistbegrepet marginaliserer den viktige kampen for rasjonalitet, vitenskap og fornuft.

Sam Harris: - Vi bør slutte å kalle oss ateister

Forfatteren av bestselgeren The End of Faith, Sam Harris, liker ikke begrepet ateisme. - Vi som kjemper for rasjonalitet og fornuft bør slutte å kalle oss ateister, mener han.

Publisert:

Sist oppdatert: 16.12.2011 kl 11:41

WASHINGTON DC: Sam Harris er en av forgrunnsfigurene i den såkalte nyateistiske bevegelsen. Boka hans, The End of Faith har solgt i høye opplag, spesielt i USA. Til tross for dette liker ikke Harris at bevegelsen han er en del av, bruker begrepet "ateisme" om seg selv

Han overrasket forsamlingen på Atheist Alliances årlige konferanse i Washington DC sist helg ved å slå fast at det navnet bevegelsen bruker om seg selv, bør forkastes.

- Ateistbegrepet får fram altfor mange negative assosiasjoner. Folk får piggene ut bare ordet nevnes. Det gjør at vi støter fra oss folk som ellers ville ha vært enig med oss. Dessuten er ateisme verken et livssyn eller en filosofi. Begrepet er alt for snevert, slo Harris fast.

Han understreket at han ikke én eneste gang har brukt begrepet i boka The End of Faith. Han synes bevegelsen heller bør definere seg positivt på en måte som får flere folk med på laget.

- Hvis vi heller framhever det vi kjemper for, som rasjonalitet, vitenskap og fornuft, er jeg sikker på at langt flere slutter seg til. Jeg synes for eksempel Richard Dawkins gjør det riktig når har kaller organisasjonen sin Foundation for Reason and Science, sa Harris til HNN og Fritanke.no etter foredraget.

Unødvendig avsporing

Harris mener ateistbegrepet er en felle som er blitt satt opp, og som "ateistene" tråkker oppi med begge beina.

- Det er som å komme til et sted der noen er blitt drept, og så legge seg rett oppi kritt-omrisset på asfalten. Når vi bruker begrepet "ateisme" aksepterer vi premissene til de religiøse og går rett i fella. Resultatet er at vi framstår som langt mer marginale og ytterliggående enn vi faktisk er, konstaterte Harris.

Han synes ikke bevegelsen bør kalle seg noe som helst. Isteden bør alle stå klar til å kritisere religion, pseudovitenskap og irrasjonalitet når som helst, mener han.

- Det er viktig at folk kjemper for rasjonalitet, vitenskap og fornuft når anledningen byr seg. Det er denne kampen som er hovedmålet vårt. Da trenger vi kanskje ikke noe navn i det hele tatt. Det er ihvertfall idiotisk å marginalisere denne viktige kampen ved å velge et navn som støter folk bort. Det er elendig PR å bruke et navn som på mange måter gjør at man taper diskusjonen i utgangspunktet, sa Harris.

Som eksempel på dette nevnte han at ateister ofte blir konfrontert med at "Hitler og Stalin også var ateister".

- Så lenge vi kaller oss ateister, må vi leve med dette Hitler/Stalin-argumentet. Det er en avsporing som er vanskelig å forsvare seg mot, og som gjør at det blir mindre oppmerksomhet rundt de viktige tingene, slo han fast.

Harris innrømte til tross for dette at han selv også noen ganger tvinges til å kalle seg en ateist.

- Folk skjønner ikke hva jeg står for hvis jeg ikke bruker ordet. Men da forklarer jeg alltid hva jeg legger i begrepet, slik at de ikke skal få et skjevt inntrykk, sier han.

Nølende Dawkins

Harris fikk ikke overraskende en del motbør for utspillet. En konferansedeltager ble så provosert at han truet med å "kaste alle Harris-bøkene sine".

De andre kjente forfatterne som var tilstede var delte i spørsmålet. Richard Dawkins var usikker på hva han skulle mene da HNN og Fritanke.no intervjuet ham om saken.

- Jeg fordøyer fortsatt hva han sa. Det er mange som ikke liker ateister. Harris har et poeng der. Samtidig har vi behov for en merkelapp. Nei, jeg har faktisk ikke bestemt meg helt for hva jeg skal mene, sa en nølende Dawkins.

Daniel Dennett, forfatter av boka Breaking the Spell, var enig med Harris.

- Jeg liker heller ikke begrepet ateisme. Det er feil å la andre definere hva vi skal hete. Troen på at det ikke finnes en gud er bare en liten del av det jeg står for, og "ateisme" er langt fra dekkende, sa Dennett til Fritanke.no under en pause på konferansen.

Han synes imidlertid bevegelsen fortjener et navn og slo et slag for begrepet "Brights"; et annet omdiskutert forslag til hva bevegelsen bør kalle seg selv.

Vil heller være "anti-teist"

Christopher Hitchens er uenig med Harris. I et intervju med HNN sier han at konfrontasjonen med begrepet "ateisme" er uunngåelig.

- Jeg tror det er meningsløst å tro at man kan unngå en konfrontasjon med dette begrepet. Jeg har i hvert fall ingen problemer med å svare ja når noen spør meg om jeg er en ateist, sa Hitchens.

Han er forfatter av boka God Is Not Great: How Religion Poisons Everything, og regnes for å være blant de mer aggressive religionskritikerne i den nyateistiske bevegelsen.

Hitchens sier videre til HNN at han godt kan være enig i at "ateist" er utilstrekkelig, men da med motsatt fortegn i forhold til Harris. Han foretrekker nemlig å bli kalt en "anti-teist", for å gjøre brodden mot religion enda skarpere.

Meningsløst utgangspunkt

Presidenten i American Atheists, Ellen Johnson, er uenig med Harris. I en kommentar på HNN publisert i går, skriver hun at det ikke spiller noen rolle hva bevegelsen kaller seg.

- De troende bryr seg svært lite om hva vi kaller oss. De religiøse vil hate oss og lyve om oss uansett, mener hun.

Johnson synes Harris' utgangspunkt er meningsløst.

- Er den amerikanske kreftorganisasjonen "bare mot noe" når de kjemper mot kreft? Er de en "negativ" organisasjon? Er Greenpeace en "negativ organisasjon" fordi de kjemper mot forurensing? Høres det ikke dumt ut? Likevel kjøper vi glatt disse argumentene når det gjelder oss selv, skriver Johnson.

Les hele foredraget til Sam Harris i Washington Post