Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Nidal Saids bokhandel ligger sentralt i Amman, men stedet kjennes mer som et lager enn en bokhandel. Det smale lokalet har hyller fylt med bøker helt opp til taket, og i midten er en eneste stor haug av bøker.
 Foto: Sara Mats Azmeh Rasmussen

Nidal Saids bokhandel ligger sentralt i Amman, men stedet kjennes mer som et lager enn en bokhandel. Det smale lokalet har hyller fylt med bøker helt opp til taket, og i midten er en eneste stor haug av bøker. Foto: Sara Mats Azmeh Rasmussen

Vinter for den arabiske boken

Sara Mats Azmeh Rasmussen har vært i Jordan og møtt arabiske forleggere i et bokmarked der boken er på full retrett.

Publisert:

Sist oppdatert: 28.01.2014 kl 14:51

Snøfnugg faller langsomt ned på den våte asfalten. Et uvanlig syn i Amman, Jordans hovedstad. Så sjeldent er snøvær, og for så vidt kraftig regn, at dreneringssystemet i gatene ikke er tilstrekkelig effektivt til å absorbere vannmassene. For å gå over en gate i Abdali, området med høy konsentrasjon av forlag og bokhandlere, må jeg derfor vasse i en rennende bekk. Jeg blir våt på føttene. Vinterstøvler var ikke noe jeg trodde jeg skulle behøve i Midtøsten da jeg pakket vesken. Jeg smilte da drosjesjåføren på kvelden varslet meg mot ekstremt vær og anbefalte meg å holde meg innendørs. Nå forstår jeg bedre hvorfor skoler, offentlige kontorer og butikker er stengt på en dag vi nordboere ville betraktet som en fin vinterdag.

Da jeg kommer til den andre siden av gaten, går jeg noen hundre meter forbi stengte bokhandler og blir lettet når jeg ser at mine to kontakter, Ibrahim Haswa og Nidal Said, har trosset været og sitter og venter på meg i bokhandelen til sistnevnte. De eier hver sitt forlag og bokhandel. Til forskjell fra Norge, der få store forlag dominerer bokmarkedet, er mønsteret i Jordan dannet av små brikker. Mange små konkurrenter deler på markedet, og for tiden deler de bekymringene for den kraftige nedgangen i boksalget. Det er det første temaet Nidal Said tar opp, når jeg tar frem min lille notatbok, og før jeg rekker å stille noen spørsmål.

– Internett og mobiltelefoner har skylden

– Internettet har drept boken.

– Så kom mobiltelefonen og alt ble verre, legger Ibrahim Haswa til.

– Internettet har drept boken.

De to forleggerne sitter på enkle klappstoler bak en salgsdisk. En stasjonær datamaskin, en faksmaskin, en kalkulator og titalls bøker står spredt på disken. Bokhandelen er smal. På begge sider fyller bøker hyller helt opp til taket, og i midten er en eneste stor haug av bøker. Stedet kjennes mer som et lager enn en bokhandel i en sentral gate i hovedstaden. Blir bøker som ikke er solgt stående her i mangel på lagerlokaler?

De forteller meg at de begynte å merke nedgangen i 1995, da CD-rom-platene dukket opp.

– Noen så en mulighet for å tjene penger gjennom å lagre bøker på plater. Mange tykke bind kunne lagres på en liten CD. Det var billigere enn bok, og folk begynte å lese på dataskjermen, svarer Haswa.

Suksessen ble likevel kortvarig for de mange selskapene som ble dannet mellom 1995-1998 og som spesialiserte seg på CD-bøker. Ved inngangen til år 2000 tapte også disse selskapene parallelt med en eskalering i bruken av internett og mobiltelefon, ifølge Said. Det er et paradoks, tenker jeg, at redskapene som mange har pekt ut som en viktig forutsetning for den arabiske våren, mobiliseringen av grasroten og kravene om politiske og sosiale reformer, av disse forleggerne nå får skylden for at boken er på retrett.

Historie og skjønnlitteratur taper – religiøs litteratur selger

– På internett er det enklere. Hvis du vil lese om en bestemt sykdom, trykker du på noen taster og får den informasjonen du søker i løpet av noen få minutter, i Wikipedia for eksempel.

– Men det er bare en kort informasjon?

– Folk nøyer seg med kort tekst. Arabere er ikke vant til å lese, fortsetter Said. Han tar opp en bok fra salgsdisken som jeg tipper er på ca. 400 sider.

– Hvis de ser en bok som denne, blir de redde. De trenger denne typen.

Han viser en veldig tynn bok i et lite format.

– Den leser de. Historie og skjønnlitteratur er tapere. Det finnes ikke på internett og det er sjelden tynne bøker. Dette er situasjonen i alle arabiske land, ikke bare i Jordan. Jeg reiser ofte på oppdrag og til konferanser og bokmesser og det er den samme historien jeg hører fra forleggere i Egypt, Irak og Tunisia.

– Historie og skjønnlitteratur er tapere (...) det er den samme historien jeg hører fra forleggere i Egypt, Irak og Tunisia.

– Har forlagsbransjen noen strategi for å møte denne utfordringen?

– Forlag etter forlag velger nå å satse på trygge titler og dropper risikable bokprosjekter. 60-70 prosent av forlagene i Jordan trykker nå pensumlitteratur for barneskole, høyskoler og og høyskole. Disse er bøker som selger fordi folk er nødt til å kjøpe dem. Forlag som er spesialisert på religiøs litteratur klarer seg fint også. Det er daglig etterspørsel etter religiøse bøker om Sharia, Tafsir (forklaring av Korantekster) og islamsk historie. Religion selger bra.

Kvinnelige studenter og mannlige pensjonister leser romaner

Selv har Said fulgt denne strategien og forlaget hans, ibn Jawzi, har fokusert på religiøs litteratur de siste ti årene. Før i tiden viet han virksomheten til skjønnlitteratur. Nå skal det mye til for at han vil vurdere et skjønnlitterært manus. Vennen Haswa har valgt å satse på magister- og doktoravhandlinger. Forlaget hans, Joheina, er i dag kjent som leverandør av pensumbøker for universitetet. Haswa forteller at han fortsatt utgir romaner og andre typer bøker, men i liten skala. Leserne er kvinnelige universitetsstudenter og mannlige pensjonister. Den førstnevnte gruppen leser skjønnlitteratur, særlig romantiske og samfunnskritiske romaner. De eldre mennene leser politisk litteratur og historiebøker. Det overrasker meg ikke, og jeg spør ham hva han tror er forklaringen på at mannlige studenter ikke er like ivrige lesere.

– Unge menn bruker penger på røyk, bil, motorsykkel. De sitter på kafé, spiller sjakk og er rundt omkring til sent på natten. En jente i tjueårene, hva skal hun gjøre med lommepengene sine? Hun kommer jo ikke ut, hun kjøper en roman og leser. Sånn er det, mener Haswa.

– Så boken blir en trøst og et vindu ut mot verden i en ufri tilværelse?

Ingen av de to kommenterer min analyse. I stedet snakker Haswa om en forsømt kategori: barnebøker.

– Det finnes to forlag her i Jordan som utgir barnelitteratur. Det er lite rom for konkurranse og salget er begrenset. Det er bare velstående og høyt utdannede som kjøper bøker til barna sine. De fattige og de med vanlig inntekt har ikke råd til det. De forstår heller ikke hvor viktig det er å lære barn å lese på egen hånd. Og staten gjør heller ikke jobben sin.

Når staten nevnes, blir jeg ivrig etter å stille et viktig spørsmål, så jeg avbryter:

– En forutsetning for produksjon av bøker er et klima med frihet. Jeg vet at det er sensur i mange arabiske land. Hvordan er situasjonen i Jordan?

– Tidligere var det sensur. Det fantes et direktorat som overvåket alt som ble trykket og publisert. Før en bok kunne utgis, måtte et trykt eksemplar sendes dit, og svaret kunne være godkjenning eller forbud mot utgivelse. For to år siden ble det slutt på dette. Nå får vi utgi de bøker vi vil. Men hvis en bok inneholder krenkelse av religionen eller staten, kan både forfatteren og forleggeren bli dratt inn for retten, i verste fall kan saken ende med fengselsdom, svarer Haswa.

– Har det skjedd?

– Ikke ennå, men det er et tidsspørsmål.

Arabiske samfunn er passive konsumenter

I 2011 ble den siste i en serie rapporter om arabisk utvikling i regi av FNDP – FNs utviklingsprosjekt – offentliggjort. Til tross for forsiktig optimisme, ble det samme fra tidligere rapporter slått fast: inngrodde strukturelle hindringer har stått i veien for utviklingen av kunnskapssamfunn i regionen. Mens samfunn i andre regioner har blitt det rapporten kaller «Knowledge-intensive societies», har sosiale og politiske mønstre gjort arabiske samfunn til passive konsumenter av andres intellektuelle og vitenskapelige produkter. Det er konsum av sluttproduktet, uten nevneverdig berøring med produksjonsprosessen. Det forklarer det kontrastfylte synet jeg mange ganger har ristet på hodet av: En kvinne i svart niqab med den mest avanserte Iphone i hånden. Ville produksjon av avansert teknologi vært mulig uten kvinnelig deltakelse i arbeidslivet i vestlige land?

Ekspertene som har utarbeidet den lange og detaljerte rapporten understreker at de arabiske land trenger å innse den logiske sammenhengen mellom frihet, kunnskap og utvikling. De tre leddene i triaden må henge sammen hvis den arabiske verden skal forberede den neste generasjonen på å møte utfordringene i en verden der kunnskap er blitt den viktigste ressurs.

Interessant nok var Jordan valgt til «case study», og jeg merker meg at rapporten er ensidig positiv til økt tilgang til internett. Statistisk er det 43.3 % av jordanske innbyggere som bruker internett. Sammenlignet med andre arabiske land, er det en ganske høy andel. Ifølge rapporten vil internett bidra til utviklingen av kunnskapssamfunnet: « Dette gir borgere muligheten å ytre sine meninger og delta i å promotere og produsere informasjon».

– Staten er ikke interessert i bøker eller kultur!

Jeg stiller et nytt spørsmål om statens rolle.

– Staten er ikke interessert i bøker eller kultur!, raser Haswa.

– Staten må jobbe aktivt med å øke leseinteressen hos de små, det er regjeringens ansvar. De må satse på å bygge bibliotek og gjøre bibliotekbesøk til en del av den ukentlige planen på skolen. Hver måned må eleven lese en bok. Sånn må det gjøres! Men vi er såkalte utviklingsland. Jeg kaller oss heller land imot utvikling. Folk som vil oppnå noe må jo lese bøker!

– Kanskje bør man begynne med å oversette vestlig litteratur i større grad?

Spørsmålet mitt er nødvendig. Antall utgivelser i arabiske land er deprimerende lavt. Den seneste statistikken jeg har kunnet finne er fra 2003. Antall boktitler per én million innbyggere i Jordan var da på 5,1. I Marokko på 13,0. I Algerie på 7,9. Til sammenligningen ble det utgitt 328,2 bøker per million innbyggere i Israel. I Norge var tallet 1107,8.

– Oversettelse er viktig. Vi erkjenner at Vesten er overlegen, og vi bør dra nytte av vestlig kunnskap, sier Haswa.

– Vi erkjenner at Vesten er overlegen, og vi bør dra nytte av vestlig kunnskap

– Men dessverre, det oversettes få bøker, altfor få. Et samfunn uten oversatt litteratur er som en mann uten øyne, skjønner du. Vi må bli kjent med andre kulturer, oversette vitenskapelig og annen litteratur. Ellers blir vi arabere stående stille. Men her igjen har staten et stort ansvar. Oversettelse krever sterk kapital. Det har ikke forlagene for tiden.

Langt frem til arabisk vår

Jeg lar dette bli bokhandlernes avslutningskommentar. Jeg tenker at jeg har mye stoff og slår av diktafonen, før jeg ber om lov til å få se på bøker før jeg går. Vi prater om løst og fast mens jeg blar i bøker. Haswa spør om jeg er gift med en syrisk mann, det hadde kommet frem at jeg hadde barn, da er jeg vel gift.

Jeg kjenner terrenget godt, og jeg velger derfor å unngå en direkte konfrontasjon. Etternavnet mitt, Azmeh, har allerede avslørt min religiøse tilhørighet. Å snakke om samboerskap og ateisme, for ikke å nevne homofili og transkjønnethet, er ikke lurt.

– Han er svensk, svarer jeg kort.

– Av arabisk opphav?

– Nei, svensk.

– Svensk? Han er vel ikke muslim? Men som muslimsk kvinne kan du ikke gifte deg med en kristen, sier Haswa i en fordømmende tone.

Jeg vil ikke servere direkte løgner, men spør om synet hans på borgerlig ekteskap og sekulær familielovgivning. Kan arabiske samfunn egentlig bevege seg mot modernitet uten å akseptere sosial mobilitet, nedbygging av religiøse og sekteriske murer og et mer rasjonelt blikk på verden?

Said kaster seg på.

– Han er faren. Barna følger hans religion. Da er barna dine fortapt.

– Barna lærer å tenke selv. De velger religion når de blir store, svarer jeg.

Det virker ikke overbevisende på noen av mine samtalepartnere. Said beklager at jeg har tatt et slikt valg, og Haswa nikker. Jeg gir meg ikke og forklarer at den religiøse regelen med forbud mot ekteskap med kristne og jødiske menn, kom i en tid da islam var en liten og utsatt religion i forhold til sine to forgjengere og for å hindre at den ble absorbert inn i dem. I dag er islam er en verdensreligion. Hvem kan frykte at den vil svekkes av at noen muslimske kvinner gifter seg med ikke-muslimer?

– Det finnes regler som ikke er gjenstand for tolkning eller endring. Det står i Koranen, det er ingen diskusjon om det!, avslutter Haswa bestemt.

– Det står i Koranen, det er ingen diskusjon om det!

Jeg forstår at jeg må gå, plukker opp vesken min og rekker ut hånden for å hilse.

Begge nekter å håndhilse. Om det handler om min person eller er en regel de følger i møte med kvinner kan jeg ikke vite.

Jeg begynner å gå, men snur brått i døren. Jeg kommer på noe viktig.

– Betyr dette at dere ikke godkjenner intervjuet?

Haswa svarer:

–Hvorfor skal vi ikke det? Intervjuet handlet om en helt annen sak.

«En helt annen sak?», undrer jeg i mitt stille sinn. Da jeg går derfra i snøværet tenker jeg at det trolig er lenge til det blir arabisk vår.

Vær velkommen til å delta i debatt på Fritanke.no. Vi ønsker en saklig og begrunnet debatt. Skarp kritikk må gjerne fremmes, men vi forventer at debattanter overholder alminnelig folkeskikk og norsk lov. Kommentarer som bryter med dette, kan bli slettet uten varsel eller begrunnelse. Fri tanke forbeholder seg retten til å svarteliste brukere ved spamming, personangrep, usaklige kommentarer og lignende.

Vi forbeholder oss retten til å sitere kommentarer fra Fritanke.no i Fri tankes papirutgave.

blog comments powered by Disqus