I Aril Edvardsens blad "Troens bevis" serveres mange av Edvardsens "mirakler".

Vil ha med seg kristne mot Edvardsen

- Hvorfor vil ikke kristne støtte meg i kampen mot det kalkulerte bedraget Aril Edvardsen driver med? undrer Levi Fragell. Han vet at mange ledende fi...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 27.08.2006 kl 22:18

- Hvorfor vil ikke kristne støtte meg i kampen mot det kalkulerte bedraget Aril Edvardsen driver med? undrer Levi Fragell. Han vet at mange ledende figurer i kristen-Norge støtter ham, og undrer seg over at de ikke tør å stå fram.

Tekst: Even Gran
Publisert 28.8.2006

I 40 år har Levi Fragell vært den fremste kritikeren i Norge mot Aril Edvardsen og andre mirakelpredikanter.

- Det er ikke min hensikt å protestere mot kristen misjonering som sådan. Det har alle kristne full rett til. Poenget mitt er at man må bruke redelige metoder. Det gjør ikke Aril Edvardsen. Han overtaler folk i fattige land til å "ta imot Jesus" ved å arrangere dypt useriøse og bedragerske "helbredelsesmøter". Målgruppen er fattige mennesker i u-land som ikke har noen utdannelse eller kapasitet til å gjennomskue det Edvardsen foretar seg, forteller Fragell.

Fragell forteller at Edvardsen, på disse møtene, gjennomfører en rekke "mirakler", for å overbevise tilhørerne om Guds kraft slik at de kan bli frelst. Et slikt mirakel kan for eksempel være at et kommer inn en person i rullestol som påstås å være lam. Edvardsen ber så for vedkommende og foretar "håndspåleggelse" . Deretter reiser personen seg opp og går. Andre "mirakler" kan være folk som kommer opp og sier at de har kreft, aids eller andre alvorlige sykdommer. Edvardsen gjennomfører samme prosedyre, og dermed er de "kurert". Etterpå begynner mytene å leve. Og de vokser seg større og større for hver gang de blir fortalt. Uten korrektiv får historiene fort status som "sannhet".

- Hvis det var slik at man kunne helbrede folk for alvorlige sykdommer ved av håndspåleggelse og bønn, så hadde det jo vært en medisinsk sensasjon, sier Fragell. Men i og med at det selvsagt ikke er påvist noen virkning av dette, blir det jo ren løgn å påstå noe annet. Og det å bruke slike påstander for å overtale folk til å bli kristne, blir et bedrag.

Som om ikke dette var nok, driver Edvardsen også demonutdrivelse for åpen scene, forteller Fragell.

- At det eksisterer demoner og at man kan drive dem ut ved hjelp av bønn og ritualer, vitner om et virkelighetsbilde som ligger meget langt fra det som er gangbart i 2006, slår Fragell fast.

- Å velge livssyn er et alvorlig valg. Man bør ikke lures til å ta et så stort skritt på grunnlag av ren humbug. Dette opprører meg dypt, slår Fragell fast.

Et annet poeng Fragell trekker fram, er at Edvardsen bruker disse mirakelhistoriene til å samle inn penger. Så her er det altså en rekke mennesker som gir fra seg penger på grunnlag av ren bløff.

På liv og helse løs

Fragell legger til at Edvardsen stort sett har sluttet å arrangere slike møter i Norge. Det er ikke mange ikke-frelste igjen som går på limpinnen. Da er det et større rekrutteringspotensial blant fattige mennesker uten utdannelse. De er mer mottagelige, noe Edvardsen og andre mirakelpredikanter selvsagt utnytter.

- Dette er imidlertid ikke bare en prinsippiell protest fra min side, sier Fragell. - Den mirakelindustrien som Edvardsen er en representant for, kan ha fatale konsekvenser.

- Når folk tror de er mirakuløst helbredet for for eksempel kreft eller aids, lar de gjerne være å dra til lege før det er alt for seint å redde dem. Dermed dør mange unødig. Vi har også sett eksempler på at folk som tror de er "mirakuløst" kurert for aids, gifter seg på nytt og sprer den dødelige sykdommen videre. Slike historier kan du få fra mange leger, spesielt i Afrika. Jeg har snakket med noen av dem selv, forteller Fragell.

Er kynisk bedrag greit for kristne?

Levi Fragell undrer seg over at han alltid har måttet stå alene i kampen mot denne virksomheten. Er det virkelig greit for kristne mennesker at en av deres trosfeller åpenbart lurer mennesker på denne måten, så lenge resultatet blir at flere blir "frelst"? Er det ikke slik at ett av de ti budene er "du skal ikke lyve"?

Fragell vet at det er en rekke personer i ledende stillinger i kristen-Norge som er opprørt og fortvilet over det Edvardsen driver med. Men de tør ikke stå fram, forteller Fragell. Da risikerer de å falle i unåde hos Edvardsen og miste sine kontakter. Man kritiserer ikke en slik person ustraffet. Den karismatiske kristendommens utbredelse i den tredje verden, er faktisk den eneste virkelige suksesshistorien kristendommen kan fortelle i dag. Å kritisere en slik suksess blir av mange kristne vurdert som å skyte seg selv i foten. Slikt gjør man ikke ustraffet.

- Det at jeg alltid har stått alene i denne saken, gjør at enhver kristen som blir assosiert med meg nærmest begår sosialt selvmord, tilføyer Fragell. - Edvardsen er mer uangripelig nå enn for eksempel på 70-tallet. Da var det flere kristne som protesterte mot lureriet hans. Men nå har han blitt så mektig at ingen lenger tør utfordre ham.

Dette vet vi lite om...

Deler kristen-Norge denne analysen? Fritanke.no spurte Terje Hegertun. Han er stipendiat ved Menighetsfakultetet og ekspert på "pentekostal teologi" som er det teologisk-faglige navnet på karismatisk kristendom av Aril Edvardsens type.

- Hovedgrunnen til at Levi Fragell ikke får særlig støtte, er at kristenfolk slett ikke er overbevist om at Edvardsen driver med "humbug", sier han. Selv synes han det er vanskelig å danne seg en klar mening, siden han ikke har vært til stede på noen av de omtalte vekkelsesmøtene. - Man skal være forsiktig med å mene sterke ting om noe man ikke kjenner godt nok til, fastslår Hegertun.

Likevel ser han ikke bort fra at rapportene om antall frelste eller helbredede fra disse storstevnene kan være noe overdrevet. Men det var nok var verre før, tror han, og mener at det nå har kommet en større edruelighet inn i rapporteringen.

- Hva vil du si hvis det skulle vise seg at Aril Edvardsen driver med bevisst illusjonsmakeri på disse stevnene?

- Hvis han gjør dette, er det selvsagt kritikkverdig. Man skal alltid være etterrettelig og sann. Men jeg er altså ikke overbevist om at dette skjer.

- Hva mener du om Fragells påstand om at kristenfolk egentlig er enig med ham, men lar være å kritisere fordi de er redde?

- Aril Edvardsen er veldig godt kjent. Han har gjort mye bra arbeid. Han har innflytelse og en viss makt, men jeg synes nok Fragell overdriver når han sier at kristen-Norge er "redde" for å kritisere. Litt av årsaken kan kanskje være at kristne har mer tradisjon for å veilede på gangen og ikke kritisere offentlig?

Hegertun legger til at i stedet for å rette personangrep mot noen, har misjonsledere reist spørsmålet om denne typen store kampanjer er den mest velegnede formen for evangelisering, for eksempel i Afrika. Flere har tatt til orde for at ressursene heller bør kommet de nasjonale kirkene til gode gjennom et tettere samarbeid på deres premisser og i tråd med deres egne metoder.

- Hva tenker du om påstandene om at kreft- og aids-pasienter har kommet for sent til behandling fordi de trodde de var kurert av en mirakelpredikant?

- Hvis dette skjer, er det meget kritikkverdig. Man skal aldri love mer enn det som har basis i virkeligheten. Det er allmennetikk som selvsagt også gjelder for pinsekristne. Men, igjen, jeg vet ikke om noe slikt kan lastes Aril Edvardsen.

Vil ikke kommentere

Geir Lie er redaktør for tidsskriftet Refleks - et fagtidsskrift om karismatisk kristendom. Han vil heller ikke være med på at Edvardens virke er "humbug". Til det vet han for lite om hva som foregår på Edvardsens møter.

Han stiller seg også litt spørrende til Fragells vurdering av at mange kristne egentlig er fortvilet over Edvardsen, men er redde for å kritisere. Han skisserer imidlertid en del andre forklaringer på hvorfor så få kristne støtter kritikken fra Fragell.

- Vi som tilhører den karismatiske kristne bevegelsen er oppdratt til at man ikke skal kritisere hverandre. Den evangeliske kristendommen er kort sagt proklamerende og ikke problematiserende. Derfor blir det helt fjernt for de fleste å stille spørsmål ved noe av det evangelistene sier.

- Det bryter fundamentalt med vår tro å stille spørsmål ved en virksomhet som til de grader bekrefter det man bekjenner seg til. Når Bibelen sier at helbredelse ved bønn er mulig, er det uhørt av en kristen å forsøke å overprøve dette. I tillegg har de fleste som bekjenner seg til denne kristendomsformen lav utdannelse. Hele bevegelsen har et visst anti-intellektuelt preg. Dette gjør at Edvardsen og andre predikanter kan drive på relativt uforstyrret.

- Går du selv god for de metodene Edvardsen bruker?

- Det vil jeg helst ikke kommentere.

Edvardsen avslørt?

I motsetning til Hegertun og Lie, er ikke Levi Fragell et øyeblikk i tvil om at Aril Edvardsen farer med fusk. Problemet er bare å bevise det.

- Finnes det noen konkrete bevis på at Edvardsen har jukset bevisst?

- Det er veldig vanskelig å bevise slikt på en juridisk fellende måte. Det krever ressurser til etterforskning og undercover-arbeid som jeg ikke har hatt kapasitet til. Men jeg kan nevne et par ting. I 2004 avslørte jeg ham i løgn. I 2004 påstod Edvardsen gjennom bladet sitt "Troens bevis" at borgermesteren i byen Khudpullapur i India hadde blitt rørt til tårer og donert fem tomter til kirkebygging etter en av hans forestillinger. Da jeg kort tid etterpå besøkte India, oppsøkte jeg denne borgermesteren og spurte om dette stemte. Han ble opprørt og benektet dette på det sterkeste, noe jeg videofilmet. Filmen og avsløringen ble vist på TV2.

- Hvordan reagerte Edvardsen på det?

- Han gjorde hva han kunne for å sverte mitt navn, og nektet ellers å uttale seg om saken. Den eneste reaksjonen som har kommet er i form av en pressemelding. Her gjentar han påstandene sine om hva som skjedde, og antyder at den indiske borgermesteren har løpt fra løftene sine. Jeg sitter imidlertid med en juridisk bekreftelse fra borgermesteren og rådmannen i Khudpullapur som bekrefter at min versjon stemmer.

- Andre ting? Folk som er påstått helbredet som ikke har blitt det likevel, for eksempel?

- For å avdekke slikt i konkrete tilfeller, kreves et stort apparat. Da må man følge en enkeltperson over tid, eller infiltrere miljøet. Det har jeg personlig selvsagt ingen mulighet til. Jeg har heller ikke ressurser til å sette i gang etterforskning av denne typen. Men jeg har et bra eksempel fra USA, der den kjente skeptikeren James Randi beviste at den kjente evangelisten Peter Popoff hadde avtalt på forhånd hvem som skulle komme opp for å bli "kurert" på et slikt vekkelsesmøte. Rent skuespill, med andre ord. Men dette er selvsagt bare fellende i dette ene tilfellet.

Likevel er indisiene sterke også mot Edvardsen, ifølge Fragell. Han nevner for eksempel påstander fra Edvardsens side om at han i 2004 fikk tusenvis av mennesker til å omvende seg i Pakistan.

- Pakistan er som kjent et strengt muslimsk land, hvor det er forbudt å omvende seg til kristendommen. Jeg var selv i samme område i Pakistan rett etter at Edvardsen hadde vært der, og fant ingen tegn til noen slik masseomvendelse. Påstanden om at "tusenvis" av troende muslimer ble omvendt etter ett møte, er dermed svært usannsynlig og trolig blank løgn, poengterer han.

- Fragell må komme seg ut av pubertetsalderen
Fritanke.no har prøvd å få Aril Edvardsen til å svare på anklagene fra Levi Fragell, men etter å ha snakket med en sekretær som videresendte forespørselen til Edvardsen, fikk vi følgende svar i en e-post fra Harald Mydland i Edvardsens stab:

- Jeg beklager å måtte si at vi (Aril Edvardsen) ikke tar Levi Fragell alvorlig før han kommer seg ut av pubertetsalderen. Aril er derfor ikke interessert i noe intervju slik du ber om.

Les også: - Aril Edvardsen fortjener ingen støtte fra Erik Solheim

Siste nytt i Reportasje Vis flere

«Nettverk for GMO-fri mat og fôr» er ikke prinsipielt imot GMO

GMO, del 2:

«Nettverk for GMO-fri mat og fôr» er ikke prinsipielt imot GMO

– Vår GMO-motstand skyldes usikkerhet knyttet til teknologien, og at ulempene så langt har vært større enn de eventuelle fordelene, sier daglig leder Aina Bartmann.

Hvorfor er det greit å genredigere mennesker, men ikke planter?

GMO, del 1:

Hvorfor er det greit å genredigere mennesker, men ikke planter?

I dag starter vi vår nye miniserie om GMO. Først ut: Seniorforsker Arne Holst-Jensen. Han rister på hodet over inkonsekvente holdninger hos politikere. Blant mye annet.

Din tanke er fri på Operataket

Din tanke er fri på Operataket

På søndag inviterer de sju norske humanistkorene til felles minikonsert i kirketida – på Operataket.

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

Håndhilsesaken:

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

– Da hadde det ikke blitt like mye bråk, tror Taran Knudstad fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

… men i dag hjelper Nora fengselspresten med gudstjenestene og har tatt av seg hijaben.

– Meningsløst å svare på terror med å forby burkini på stranda

– Meningsløst å svare på terror med å forby burkini på stranda

– Hvis vi møter terroraksjoner med å svekke Europas borgerrettigheter har vi tapt, slo Heiner Bielefeld fast da han åpnet «Humanisten Tag» i Nürnberg sist lørdag.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...