I panelet, fra venstre: Muhammed Usman Rana, Abid Raja (V), Bente Sandvig, Christian Tybring-Gjedde (FrP), Hanne Nabintu Herland,, Inge Lønning (H), Rolf Reikvam (SV) og Kjell Magne Bondevik.

- Som muslim mener jeg ingenting om dødshjelp

Det var panelets muslim-alibi som argumenterte sterkest for en sekulær språkbruk i verdispørsmål da Vårt Land inviterte til verdidebatt tirsdag kveld.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 02.09.2009 kl 09:55

Kantina hos Vårt Land var fullsatt da den kristne avisa tirsdag kveld inviterte til sin første debatt knyttet til nettstedet verdidebatt.no.

Er det for mye religion i politikken? var spørsmålet åtte profilerte politikere, meningsbærere og skribenter skulle svare på under ledelse av avisas sjefredaktør Helge Simonnes.

Selv om debattantene tok utgangspunkt i debattens overskrift, fikk enkeltsaker som aktiv dødshjelp og abort mye oppmerksomhet. Argumentasjonen hos de ulike paneldeltakerne varierte fra den helt sekulære til henvisninger til Gud og hans skaperverk.

- Trenger ikke tone ned kulturarven

Tidligere statsminister og nåværende leder for Oslosenteret for fred og menneskerettigheter, Kjell Magne Bondevik, holdt hovedinnlegget, hvorpå de øvrige paneldeltakerne fikk to minutter hver til å komme med sine innlegg.

- Gjennom politikken sikrer vi borgerne religionsfrihet, fastslo Bondevik.

- Vi trenger ikke tone ned vår kristne og humanistiske kulturarv. Men vi må bli mer bevisst på forholdet mellom stat og trossamfunn. Dessuten behøver vi en religionspolitikk som er tilpasset dagens tros- og livssynsmangfold, konstaterte han.

Forvaltning av skaperverket

Den tidligere statsministeren var ikke den eneste i panelet som ofte refererte til sin gudstro når han argumenterte for sine syn.

- I dag er det en fare for at vi treffer politiske vedtak som ingen har autorisert oss til å treffe, advarte Høyres Inge Lønning.

- Religion er, og skal være, en del av den offentlige debatten. Miljøsaken handler for eksempel om forvaltning av skaperverket, uttalte SVs Rolf Reikvam.

Religionshistorikeren Hanne Nabintu Herland erklærte på sin side at Norge er en av de mest religionsfiendtlige nasjonene i verden. Med henvisning til filosofen Jürgen Habermas advarte hun mot utviklingen av et ekstremsekulært samfunn der ateister og religionsfiendtlige får forkjørsrett.

"Muslimsk indremisjonsmann"

De som skilte seg ut i motsatt retning var Bente Sandvig, fagsjef i Human-Etisk Forbund og leder i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, samt legestudenten og skribenten Muhammed Usman Rana og Venstre-politiker Abid Raja. Disse tre argumenterte hovedsaklig sekulært for sine syn. Det til tross for at de to sistnevnte på forhånd hadde fått merkelappene "muslimsk indremisjonsmann" (Rana) og "muslimsk folkekirkemann" (Raja) av en spøkefull debattleder.

- Ateismen i en særstilling

Rana mente at ateismen har en særstilling i norsk politikk.

- Definisjonsmessig er Norge en religiøs stat, og det er mye snakk om religion i politikken. Men religiøse argumenter når likevel ikke fram, påpekte han. For å nå gjennom i samfunnsdebatten er det viktig at troende mennesker oversetter sine religiøse argumenter til et sekulært språk, oppfordret han videre.

- Dagfinn Høybråten snakker for eksempel ikke om Bibelen, men om barnas oppvekstvilkår når han omtaler ekteskapsloven, poengterte Rana.

- Selv om jeg mener Norges lover bør være atskilt fra religiøse lover, mener jeg likevel at de religiøses syn må kunne påvirke samfunnet, konkluderte han.
En sekulær offentlighet
Bente Sandvig kritiserte at årets kirkevalg holdes samtidig med stortingsvalget.

- Staten må være sekulær og livssynsnøytral. Det er dessuten altfor lite oppmerksomhet omkring religion og livssyn som eget politikkområde, sa Sandvig, som av Simonnes ble beskrevet som "noe så sjelden som en religionsvennlig humanetiker".

- Den offentlige sfære bør være verdslig. Samtidig har kristendommen en historisk verdi i seg selv, hevdet Christian Tybring-Gjedde (FrP). Han ønsket for eksempel ikke forkynning i skolen, men mente likevel at den må være tuftet på et kristent grunnlag.

- Som muslim mener jeg ingen ting

Etter at paneldeltakerne hadde fått sin tilmålte tid var det spørsmålet om aktiv dødshjelp som fikk prege mesteparten av debatten. Lønning og Bondevik var ufravikelige i sin avvisning av dødshjelp, og henviste til livets ukrenkelighet.

Debattleder Simonnes ønsket å høre "muslimenes" syn på saken. Det provoserte Venstre-politiker Abid Raja.

- Som muslim har jeg ingen meninger om aktiv dødshjelp. Men jeg har det som politiker. Først og fremst er jeg politiker og liberaler, poengterte han. Spøkefullt tok han også avstand fra plasseringen i "muslimhjørnet" sammen med Rana.

Etter at både Bondevik og Reikvam hadde uttrykt sin forbauselse over måten Raja frakoblet sin religion fra sitt standpunkt i dødshjelpspørsmålet, utdypte Venstre-politkeren sitt poeng:

- Jeg lar ikke islam definere mine standpunkter. Jeg kan se hva som er rett og galt uavhengig av min muslimske tro. Jeg går ikke til Koranen etter svar på moralske spørsmål, men i meg selv.

Etterlyser mer argumentasjon
Dødshjelpspørsmålet levde videre. Fra salen utfordret filosof og tidligere generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Lars Gule, teologene Bondevik og Lønning:

- Jeg ønsker meg en argumentasjon utover påstanden om livets ukrenkelighet. Menneskerettighetene forutsetter at mennesker tar denne avgjørelsen selv, sa Gule.

Bondevik sto ved sitt syn på livets ukrenkelighet som et grunnleggende argument i saken.

- Retten til å leve er grunnlaget for alle menneskerettigheter, hevdet han.

- Ingen dokumenter jeg kjenner sier at noen kan forlange at helsepersonell avslutter ens liv, tilføyde Lønning.

- Dette er en god illustrasjon på at det er vanskelig å føre debatter når noen står steilt på påstander som "livets ukrenkelighet" og lignende, konkluderte Bente Sandvig.

HTML .fb_share_link {
PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-LEFT: 20px; PADDING-RIGHT: 0px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; HEIGHT: 16px; PADDING-TOP: 2px
}

Del på Facebook

Siste nytt i Reportasje Vis flere

Teologiprofessor strekker ut hånda til Human-Etisk Forbund i ny bok

Teologiprofessor strekker ut hånda til Human-Etisk Forbund i ny bok

Teologiprofessor Oskar Skarsaune har skrevet en gavepakke til de som er kritiske til folkekirken, mener den liberale presten Sunniva Gylver.

Vekkelsesmøte med romøgler og identitetspolitikk

Vekkelsesmøte med romøgler og identitetspolitikk

Konspirasjonsteoretiker David Icke har vært på norgesbesøk.

– Vi som har ytringsfrihet har et ansvar

– Vi som har ytringsfrihet har et ansvar

Ina Tin har kjempet for menneskerettigheter og ytringsfrihet som aktivist og medarbeider i Amnesty i over 20 år.

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

«Nettverk for GMO-fri mat og fôr» er ikke prinsipielt imot GMO

GMO, del 2:

«Nettverk for GMO-fri mat og fôr» er ikke prinsipielt imot GMO

– Vår GMO-motstand skyldes usikkerhet knyttet til teknologien, og at ulempene så langt har vært større enn de eventuelle fordelene, sier daglig leder Aina Bartmann.

Hvorfor er det greit å genredigere mennesker, men ikke planter?

GMO, del 1:

Hvorfor er det greit å genredigere mennesker, men ikke planter?

I dag starter vi vår nye miniserie om GMO. Først ut: Seniorforsker Arne Holst-Jensen. Han rister på hodet over inkonsekvente holdninger hos politikere. Blant mye annet.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...