THE LOSSES OF UNBELIEF: Julian Baggini mener at humanismen er et mindre forpliktende livssyn enn kristendommen og andre religiøse livssyn. Derfor er det urealistisk å tro at humanismen skal være like godt i stand til å skape mening og bygge sterke fellesskap som religionene, mener han. Foto: Even Gran

– Vi må innse at humanismen har mindre å by på

MANCHESTER: – Religionene er bedre i stand til å inspirere, skape fellesskap og mening. Det må vi humanister bare innse, sa filosofen Julian Baggini på landskonferansen til British Humanist Association i helga.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 21.06.2011 kl 09:20

Det er viktig for mennesker å føle seg som en del av ett eller annet som varer lenger enn oss selv og som betyr noe i en større sammenheng. Filosofene kaller det transcendens. Dette er en viktig kilde til mening og sammenheng i livet.

Her må humanister innse at religionene har et fortrinn, mener den britiske filosofen Julian Baggini.

– Humanister understreker ofte at humanismen er et fullgodt livssyn som kan skape mening og fellesskap like godt som religionene. Men her tror jeg vi lurer oss selv, sa Baggini under landskonferansen til British Humanist Association i Manchester i helga.

Poenget hans er at når man tror på noe utenfor den fysiske virkeligheten - noe som pr. definisjon gir mening og som varer evig - så er det en sterk kilde til den følelsen av mening og sammenheng som de fleste mennesker er å avhengig av for å kunne leve lykkelig.

Baggini mener at når humanismen avvikler hele dette meningsskapende overnaturlige nivået, er det urealistisk å tro at humanister skal klare å skape den samme meningen og sammenhengen bare ved å vise til dennesidige menneskelige fellesskap og individuell lykkefølelse.

– Sekulære snakker gjerne om kunst og musikkopplevelser som en kilde til mening. Andre dennesidige kilder til mening med livet er å gjøre noe som betyr noe for andre, eller at man ser seg selv som en del av samfunnet eller ”menneskeheten”. Dette gir selvsagt en viss mening, men likevel blir det flyktig. For det første er det avgrenset i tid, og for det andre er det ikke forankret i noe annet enn seg selv. Det blir kort sagt ikke det samme. Det er en hard sannhet, men den religiøse følelsen av sammenheng og helhet er rett og slett ikke tilgjengelig for oss humanister på samme måte som for dem, sa Baggini under foredraget sitt på lørdag.

Religionene har en fordel

Det er ikke bare vanskeligere å finne mening med livet for en humanist, ifølge Baggini. Som en følge av dette er det også vanskeligere å finne fellesskap og inspirasjon i livssynet, samt at humanismen heller ikke framelsker ydmykhet på samme måte som religionene.

– Det er kanskje litt underlig at det alltid er vi humanister som skal anklages for manglende ydmykhet. Vi påstår jo tross alt ikke at vi kjenner Guds vilje. Men til tross for dette, tror jeg religionene i større grad er i stand til å få folk til å se seg selv som en brikke i en større sammenheng. Dermed blir de også mer ydmyke. Jeg tror dette er et viktig samfunnsbidrag. Det er et problem at ydmykhet og takknemlighet i våre dager later til å ha blitt byttet ut med egoisme og kravmentalitet. Her tror jeg religionene bidrar positivt på en måte som humanismen ikke evner, sa Baggini.

Det samme gjelder også for inspirasjon, understreket han. Det er selvsagt mulig for en humanist å bli inspirert av andre mennesker, samfunnet, menneskeheten og andre dennesidige ting, men det blir likevel ikke det samme som å forholde seg til en evig, overjordisk skaper som gir mening og inspirasjon pr. definisjon.

Også fellesskap og samarbeid er lettere å få til innenfor en religiøs ramme, tror han.

– De religiøse gruppene har en sterk ekstern grunn til å samles og samarbeide. Troen spiller en avgjørende rolle i livene til de troende. Det humanistiske livssynet styrer ikke livet ditt på samme måte, og kan dermed heller ikke spille den samme rollen i byggingen av fellesskap, understreket Baggini.

Frels oss fra vitenskapen

De prestene som protesterte mot Darwins utviklingslære på 1800-tallet, hadde en derfor viktig oppgave, poengterte Baggini. De kjempet nemlig imot noe de anså som nedbrytende for troen og det religiøse fellesskapet.

– Naiv tro kan være verdifullt og gi mennesker et godt liv. Det skaper fellesskap, mening og trygghet. Dette har religiøse ledere alltid vært svært klar over. De har derfor, gjennom historien, kjempet mot ting de anser å være nedbrytende for troen og fellesskapet. Det er noe med vitenskapen som fundamentalt utfordrer det religiøse synet på hva det vil si å være et menneske, og hva virkeligheten er. Dette er et perspektiv vi humanister må være klar over, mente Baggini.

Prisen vi humanister må betale

Til tross for alt dette, er ikke Baggini i tvil om at humanismen er det beste livssynet.

– Religionene har lite å stille opp med når det kommer til å beskrive virkeligheten. Her er humanismen overlegen. Men religion handler om mer enn virkelighetsbeskrivelse, og jeg mener at man mister noe når man forkaster Gud. Det er en pris å betale når man oppgir troen. Den prisen må vi være villige til å betale for å ha et livssyn som har et bedre grep på virkeligheten, understreket han.

Baggini trakk fram religiøs praksis uten tro som én måte å lappe såret på.

– Man trenger egentlig ikke å tro for å delta i et religiøst fellesskap. Mange av de som er aktive i religiøse trossamfunn er egentlig ikke-troende. De setter bare pris på fellesskapet og ritualene, og snakker ikke så mye om at de egentlig ikke tror. Kanskje dette kan være en utvei? spurte Baggini og pekte på unitar-universialisme og sekulær jødedom som eksempler på grupper som drar nytte av religionenes meningsskapende kraft uten å akseptere trosforestillingene.

Han understreket at humanister selvsagt også finner mening, motivasjon og fellesskap i livssynet sitt.

– Det er mange eksempler på dette, selvsagt. Poenget er at det ikke kommer like lett som i et religiøst livssyn. Man må jobbe litt mer, og vi må ikke lure oss selv til å tro at det ikke er slik, understreket Baggini.

Han sammenlignet jakten på lykke for en humanist med å surfe. En gang i blant glimter det til og man rir på en perfekt bølge. Men følelsen er dømt til å være kortvarig, poengterte Julian Baggini.

Små glimt skaper dypere mening

Julian Baggini holdt sitt foredrag på lørdag, under humanistkonferansen i Manchester. Dagen etter, på søndag, kom filosof Richard Norman inn på en del av de samme problemstillingene som Baggini.

Han antydet at Baggini var noe pessimistisk når det gjaldt humanisters mulighet til å finne en dyp og ektefølt mening med livet.

– Jeg tror mange av disse korte glimtene Julian Baggini snakket om til sammen kan skape en dypere mening. I tillegg kommer kraften til de historiene vi omgir oss med, og som vi plasserer oss selv inn i, sa Norman.

Her viste han til forfatter og humanist Phillip Pullman som også var tilstede på konferansen.

– I går kveld snakket Pullman om hvilken forståelse og innsikt historiene kan gi oss, både de historiene vi leser og hører, og historiene vil lager om vårt eget liv. Jeg tror det ligger en dyp mening i det å ha følelsen av å ha utrettet noe, å ha fått til noe. Hvis vi setter opp som en grunnsetning at vi alle kan gjøre en forskjell, så er det et godt eksempel på noe som kan gi mening for livene våre ut over oss selv, mente Norman.

Han viste også til humanisten, skribenten og filosofen Mark Vernon som tidligere har vært anglikansk prest.

– Jeg er enig i at meningen med livet oppstår når man ser seg selv som en del av noe større - at ens eget liv betyr noe i denne sammenhengen. Men Mark Vernon er imidlertid ikke så opptatt av å lete etter dette. Han mener meningen med livet verken skapes eller oppdages, men må oppleves.

– Kanskje er det bedre å konsentrere seg om hva som faktisk skaper mening i livet i praksis, spurte Norman.

Han la til at livet kanskje er som mest meningsfullt når man ikke er så veldig opptatt av om det er meningsfullt eller ikke.

Richard Norman kommer for øvrig til den humanistiske verdenskongressen i Oslo i august.

Siste nytt i Reportasje Vis flere

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

«Nettverk for GMO-fri mat og fôr» er ikke prinsipielt imot GMO

GMO, del 2:

«Nettverk for GMO-fri mat og fôr» er ikke prinsipielt imot GMO

– Vår GMO-motstand skyldes usikkerhet knyttet til teknologien, og at ulempene så langt har vært større enn de eventuelle fordelene, sier daglig leder Aina Bartmann.

Hvorfor er det greit å genredigere mennesker, men ikke planter?

GMO, del 1:

Hvorfor er det greit å genredigere mennesker, men ikke planter?

I dag starter vi vår nye miniserie om GMO. Først ut: Seniorforsker Arne Holst-Jensen. Han rister på hodet over inkonsekvente holdninger hos politikere. Blant mye annet.

Din tanke er fri på Operataket

Din tanke er fri på Operataket

På søndag inviterer de sju norske humanistkorene til felles minikonsert i kirketida – på Operataket.

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

Håndhilsesaken:

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

– Da hadde det ikke blitt like mye bråk, tror Taran Knudstad fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

… men i dag hjelper Nora fengselspresten med gudstjenestene og har tatt av seg hijaben.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...