- Hvem vil komme opp og holde flammen i hånda, spør Mr. Chandraiah. Han er en indisk magiker, og i dag har han show i den lille fattige landsbyen Disha, i delstaten Andhra Pradesh.

En ung jente kommer opp, holder flammen i hånda og putter den fort i munnen. Flammen forsvinner. Tilskuerne gisper. Senere legger Chandraiah flammen på tunga hennes og lar den brenne en stund. Så forsvinner den inn munnen hennes og blir borte.

Det samme trikset brukes av lokale medisinmenn og heksedoktorer som jevnlig er innom landsbyen. Men Chandraiah er ikke blant dem. Til forskjell fra medisinmennene, forklarer Chandraiah triksene sine. Dermed settes landsbyboerne i stand til å gjennomskue heksedoktoren neste gang han kommer innom.

- Det er egentlig bare en liten klump, innsatt med brennbart materiale, som lager flammen. Når man putter den i munnen, kveles den. Siden det er gassen klumpen avgir som brenner, og ikke klumpen selv, kan man legge den på tunga uten å brenne seg. Så enkelt er det, forklarer han.

Medisinmenn skaper konflikt og profiterer

- Medisinmenn og heksedoktorer kommer jevnlig innom landsbyer som dette og selger tjenestene sine. De tar seg godt betalt for å drive ut ånder og kurere sykdommer på "magisk" vis, forteller Babu Gogineni. Han er internasjonal direktør i den internasjonale humanistunionen IHEU, og har base i Hyderabad, India.

Gogineni forklarer at hvis noen for eksempel har mistet en bøffel eller blir rammet av en sykdom, hjelper medisinmannen til med å finne ut hvem som har "skylden" for dette. Han tegner da gjerne en sirkel, og drysser for eksempel noe vann ned på denne. Hvis vannet faller ned i en spesiell retning, sier medisinmannen at "den som har skylden for dette bor i den retningen".

Så er det selvsagt en eller annen man er i konflikt med som bor i den retningen, og dermed kan man sette i gang en hevnaksjon.

- Dette åpner for en spiral av hevnaksjoner. På denne måten bidrar medisinmennene til å skape og skjerpe konflikter. I tillegg beriker de seg selv på fattige folks uvitenhet og overtro, og på deres desperasjon i møtet med alvorlige sykdommer, forklarer Gogineni.

Franskmenn skal bygge skole

Men akkurat for landsbyen Disha, der Fritanke.no er på besøk sammen med ledelsen i Human-Etisk Forbund og IHEU, er det nå håp om en litt lysere framtid.

Hjelpeorganisasjonen til den franske humanistorganisasjonen Libre Pensee har nemlig adoptert landsbyen. Sam Ayache fra organisasjonen var tilstede og adopsjonen ble behørig markert etter at magi-avsløringsshowet til Chandraiah var over.

Disha har allerede en skolebygning, og staten betaler lønnen til en lærer, men alt annet må man betale selv. Det offentlige tar ikke ansvar for bøker, pulter, stoler, blyanter og viskelær. Bygningen har heller ikke strøm eller datamaskiner.

- Alt dette skal vi ta oss av. Vi skal også prøve å bygge opp et bibliotek på skolen. Det er ingen ting som er viktigere for utvikling enn utdannelse, sier Ayache.

De franske humanistene vil også betale for en lege som skal besøke landsbyen med jevne mellomrom.

- Det har vært svært dårlig legedekning i Disha fram til nå, noe som har skapt et marked for heksedoktorene, sier han.

Ayashe legger til at hjelpetiltakene skal evalueres etter tre år, Hvis prosjektet lykkes kan det tenkes at franskmennene vil adoptere flere landsbyer, forteller han.

DE FLESTE AV DISHAS INNBYGGERE ER KASTELØSE

Ett av hovedmålene til den indiske humanistbevegelsen er å avskaffe kastesystemet.

Dette er et system som deler den indiske befolkningen inn i ulike kaster med høyere eller lavere rang. Hvis man gifter seg utenfor sin kaste får man store problemer og risikerer utstøtelse. De med høy kaste har generelt langt bedre muligheter enn de med lav kaste.

Nederst på kaste-rangstigen er de kasteløse - dalitene. De fleste i landsbyen Disha, som Fritanke.no har besøkt, er kasteløse.

De kasteløse, eller "untouchables" som de også kalles, får ikke lov til å omgås personer av høyere kaste. Hvis en kasteløs rører ved en av høyere kaste, sees dette som en stor skandale.

En kasteløs som vil gjøre noe annet enn å være en fattig bonde vil møte langt sterkere motstand enn en person av høyere kaste, og det selv om kastesystemet formelt sett er avskaffet av den indiske staten.

De kasteløse utsettes for en uformell og systematisk diskriminering som er i strid med menneskerettighetene, hevder den indiske humanistbevegelsen.

html .fb_share_link { padding:2px 0 0 20px; height:16px; background:url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat top left; }Del på Facebook