VG-journalist Francis Lundh, forskningsjournalist Bjørn Vassnes, samt Ole-Martin Ihle fra det omdiskuterte NRK-programmet Hjernevask møttes på skeptikerkonferansen Kritisk Masse i helga. Foto: Alvin Brattli

Savner journalistikk på forskningsprosessen

Ole Martin Ihle fra Hjernevask synes tradisjonell forskningsjournalistikk kan bli kjedelig. Han ønsker seg flere journalister med universitetsbakgrunn.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 03.11.2010 kl 11:03

I helgen ble Norges første skeptikerkonferanse avviklet på Chateu Neuf i Oslo. Verden over har man de siste årene forsøkt å organisere skeptikerne i en bevegelse for å bli mer synlige og få mer slagkraft, og som et skjold mot en økende alternativbevegelse.

Det har blitt sagt at å organisere ateister er som å gjete en flokk med katter, og det samme gjelder nok i stor grad med skeptikere. Det er en gruppe individualister som vanskelig lar seg gå i flokk under samlende paroler.

Det er likevel lov å forsøke, og i USA og England har man jobbet på både på grasrotnivå med blant annet "Skeptikere på puben", såvel som med store konferanser under navnet The Amaz!ng Meeting (TAM) arrangert av James Randi Educational Foundation (JREF).

I år var tiden moden for å forsøke det samme her i Norge, og en gjeng entusiaster fikk stablet på bena Norges første skeptikerkonferanse med det flertydige navnet Kritisk Masse.

Og for en konferanse! Undertegnede har selv vært på både TAM Las Vegas og TAM London, men Kritisk Masse er nok kanskje den mest interessante og givende av dem alle.

Paneldebatt om forskningsformidling i mediene

Konferansen som ble avviklet på Chateu Neuf i Oslo var fylt fra morgen til kveld med spennende foredragsholdere. Kritisk Masse ble nådd fredag kveld da konferansen åpnet med et brak av en paneldebatt. Tema var "Forskningsformidling i mediene" og i panelet satt både nye mediefjes og mer trauste og tunge veteraner.

Et sentralt spørsmål var hvordan mediene kan bli flinkere på forskningformidling. En gjenganger i norske aviser er vage, omdiskuterte forskningsresultater som blåses opp som Sannheter med stor S. For ikke å snakke om all spalteplass som vies til talsmenn for overtro, enten de er fra Snåsa eller Slottet. Likevel finnes det mye spennende vitenskap der ute som burde kunne formidles til folk flest, men hvordan får man folk interesserte?

Ole Martin Ihle av Hjernevask-berømmelse mente han og Harald Eias oppskrift med å fokusere på dramaturgi var et viktig grep.

- Heller enn å sette opp en påstand som man pøser på med dokumentasjon for, slik forskningsformidling tradisjonelt gjøres, bør man se på det som en prosess i beste kriminalromanstil. Man har hypotese A og hypotese B - de mistenkte, og "detektiven" må hoppe frem og tilbake mellom de ulike mistenkte for å nærme seg et svar, mente han.

VGs Francis Lundh har de siste årene vært en viktig forskningsformidler i Norges største tabloidavis, blant annet med en viktig serie om alternativ kreftbehandling som ga ham en nominasjon til SKUP-prisen.

- La alternative behandlere komme til ordet. Ved å stille gode, kritiske spørsmål vil deres argumenter og påstander falle gjennom, var hans budskap.

Det ble og en del prat om hvilken rolle såkalte "nye medier" har når det kommer til forskningsformidling, og her vandret synspunktene fra den ene ytterlighet med Ida "Virrvarr" Jackson som forkjemper for bloggernes betydning, til ringrev Bjørn Vassnes sin ikke så godt kamuflerte skepsis til at bloggen kunne erstatte de tradisjonelle medier.

Men heller ikke i de tradisjonelle medier syntes Vassnes at situasjonen var særlig god. - Situasjonen i dag er at forskningsspalter er en "ghetto" i mediene, med korte, bortgjemte spalter for de spesielt interesserte.

- Forskning burde være en naturlig del av all nyhetsformidling, hevdet han, og trakk frem NRK Dagsrevyen som et skrekkeksempel på manglende bruk av dette.

Prosess fremfor resultater

Et viktig poeng som ble dratt frem av Harald Hornmoen, førsteamanuensis ved journalistutdanningen ved Høgskolen i Oslo, var at man burde fokusere mer på den vitenskapelige prosessen, heller enn bare resultatene.

- Kontroversen og kriger mellom forskere, på veien mot ny kunnskap, er spennende, og folk vil lese om det hvis man bare tør skrive om det, mente han.

Fysiker og vitenskapsformidler Andreas Wahl sa seg enig:

- Det er viktig at folk forstår at vitenskap ikke dreier seg om sannheter versus usannheter, men derimot en gradvis avdekking av ny og bedre forståelse over tid, sa han.

Harald Hornmoen pekte på dilemmaet med å både skulle skrive om konflikter og debatter innen forskingsverdenen, samtidig som man som journalist ofte har behov for å ha en "objektiv forsker" i ryggen for å gi en sak tyngde.

Hvor er forskerne?

Så hvorfor er det så mye dårlig forskningsformidling? Hvor er forskerne som har dybdekunnskap og som burde dele resultatene fra spennende studier med resten av verden på en korrekt måte? Formidles det for mye uvitenskapelig svada, for mye Snåsamann- og Engleskole-promotering, og ukritisk overtro?

Journalist Francis Lundh mente at forskere var redde for å stå frem i media fordi de fryktet at deres budskap ville bli forvrengt.

- Det tok lang tid for meg å opparbeide meg tillit hos forskere, men de må bli flinkere til å tørre å stå frem i media med interessante forskningsresultater, sa han.

Hornmoen syntes ikke det stod så ille til.

- Det meste som skrives om Snåsamannen og Märtha gjøres med en ironisk distanse, mente han, og føyde til at nordmenn generelt har høy tillit til vitenskap og er langt fra så kunnskapsløse som skeptikere vil ha det til.

Bjørn Vassnes var langt på vei enig.

- Jeg ser ikke så mye til den overtroen som mange hevder, men overtroen har noen koselige frontfigurer. Folk tenker at Snåsamannen virker som en slik hyggelig kar, og Märtha er jo så smilende og trivelig. Personer er alltid viktigere for folk enn fakta, sa Vassnes.

Han var samtidig svært bekymret over at det nesten ikke finnes forskningsjournalister i Norge. Mens Norge ikke en gang har noen forening for forskningsjournalister, har man i Sverige tre hundre medlemmer.

- I forhold til resten av Europa er Norge et annerledesland på dette området, påpekte Vassnes.

Ole Martin Ihle mente overtroen florerte i beste velgående, og viste til ROSE-prosjektet (The Relevance of Science Education) ved Universitetet i Oslo som hadde kartlagt ungdommer og voksnes forhold til forskning og overtro.

- I Norge er nesten 90 prosent av norske jenter interessert i drømmetydning. Det er et av de høyeste tallene på verdensbasis, fortalte han.

Ihle kom også med en oppfordring til unge studenter:

- Vi trenger flere universitetsutdannede som blir journalister. Alle kan lære seg å bli journalist, og Norge trenger flere som vet hva de skriver om!

- Men man trenger ikke være ekspert på et fagområde for å skrive bra forskningsformidling. Det viktigste er at man forstår vitenskapelig metode, tilføyde Andreas Wahl.

Siste nytt i Reportasje Vis flere

Naturvernforbundet og Norges Bondelags anti-GMO holdning møtte døve ører

Naturvernforbundet og Norges Bondelags anti-GMO holdning møtte døve ører

Bred enighet på møte om at man bør åpne for mer GMO.

Advarer mot skremselspropaganda rundt GMO

GMO del 4:

Advarer mot skremselspropaganda rundt GMO

– Oppsummert tyder forskningen på at de GMO-ene vi har sett så langt, inkludert de fra Monsanto, ikke er farlige, sier Sigrid Bratlie i Bioteknologirådet.

– Religion er en feilslutning basert på det vi ikke kan vite noe om

Erik Tunstad:

– Religion er en feilslutning basert på det vi ikke kan vite noe om

«Fører kritisk tenkning til ateisme?» spurte Erik Tunstad på årsmøtet til foreningen Ateistene. Det var ikke mye tvil om svaret.

Hedalen lovet å styrke HEFs internasjonale arbeid

Landskonferansen 2018:

Hedalen lovet å styrke HEFs internasjonale arbeid

Humanistbevegelsen er en dverg internasjonalt, sammenlignet med pengesterke religiøse grupper.

Mener postmoderne ideologi har åpnet dører for autoritære løgnere og konspirasjonsteorier

Mener postmoderne ideologi har åpnet dører for autoritære løgnere og konspirasjonsteorier

HEF ga blomster og penger til barnehage som sier nei til ikke-vaksinerte

HEF ga blomster og penger til barnehage som sier nei til ikke-vaksinerte

Barnehagestyrer Helle Soos fikk ros og støtte fra Human-Etisk Forbund i dag.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...