DÅP OG NAVNEFEST: Samuel Jovvna ble først døpt og hadde deretter navnefest. F.v.: Mikkels mor Benny Nyborg, Mikkel, Samuel Jovnna, Ingunn, Ingunns mor Randi Nordlie, Mikkels far Bård A. Berg. Foto: Privat

Valgte både dåp og navnefest for sønnen

Først ble han døpt, deretter ble han feiret på Humanistisk navnefest i Oslo rådhus. Kristen-mamma og ateist-pappa vil gi Samuel Jovnna friheten til å velge livssyn selv.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 01.07.2014 kl 13:26

– Det måtte bli begge ritualene, eller ingen, sier Ingunn Marie Berg-Nordlie.

Hun er mor til syv måneder gamle Samuel Jovnna, som hadde sin navnefest i Oslo rådhus 7. juni 2014. Et par-tre måneder før, 30. mars, ble han døpt i Sagene kirke.

Moren er kristen og medlem av Den Evangelisk Lutherske Frikirke, faren er ateist og medlem av Human-Etisk Forbund.

– Siden han skulle døpes, måtte han ha navnefest også, for balansens skyld. Hva han blir til slutt, må han velge selv. Man må ha friheten til å velge livssyn, sier pappa Mikkel Berg-Nordlie, som ikke er døpt, men borgerlig (i dag heter det humanistisk) konfirmert.

25 år med navnefest i Oslo

Samuel Jovnna var et av 114 barn som i pinsehelga ble feiret på Oslo fylkeslags jubileumsnavnefest i bankettsalen på Oslo rådhus. Det er i år nemlig 25 år siden den første navnefesten ble holdt i Oslo.

Forarbeidene til den første navnefesten i Oslo begynte under et seminar på Lyngnaseter mellom Brandbu og Eina i Akershus høsten 1988. Jorunn Thorsen, Rigmor Edgar Lund og Annabell Holst var initiativtagerne til navnefest i Oslo, og satt alle i det første navnefestutvalget.

Musikere fra Statens musikkhøgskole meldte sin interesse og utvalget bestemte seg for at navnefestene skulle holdes i Oslo rådhus. Den første navnefesten i Oslo ble holdt for 23 barn i Oslo rådhus 29. mai 1989. Daværende leder av Oslo fylkeslag, Marie-Louise Engebretsen (senere: Normann) holdt seremonitalen. I løpet av 1989 deltok 63 barn på navnefest, i dag er tallet ti ganger så høyt. Så langt har 469 barn blitt påmeldt til navnefest i år, og i 2013 ble 613 barn feiret i Oslo.

Foreldrene til Samuel Jovnna var godt fornøyd med seremonien og kontakten med Human-Etisk Forbund.

– Det var veldig fin musikk og flotte taler. Vi ble på forhånd oppringt av Human-Etisk Forbund og spurt om hvordan mellomnavnet hans uttales. Presten spurte også om det. Det satte vi pris på. Det tyder på en viss profesjonalitet i begge leire, sier Mikkel Berg-Nordlie.

– Hvordan var navnefest i forhold til en dåp?

– Det som er likt er at vi samlet familien til et ritual som befestet barnets navn og ønsket ham velkommen til familien og verden. En forskjell var at dåpen ønsket velkommen til det kristne samfunnet, mens navnefesten ønsket barnet velkommen til samfunnet som sådan. Ellers er det jo to forskjellige filosofier i bunn, og det kommer jo fram i det som sies.

Valgte nøytralt bryllup

Kristen mor, ateistisk far. Samuel Jovnnas foreldre giftet seg i Tromsø tinghus, fordi de vurderteet tinghusbryllup som mest nøytralt.

– Vi sjekket hva som blir sagt under vielse både i kirken og i Human-Etisk Forbund. Vi oppfattet det som at ingen av delene var livssynsnøytralt. Et statlig bryllup i tinghuset er derimot helt nøytralt, sier Mikkel Berg-Nordlie.

Valget om at Samuel Jovnna både skulle døpes og ha navnefest i regi av Human-Etisk Forbund valgte foreldrene selv, uten påvirkning fra nær familie.

Hvor mye religion og livssyn diskuterer Ingunn Marie og Mikkel? Ganske mye, svarer de. Men noen konflikter er det ikke.

– Vi forstår og respekterer hverandre. Det er ingen av oss som påtvinger den andre sitt livssyn. Vi vil fortelle barnet vårt om alternativene, uten å påtvinge ham noe.

Siste nytt i Reportasje Vis flere

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

«Nettverk for GMO-fri mat og fôr» er ikke prinsipielt imot GMO

GMO, del 2:

«Nettverk for GMO-fri mat og fôr» er ikke prinsipielt imot GMO

– Vår GMO-motstand skyldes usikkerhet knyttet til teknologien, og at ulempene så langt har vært større enn de eventuelle fordelene, sier daglig leder Aina Bartmann.

Hvorfor er det greit å genredigere mennesker, men ikke planter?

GMO, del 1:

Hvorfor er det greit å genredigere mennesker, men ikke planter?

I dag starter vi vår nye miniserie om GMO. Først ut: Seniorforsker Arne Holst-Jensen. Han rister på hodet over inkonsekvente holdninger hos politikere. Blant mye annet.

Din tanke er fri på Operataket

Din tanke er fri på Operataket

På søndag inviterer de sju norske humanistkorene til felles minikonsert i kirketida – på Operataket.

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

Håndhilsesaken:

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

– Da hadde det ikke blitt like mye bråk, tror Taran Knudstad fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

… men i dag hjelper Nora fengselspresten med gudstjenestene og har tatt av seg hijaben.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...