Religiøse mennesker gjør krav på å representere "sannheten". Da må de også tåle å bli satt under vitenskapelig søkelys, og svare for seg hvis det er noe som ikke stemmer. Dette mener den verdenskjente biologen, humanisten og ateisten Richard Dawkins som nylig var på besøk ved Universitetet i Oslo.

Tekst og foto: Even Gran
Publisert 4.9.06

Mange ser på religion og vitenskap som to separate sfærer. De er ikke i konflikt, men utfyller hverandre, blir det hevdet.

Den verdenskjente biologien Richard Dawkins, som gjestet Universitetet i Oslo sist fredag, er dundrende uenig. Han ser ikke noen grunn til at religion skal være hevet over vitenskapen.

- Det er en falitterklæring å argumentere for et slikt skille. Hvis man mener at religiøse overbevisninger er "sanne", som de religiøse jo gjør, burde det vel ikke være noe problem at de ble etterprøvd vitenskapelig? spør han, og fortsetter:

- Når de religiøse tesene ikke finner noen støtte i vitenskapen, burde de troende innrømme at de har tatt feil. I det minste burde de innrømme åpent at troen deres ikke har noen støtte i vitenskapen. Den strategien som går ut på å late som om det ikke er noen motsetning mellom de to, og hevde at "religionen er hevet over vitenskapelig etterprøving", har jeg liten respekt for, sier Dawkins.

Han understreker poenget med et hypotetisk eksempel:

- Tenk om man plutselig fant DNA-bevis for at Jesus ikke hadde noen far, og at man dermed hadde vitenskapelig bevis for jomfrufødselen. Ville de som er opptatt av at det skal være "et skille mellom vitenskap og religion", ha vært likegyldig til dette? Ville de ha sagt "nei, dette spiller ingen rolle for oss, for religion er jo hevet over vitenskap"? Selvsagt ville de ikke det. De ville ha gjort et stort nummer ut av det og hevdet at "nå er kristendommen vitenskapelig bevist".

Dette viser, ifølge Dawkins, at standpunktet om at "religion skal være hevet over vitenskapen" er vikarierende argumentasjon fra religiøse mennesker som vegrer seg fra å innse at det ikke finnes noen vitenskapelig støtte for deres religiøse overbevisninger.

Religion er som et virus
Men hvorfor er religion så levende over hele verden, når det er umulig å finne vitenskapelig støtte for de ulike overbevisningene? Ifølge Dawkins skyldes dette en levedyktig genetisk disposisjon for religiøsitet som gjennom historien har gjort mennesker mottakelige for diverse nyttige leveregler. Ulempen er imidlertid at man samtidig blir mottakelig for en masse religiøst tull, slår Dawkins fast.

Dawkins er oppgitt over den såkalte ID-bvegelsen, som hevder at livet på jorda ikke har utviklet seg i tråd med evolusjonslæren, men at det heller ble skapt av en "intelligent designer". Folk som argumenterer for dette, gjør hva de kan for å opparbeide seg et slør av vitenskapelighet. Dette er blant annet viktig for at de skal vinne gjennom i kampen for at ID-teorien skal likestilles med evolusjonslæren i det amerikanske skolesystemet.

Richard Dawkins er ikke nådig i sine karakeristikker av dette:

- At livet på jorda har utviklet seg i tråd med Darwins evolusjonslære er noe av det sikreste vi vet. For å være i stand til å støtte den såkalte "intelligent design"-teorien, må man bevisst lukke øynene for alt vi vet og har fått viten om gjennom vitenskapelig forskning siden Darwins tid. Og når man først har lukket øynene for dette, hjelper det ikke om jeg eller andre slår disse folkene i hodet med fakta. Det går ikke inn. De lukker øyne og ører og messer videre på sitt.

Dawkins nekter derfor å stille opp i debatter med tilhengere av ID-teorien.

- I en debatt er det vanlig at begge parter får like mye taletid. De ulike synspunktene er likestilt, og man veier for og imot. Dette blir et helt feil tilnærming her. Vi vet at hovedtrekkene i evolusjonsteorien stemmer. De som hevder noe annet, tar feil. Så enkelt er det. Dette er altså ikke en diskusjon mellom jevnbyrdige parter, der "begge kanskje har litt rett". Det eneste vi oppnår med å diskutere med slike folk, er å gi dem legitimitet. Og det fortjener de virkelig ikke, slår Dawkins fast.

For å illustrere hvor frustrerede dette kan være, bruker han følgende eksempel:

- Tenk deg hvis professor i romersk historie skal holde en forelesning og analysere en eller annen konkret hendelse fra romertiden, men når han setter i gang blir han hele tiden avbrutt av en student som mener at Romerriket aldri har eksistert. Da blir det vanskelig å komme seg videre.

Darwinisme er noe annet enn sosialdarwinisme

Richard Dawkins har fått kallenavnet "Darwin's rottweiler" i Storbritannia. Noe av årsaken til dette er at han gjennom mange år har vært en svært ivrig og tydelig forsvarer av evolusjonslæren. Han er imidlertid påpasselig med å presisere at et darwinistisk syn på livets utvikling ikke er det samme som "sosialdarwinisme" - et samfunnspolitisk syn der den "sterkeste uungåelig overlever", og at det ikke er stort vi mennesker kan gjøre med det.

- Når jeg kritiseres for å argumentere for at jeg ønsker et samfunn der "den sterkestes rett" skal råde, er det helt misforstått, sier han.

Dawkins tror på ingen måte "vi er hjelpeløse i genenes vold". - Det er ingen tvil om at genetiske disposisjoner kan overstyres av kulturelle og samfunnsmessige trekk, slår han fast.