- Alle de gamle kjempene i Arbeiderpartiet var utmeldt av statskirken og motstandere av statskirkeordningen. Dette gjelder både Martin Tranmæl, Einar Gerhardsen, Trygve Bratteli og Haakon Lie, slår Reiulf Steen fast. Foto: Fabien Greenberg

Reiulf Steen: - Giske er reaksjonær i statskirkesaken

- En kirkeminister fra Ap bør stå for et prinsipielt standpunkt som er mer i pakt med partiets tradisjoner enn det Trond Giske gjør. I statskirkesaken...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 06.11.2007 kl 09:41

- En kirkeminister fra Ap bør stå for et prinsipielt standpunkt som er mer i pakt med partiets tradisjoner enn det Trond Giske gjør. I statskirkesaken fører han en politikk som er reaksjonær, sier Reiulf Steen.

Tekst: Even Gran
Publisert 6.11.2007

Reiulf Steen (73) er en av veteranene i Arbeiderpartiet. Han var leder av partiet fra 1975 til 1981, samferdselsminister i regjeringen Bratteli fra 1971 til 1972 og handelsminister i regjeringen Nordli fra 1979 til 1981. Steen meldte seg ut av statskirken da han var 15 år gammel.

- Jeg hadde forberedt meg på en diskusjon med presten, men fikk bare et brev der utmeldingen ble bekreftet sammen med et krav på tre kroner i «stempelpapiravgift», forteller han.

Reiulf Steen er nå pensjonist, men det politiske engasjementet har han ikke lagt på hylla. I de senere årene har han blant annet engasjert seg i organisasjonen Attac, der han inntil i fjor var nestleder.

For Steen er respekten for menneskeverdet det som først og fremst kjennetegner et humanistisk sinnelag.

- Kjernen i det humanistiske livssynet er respekten for menneskeverdet, med basis i FNs menneskerettighetserklæring. En av de drivende kreftene bak erklæringen, Eleanor Roosevelt, har jeg hatt gleden av å møte. Hun var et helt usedvanlig menneske. Jeg synes ikke vi er flinke nok til å framholde hvilken enorm seier menneskerettighetserklæringen er for den humanistiske ide.

- Hva er de faste rammene rundt humanismen? Hva kan man ikke gjøre hvis man fortsatt skal kunne kalle seg humanist?

- Hvis man støtter totalitære systemer, enten de er brunfargede eller rødfargede, får man problemer. Hvis man aksepterer overgrep mot enkeltmennesker, vold, kjønnsdiskriminering eller rasisme kan man heller ikke kalle seg en humanetiker.

- Du bruker ordet humanetiker. Er det noen forskjell på humanetikk og humanisme slik du ser det?

- Nei, det synes jeg ikke. Slik jeg ser det praktiserer humanetikere en etikk som er basert på humanisme - med mennesket i sentrum. I dette ligger det at humanismen ikke kan være basert på religiøs tro.

- På hvilken måte mener du humanisme passer sammen med det politiske programmet i ditt parti?

- Det er ingen punkter som spriker når det gjelder det grunnleggende. Men jeg har noen innsigelser når det gjelder en del viktige enkeltsaker. Når mange i partiet forsvarer statskirkeordningen, eller ikke har et klart standpunkt for fullt skille, så mener jeg dette er i strid med et humanistisk grunnsyn og menneskerettighetsserklæringens krav om religionsfrihet og likestilling mellom religioner og livssyn. Det er også i strid med Aps tradisjoner. Ap har alltid vært skeptisk til det kirkelige hierarki. Alle de gamle kjempene i Arbeiderpartiet var utmeldt av statskirken og motstandere av statskirkeordningen. Dette gjelder både Martin Tranmæl, Einar Gerhardsen, Trygve Bratteli og Haakon Lie. «Vekk med kronen, alteret og pengesekken» var et slagord tidlig i partiets historie. Senere fikk man et noe mer pragmatisk syn på kirken, men det er bare i den siste tiden at deler av Ap har blitt mer statskirkevennlig. At Rosemarie Köhn ble biskop i 1993 og senere Gunnar Stålsett i 1998 er viktige faktorer i denne utviklingen.

- Hvorfor har det blitt slik, tror du?

- Da arbeiderbevegelsen vokste fram, stilte det kirkelige hierarkiet seg, med få unntak, på makthavernes side. Dermed ble de en motpart for oss i arbeiderbevegelsen. Men i dag er selvsagt ikke denne motsetningen relevant lenger. Kirken har blitt en ufarlig leverandør av seremonier som ikke krever noe tilbake, for en befolkning som tror stadig mindre på Gud. Folk som Trond Giske og mange andre i Ap er dessverre fornøyd med denne situasjonen, og er villige til å bruke statsmakt for å sikre at det forblir slik. Derfor fremtrer Ap, som alltid har vært imot statskirken, som en forsvarer av det bestående. Jeg synes man bør vente at en kirkeminister fra Ap står for et prinsipielt standpunkt som er mer i pakt med partiets tradisjoner enn det Trond Giske gjør. Martin Tranmæl sa en gang at den beste taktikk er å «gjøre det du synes er riktig». Enkelt og greit. Jeg synes ikke Giske lever opp til dette. Han er påpasselig med å karakterisere seg selv som tilhørende «venstresiden» i partiet. Men i denne saken fører han en politikk som er reaksjonær.

Det er ikke bare i Ap vi ser dette, mener Steen. Han viser til et intervju med SVs Bård Vegard Solhjell rett etter at han ble valgt til nestleder i mars 2007. I dette intervjuet sier Solhjell at han «nærmest er agnostiker», men at han likevel er medlem av statskirken.

- Jeg synes dette er uforståelig. Hvorfor i all verden skal man være medlem av kirken hvis man ikke tror? Det kan vel ikke være fundamentalistisk å kreve at man må tro på Gud hvis man skal være medlem av kirken? Hvis man slutter å kreve det, slutter jo statskirken å være en kristen kirke.

- Føler du deg som del av en utdøende rase statskirkekritiske Ap-politikere?

- Nei, definitivt ikke. AUF har for eksempel tatt et klart standpunkt for å skille stat og kirke. Det er interessant å oppleve at alle mine barnebarn, på helt selvstendig grunnlag, har valgt å konfirmere seg borgerlig. Veldig mange av de som er unge i dag, under 30, ser på statskirkeordningen som en anakronisme. De ser de prinsipielle argumentene og er opptatt av hva som er riktig. Jeg skulle ønske at Giske ville gjøre det samme.

- Hva synes du om begrepet «kristne og humanistiske verdier» som også mange i Ap har sansen for? Er det selvmotsigende?

- Jeg synes ikke kristendom og humanisme bør settes sammen på denne måten, som om de var synonymer. Jeg synes det er meningsløst når man tenker på de metodene som ble brukt for å innføre kristendommen både her i landet og i andre deler av verden, ikke minst i Amerika etter Columbus. Massedrapene på indianere er et av historiens største folkemord. Og, som de sier i Latin-Amerika: «Korset og sverdet vandret side ved side».

- Hva med den kristne formålsparagrafen? Er det mulig å være tilhenger av å nevne kristendommen som et verdisett skole og barnehage skal bygge på, og fortsatt kalle seg humanist?

- Nei, definitivt ikke. Menneskerettighetene krever at staten likebehandler både i forhold til kjønn, etnisitet og livssyn. Der er begrunnelsen gitt. Til de som er tilhengere av en kristen formålsparagraf, vil jeg spørre: Hva er diskriminering? Det er selvsagt tett forbundet med favorisering. Hvis man favoriserer noen, diskriminerer man noen andre. Menneskerettighetene og humanismen krever at man likebehandler. Man kan ikke kalle seg selv humanist hvis man er for en slik forskjellsbehandling.

Siste nytt i Reportasje Vis flere

Naturvernforbundet og Norges Bondelags anti-GMO holdning møtte døve ører

Naturvernforbundet og Norges Bondelags anti-GMO holdning møtte døve ører

Bred enighet på møte om at man bør åpne for mer GMO.

Advarer mot skremselspropaganda rundt GMO

GMO del 4:

Advarer mot skremselspropaganda rundt GMO

– Oppsummert tyder forskningen på at de GMO-ene vi har sett så langt, inkludert de fra Monsanto, ikke er farlige, sier Sigrid Bratlie i Bioteknologirådet.

– Religion er en feilslutning basert på det vi ikke kan vite noe om

Erik Tunstad:

– Religion er en feilslutning basert på det vi ikke kan vite noe om

«Fører kritisk tenkning til ateisme?» spurte Erik Tunstad på årsmøtet til foreningen Ateistene. Det var ikke mye tvil om svaret.

Hedalen lovet å styrke HEFs internasjonale arbeid

Landskonferansen 2018:

Hedalen lovet å styrke HEFs internasjonale arbeid

Humanistbevegelsen er en dverg internasjonalt, sammenlignet med pengesterke religiøse grupper.

Mener postmoderne ideologi har åpnet dører for autoritære løgnere og konspirasjonsteorier

Mener postmoderne ideologi har åpnet dører for autoritære løgnere og konspirasjonsteorier

HEF ga blomster og penger til barnehage som sier nei til ikke-vaksinerte

HEF ga blomster og penger til barnehage som sier nei til ikke-vaksinerte

Barnehagestyrer Helle Soos fikk ros og støtte fra Human-Etisk Forbund i dag.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...