Ti jenter sitter tett sammen på de harde setene i en gammel skranglete kassebil som tar oss lenger og lenger vekk fra koloniperlen San Miguel de Allende på det sentrale høylandet. Gjennom hauger av sand og balanserende på kanten av uttørkede elveleier.

Etter hvert dukker det opp noen husklynger. Veronica (21) og Elisea (20) hopper ut av bilen. Dette er landsbyen El Banda som de besøker hver tirsdag.

– Jeg henter dere her halv fem! roper sjåfør Don Cruz og humper videre innover el campo mot andre landsbyer med de andre jentene.

Dette er en av tre landsbyer som Veronica og Elisea besøker hver uke gjennom et helt år og informerer om familieplanlegging, deler ut gratis prevensjon og organiserer møter og samtalegrupper hvor det snakkes om forskjellige temaer som kvinners rettigheter.

Her ute på den tradisjonelle og machodominerte landsbygda er nemlig både tanken og kunnskapen om familieplanlegging langt unna, og mange av de dedikerte unge rådgiverne er selv tenåringsmødre som gjerne vil lære andre hva de skulle ønske at noen hadde lært dem.

– Hvis vi er gift og jeg vil ligge med kona mi og hun ikke vil, men jeg gjør det likevel, er det vold?

Irettesetter menn om vold

Jentene stopper og prater med alle kvinner de treffer og deler ut informasjonsbrosjyrer på vei til El Bandas ungdomsskole hvor de to klassene skal ha seksualundervisning.

Skeptiske menn og aggressive vakthunder (en nødvendighet for folk her ute på den tilnærmet lovløse landsbygda) er en del av hverdagen og Veronica forteller at de både har blitt bitt av hunder og stoppet av politiet.

Fremme på skolen snakker Elisea til sin klasse med elever mellom 15 og 18 år om overgrep og familievold. Men hva er vold og overgrep egentlig? – Hvis vi er gift og jeg vil ligge med kona mi og hun ikke vil, men jeg gjør det likevel, er det vold? spør en gutt.

– Ja, det er helt klart vold, svarer Elisea.

– Å forebygge vold blant de unge er noe av de viktigste vi gjør! Jenters rettigheter også i forhold med kjærester og ektemenn snakkes det lite om, derfor oppfordrer vi også kirkene til å ta opp problemet med familievold, erkjenne at det finnes og at det er et stort problem, sier Elisea når timen er ferdig.

Vold mot kvinner er mest utbredt og minst rapportert her ute på den fattige landsbygda. Mexicos verste eksempel er de flere hundre kvinnedrapene, feminicidos, i den beryktede grensebyen Ciudad Juárez. Mange problemer sees i sammenheng med machokulturen som er overalt i samfunnet.

Macholandet

”Hold henne barbent og gravid” og ”Kvinner er som hagler, de bør holdes ladde (gravide) og innendørs” er gamle meksikanske ordtak om kontroll av kvinner.

– De har som oftest for mange barn til å risikere å forlate en voldelig ektemann. En del av fellen er ikke å være i stand til å kontrollere sin egen fruktbarhet, sier newyorkeren Nadine Goodman engasjert.

Bosatt i San Miguel ønsker hun å sette søkelys på kvinners situasjon i Mexico. I 1981 grunnla hun Centro Para Los Adolescentes de San Miguel de Allende (CASA).

– Vårt mål er å hjelpe jenter til å ta kontrollen over sitt eget liv og det begynner med kontrollen over sin egen kropp, noe som igjen begynner med informasjon blant de unge ute på den tradisjonelle landsbygda, sier Nadine.

Den meksikanske katolske kirke er en av Latin-Amerikas aller mest konservative. Selv om det er skille mellom kirke og stat i Mexico, har kirken allikevel en enorm makt og innflytelse.

San Miguel ligger i delstaten Guanajuato hvor katolske konservative har sittet ved makten i årevis. Her har blant annet flere kvinner i løpet av de siste årene blitt dømt til årelange fengselsstraffer etter å ha tatt abort.

– Å gi ut prevensjon her i Mexico er virkelig en prestasjon! sukker Cynthia på CASAs kontor.

Hun forteller at det slett ikke blir godt mottatt av delstatens myndigheter at de snakker om familieplanlegging.

– Utfordringen er å forene religion med familieplanlegging, og å formidle at det å ta ansvarlige beslutninger ikke går imot kirkens lære. Jentene blir lettet over å føle at de ikke er syndere for å bruke prevensjon, sier Cynthia.

CASA har etterhvert fått et omfattende helsetilbud for unge og fattige med blant annet et eget sykehus, men familieplanlegging er fortsatt førsteprioritet og den viktigste jobben foregår i de avsidesliggende landsbyene ute på el campo.

Undertrykking av kvinner

I machoens hjemland dyrkes fortsatt forskjellene mellom kjønnene mer enn likhetene, godt hjulpet av den konservative katolske kirken. Machismoen ønsker blant annet å opprettholde menns overlegenhet og dominans over kvinner, og mange menn blir svært provosert av CASAs arbeid.

CASAs radioprogram får for eksempel sinte innringere som sier ting som: – Når det er i et ekteskap kan det jo ikke kalles vold! Hvilken planet er dere fra? Ikke gi kvinner ideer om rettigheter. De blir bare opprørske!

Machismo stikker dypt i Mexico, men machoidealet gjelder ikke lenger for alle. Mange unge meksikanske menn vil slett ikke bli kalt macho.

– Machismo er ut! sier de.

En av dem er 19 år gamle José som er eneste gutt blant CASAs rådgivere og i følge Cynthia en av de aller ivrigste i jobben.

Prevensjon? Nei, takk!

Tidlig morgen kjører vi forbi staselige rancher og haciendas før vi tar av fra hovedveien og humper innover et solsvidd og støvete ingenmannsland.

– Da rådgiverne fra CASA kom til landsbyen min syntes jeg det var et kjempebra tiltak. Jeg så hvordan de hjalp mange jenter og fikk lyst til å være med å bidra selv. Informasjon er så viktig! Jeg vil gjerne at mennene skal komme på møtene våre også. Det er spesielt viktig når vi tar opp temaer som vold og kvinners rettigheter, men de er ofte på jobb til sent på kvelden ute på jordene, forteller José.

Landsbyen Puerto de Nieto er dagens siste stopp. Dette er Josés landsby hver torsdag sammen med Erika (19).

– Folkene i landsbyene er ofte veldig mistenksomme til å begynne med, forteller Erika.

– Hvordan kan en ungdom komme her å fortelle oss noe? Hvorfor skal denne personen blande seg inn i mitt privatliv? Og i hvert fall når vi begynner å snakke om prevensjon. Det vil de slett ikke høre om, langt mindre bruke! sier hun.

Her har CASAs rådgivere både kirken og machokulturen mot seg. Mange menn nekter å bruke prevensjon selv og forbyr også sine koner å bruke det. De frykter at det vil redusere deres mandighet (fortsatt målt av hvor mange barn de har) og at de vil miste kontrollen over kona. Derfor bruker mange kvinner det i hemmelighet.

José og Erika må ofte bruke list og har en strategi for å komme rundt tradisjonelle og konservative ektemenn og fedre. For mange av de fattige ute på landsbygda er det både vanskelig å dyrt å komme seg inn til byen. Da er det lettere å ta med legene til der de bor, noe CASA også gjør.

Så mens José snakker om helsetjenester avtaler Erika og jentene å møtes et annet sted hvor de får prevensjon.

– Det er helt vanlig å få mellom åtte og tolv barn, det første som 15-åring. Men nå er det mange som ikke vil ha flere enn ett eller to. De ser at det er vanskelig økonomisk og de vil gjerne også ha en utdannelse og en egen jobb, forteller Erika.

– Familieplanlegging er ikke et religiøst spørsmål, men handler om kvinners rettigheter! sier Cynthia.

– For hver kvinne som klarer å bryte ut av en undertrykkende tilværelse, som slipper å risikere liv, helse og fengsel ved illegale aborter, er det en triumf for oss!

– Overbefolkning er i tillegg et stort problem for Mexico, med alvorlige økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser, som for eksempel økt rekruttering til narkotikakartellene, legger Nadine til.

Hun understreker at det er et problem med en katolsk kirke som oppfordrer det allerede hardt prøvede folket til å få mange barn.

– Vi ønsker å øke bevisstheten om at store familier ikke bare påvirker familien selv negativt, men også lokalsamfunnet og igjen hele landet. Og for å skape forandring må vi begynne med å snakke om familieplanlegging med ungdommen. Ting tar tid, men pilen peker i riktig retning! slår Nadine fast.