Landsbyjenta holder flammen i hånda og sluker den fort uten at noen ånder er involvert. Foto: Even Gran

Sluker flammer i kamp mot overtro

INDIA: Fattige landsbyboere i India tror på det meste medisinmenn og heksedoktorer forteller dem. Det prøver humanistbevegelsen i landet å gjøre noe med.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Publisert: 7.1.2009

– Hvem vil komme opp og holde flammen i hånda, spør Mr. Chandraiah. Han er en indisk magiker, og i dag har han show i den lille fattige landsbyen Disha, i delstaten Andhra Pradesh.

En ung jente kommer opp, holder flammen i hånda og putter den fort i munnen. Flammen forsvinner. Tilskuerne gisper. Senere legger Chandraiah flammen på tunga hennes og lar den brenne en stund. Så forsvinner den inn munnen hennes og blir borte.

Det samme trikset brukes av lokale medisinmenn og heksedoktorer som jevnlig er innom landsbyen. Men Chandraiah er ikke blant dem. Til forskjell fra medisinmennene, forklarer Chandraiah triksene sine. Dermed settes landsbyboerne i stand til å gjennomskue heksedoktoren neste gang han kommer innom.

– Det er egentlig bare en liten klump, innsatt med brennbart materiale, som lager flammen. Når man putter den i munnen, kveles den. Siden det er gassen klumpen avgir som brenner, og ikke klumpen selv, kan man legge den på tunga uten å brenne seg. Så enkelt er det, forklarer han.

Chandraiah reiser rundt på landsbygda i India og lærer folk de enkle triksene til medisinmennene. Her er det en gutt som får se at vann ikke renner ut av glasset selv om det står opp ned på en finmasket sil.

Medisinmenn skaper konflikt og profiterer

– Medisinmenn og heksedoktorer kommer jevnlig innom landsbyer som dette og selger tjenestene sine. De tar seg godt betalt for å drive ut ånder og kurere sykdommer på "magisk" vis, forteller Babu Gogineni. Han er internasjonal direktør i den internasjonale humanistunionen IHEU, og har base i Hyderabad, India.

Gogineni forklarer at hvis noen for eksempel har mistet en bøffel eller blir rammet av en sykdom, hjelper medisinmannen til med å finne ut hvem som har "skylden" for dette. Han tegner da gjerne en sirkel, og drysser for eksempel noe vann ned på denne. Hvis vannet faller ned i en spesiell retning, sier medisinmannen at "den som har skylden for dette bor i den retningen".

Så er det selvsagt en eller annen man er i konflikt med som bor i den retningen, og dermed kan man sette i gang en hevnaksjon.

– Dette åpner for en spiral av hevnaksjoner. På denne måten bidrar medisinmennene til å skape og skjerpe konflikter. I tillegg beriker de seg selv på fattige folks uvitenhet og overtro, og på deres desperasjon i møtet med alvorlige sykdommer, forklarer Gogineni.

Fritanke.no er på besøk i India og landsbyen Disha sammen med representanter for den internasjonale paraplyorganisasjonen IHEU og ledelsen i Human-Etisk Forbund, som blir behørig ønsket velkommen etter indisk tradisjon.

Franskmenn skal bygge skole

Men akkurat for landsbyen Disha, der Fritanke.no er på besøk sammen med ledelsen i Human-Etisk Forbund og IHEU, er det nå håp om en litt lysere framtid.

Hjelpeorganisasjonen til den franske humanistorganisasjonen Libre Pensee har nemlig adoptert landsbyen. Sam Ayache fra organisasjonen var tilstede og adopsjonen ble behørig markert etter at magi-avsløringsshowet til Chandraiah var over.

Sam Ayache (t.h.) annonserer at franske Libre Pensee, Human-Etisk Forbunds søsterorganisasjon i Frankrike, skal "adoptere" landsbyen. Til venstre: Babu Gogineni fra IHEU.

Disha har allerede en skolebygning, og staten betaler lønnen til en lærer, men alt annet må man betale selv. Det offentlige tar ikke ansvar for bøker, pulter, stoler, blyanter og viskelær. Bygningen har heller ikke strøm eller datamaskiner.

– Alt dette skal vi ta oss av. Vi skal også prøve å bygge opp et bibliotek på skolen. Det er ingen ting som er viktigere for utvikling enn utdannelse, sier Ayache.

De franske humanistene vil også betale for en lege som skal besøke landsbyen med jevne mellomrom.

– Det har vært svært dårlig legedekning i Disha fram til nå, noe som har skapt et marked for heksedoktorene, sier han.

Ayashe legger til at hjelpetiltakene skal evalueres etter tre år, Hvis prosjektet lykkes kan det tenkes at franskmennene vil adoptere flere landsbyer, forteller han.

Barna i Disha har skolebygning, men mangler læremidler. Nå vil forhåpentligvis "adopsjonen" etterhvert gjøre skolehverdagen bedre.

DE FLESTE AV DISHAS INNBYGGERE ER KASTELØSE

Før magi-showet marsjerte de besøkende fra HEF og IHEU gjennom landsbyen sammen med de kasteløse. Babu Gogineni fra IHEU forteller at hensikten med dette var å vise de med høyere kaste i landsbyen at de kasteløse, som de ellers nekter å omgås, fikk besøk av respekterte mennesker fra utlandet.

Ett av hovedmålene til den indiske humanistbevegelsen er å avskaffe kastesystemet.

Dette er et system som deler den indiske befolkningen inn i ulike kaster med høyere eller lavere rang. Hvis man gifter seg utenfor sin kaste får man store problemer og risikerer utstøtelse. De med høy kaste har generelt langt bedre muligheter enn de med lav kaste.

Nederst på kaste-rangstigen er de kasteløse – dalitene. De fleste i landsbyen Disha, som Fritanke.no har besøkt, er kasteløse.

De kasteløse, eller "untouchables" som de også kalles, får ikke lov til å omgås personer av høyere kaste. Hvis en kasteløs rører ved en av høyere kaste, sees dette som en stor skandale.

En kasteløs som vil gjøre noe annet enn å være en fattig bonde vil møte langt sterkere motstand enn en person av høyere kaste, og det selv om kastesystemet formelt sett er avskaffet av den indiske staten.

De kasteløse utsettes for en uformell og systematisk diskriminering som er i strid med menneskerettighetene, hevder den indiske humanistbevegelsen.

Denne reportasjen stod på trykk i Fri tanke nr. 1-2009

Ateistsenteret synes dyrket mark skal brukes til å dyrke mat, og ikke blomster. Derfor er det ikke blomsterkranser men grønnsakkranser som deles ut til de besøkende. Etter besøket blir grønnsakene kokt og spist. På bildet: Jens Brun-Pedersen og Levi Fragell. Foto: Even Gran

Siste nytt i Reportasje Vis flere

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

«Nettverk for GMO-fri mat og fôr» er ikke prinsipielt imot GMO

GMO, del 2:

«Nettverk for GMO-fri mat og fôr» er ikke prinsipielt imot GMO

– Vår GMO-motstand skyldes usikkerhet knyttet til teknologien, og at ulempene så langt har vært større enn de eventuelle fordelene, sier daglig leder Aina Bartmann.

Hvorfor er det greit å genredigere mennesker, men ikke planter?

GMO, del 1:

Hvorfor er det greit å genredigere mennesker, men ikke planter?

I dag starter vi vår nye miniserie om GMO. Først ut: Seniorforsker Arne Holst-Jensen. Han rister på hodet over inkonsekvente holdninger hos politikere. Blant mye annet.

Din tanke er fri på Operataket

Din tanke er fri på Operataket

På søndag inviterer de sju norske humanistkorene til felles minikonsert i kirketida – på Operataket.

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

Håndhilsesaken:

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

– Da hadde det ikke blitt like mye bråk, tror Taran Knudstad fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

… men i dag hjelper Nora fengselspresten med gudstjenestene og har tatt av seg hijaben.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...