– Det handler ikke om å bli perfekt. Det handler om å unngå de største nedturene, understreker Oda Rygh, som gir ut en håndbok for hvordan takle livets mindre solfylte dager. Foto: Arnfinn Pettersen

Overlevelsesguide til livskrisen

Når livskrisen er ute, bør A4-kompetansen være inne, mener selvhjelpsbokforfatter og debutant Oda Rygh. Hun håper dette ikke gir henne et tante Sofie-stempel.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 16.09.2015 kl 09:04

En livskrise kan ramme alle, når som helst og hvor som helst i livet. Man kommer heller ikke utenom at en eller annen gang vil krisen komme; i form av et samlivsbrudd, en sykdom, et endret studieløp, arbeidsledighet, en forelder som faller fra eller bare det at summen av interessante hendelser blir for mange. Hva gjør du da?

Gir råd til dem som har krisen til gode

Bokdebutant Oda Rygh (29) gir i Når livet er kjipt forebyggende råd til unge som ennå har sin første krise til gode.

– Jeg vil gi en grunnleggende guide til det forfatterkollega Kristine Tofte kaller A4- kompetanse. Det vil si evnen til å opprettholde et normalt liv, når man har lyst på det. Det handler ikke om å være A4 hele tiden, men å kunne det når man trenger det, sier hun.

Målgruppen for boken er primært lesende unge i alderen 15 – 25. Den er knappe 150 sider og illustrert med tegninger signert Tegnehanne, kjent fra blant annet Aftenposten. Teksten tar utgangspunkt i henne selv, før to fiktive karakterer følges gjennom hva hun kaller alle tenkelige kriser fra depresjon, sosial vegring, skolefrafall, sykdom i familien, alkoholmisbruk og pengetrøbbel til eksempler på veien ut av uføret igjen.

– Du åpner boken med å fortelle om egne erfaringer. Var det vanskelig?

– Egentlig ikke. Det vanskelige var å finne balansen mellom å være selvutleverende og det å gi en god bakgrunn som er knyttet til boken. Altså forklare hvorfor dette er viktig å fortelle, uten å skrive min tragiske livshistorie. For den er jo ikke tragisk, den er helt vanlig. Men årsaken til at jeg kan skrive om dette temaet på en naturlig måte er mine opplevelser.

– Det betyr ikke at jeg finner på ting fordi det funket for meg. Det betyr at jeg kan sette meg inn i hvordan det føles, og ikke bare i teorien. Jeg har snakket med fagfolk, slik at dette skal være en selvhjelpsbok det er trygt å gi til folk. Erfaringene er viktige å ha med fordi det gir eksemplene troverdighet.

Lær av meg før du gjør feilene selv

Ryghs vanlige historie er fortellingen om ei jente som gjør det godt på skolen og som etter hvert studerer på prestisjeuniversitet i Edinburgh. Underveis i studietiden fører hun et såkalt utagerende liv med påfølgende dyp depresjon. Da masteroppgaven i sosialpolitikk er levert med knapp margin, hus kjøpt og jobb søkt, drar hun tilbake på enveisbillett til mor i Norge. Det blir legebesøk, der beskjeden hjemmefra er at noe er galt. Rygh får diagnosen Bipolar 2. Til alt hell bor hun da på Modum, og veien er kort til behandling på Modum Bad.

– Det er selvsagt også en slags bok av typen «lær av meg før du gjør feilene selv». Jeg har dummet meg ut med å snu døgnet, drikke for mye, droppet forelesninger og andre ting jeg ikke skulle gjort. Det gikk bra. Men det var en del ting jeg skulle ønske at noen hadde fortalt meg om i forveien. Det verste var at jeg ikke forsto jeg var syk.

Jeg kjente ikke igjen symptomene på depresjon. Samtidig hadde jeg veldig flaks med at mamma bodde i Modum. Det å komme inn på behandling der er som å vinne jackpot i Lotto.

«I motsetning
til veldig
mange andre
selvhjelpsbøker
har jeg ingen
magisk formel.»

Penger er faktisk veldig viktig

I dag har hun et vesentlig mindre spennende liv enn under studiene. Sex, drugs og rock n’roll er erstattet med lite øl, Netflix og tidlig til sengs. Men hun er også frisk, har stabile rammer sammen med ektemannen, som hun omtaler som sin muse, og fast jobb som moderator i Dagbladet. På telefonen ligger budsjettet sirlig lagt inn i app, synkronisert med mannen. Penger er kanskje også bokens mest brukte ord.

– Det er helt forferdelig å si, men penger er faktisk veldig viktig. Regnskapet er en slags oversikt over hva du har gjort med livet ditt. Budsjettet er planen over hva du skal gjøre. Det er innimellom veldig fælt å se på regnskapet sitt. Når du vet du har økonomiske vansker, når du vet du skylder penger, og du vet du har brukt for mye penger forrige måned: Ingenting er verre enn å åpne nettbanken da.

– Er dette noe du mener det ikke snakkes høyt nok om?

– Ja, noe av dette snakkes det ikke om. Det å si at penger er viktig er ganske materialistisk. Men veldig mange livskriser har et økonomisk element. – Et av hovedpoengene i boken er at hvis noe skjer, sørg for at alt det andre ikke skjer. Sørg for at skilsmissen ikke blir et pengeproblem. Sørg for at det at du er trist og lei deg ikke fører til et alkoholproblem som fører til et pengeproblem. Det blir så mye lenger å gå hvis man har mistet jobben, fått gjeld og i tillegg ha mistet dama enn hvis man har mistet jobben og hatt det kjipt, men holdt seg økonomisk flytende frem til ny jobb igjen.

Handler ikke om å bli perfekt

Det hun ønsker med boken er å altså gi råd slik at det kan bli lettere å hente seg inn igjen når krisen en gang går over. For i de fleste tilfeller vil krisen være forbigående. Da gjelder det ifølge Oda å opprettholde en slags normalitet i en situasjon utenom det vanlige.

– Privatøkonomi ligger mitt hjerte nærmest. Det handler om kontroll over midlene. Under et visst nivå hjelper det selvsagt ikke, men ellers er det nødvendig. Jeg får ikke til alt hele tiden. Jeg burde trent mer og drukket mindre. Målet er heller ikke å bli som meg. Poenget er å være bevisst og se når noe skeier for langt ut.

– Det handler ikke om å bli perfekt. Det handler om å unngå de største nedturene. De som gjør det for vanskelig å komme seg opp igjen. Jeg er ganske åpenbart ikke helsearbeider, så det jeg sier er: får du problemer, kontakt fastlegen, helsesøster, NAV-kontoret eller noen andre som kan hjelpe. Gjør ditt for å opprettholde livet så normalt som mulig når krisen kommer.

Det viktigste er å ha et nettverk

Dette betyr ikke at hun mener noen skal eller må leve A4-livet på heltid. Hun understreker det flere ganger. Det hun mener er at det kan være ganske greit å ha evnen til å leve et litt kjedeligere liv når det er nødvendig. For en kortere eller lengre periode, så lenge selve krisen varer.

– Det går bra med både deg og dine karakterer. Blant annet på grunn av et nettverk rundt som ser konsekvensene av krisen. Er det suksesshistorien du forteller?

– Jeg har et kapittel som heter «Slik hjelper du». Det viktigste er dessverre å ha et nettverk. Nettverk er førstelinjetjenesten. Veldig mye er avhengig av at noen ser og sier ifra at du har det vanskelig. Alt blir lettere med flere mennesker. Men jeg ville med vilje ikke skrive at det er viktig med familie, fordi man velger ikke sine foreldre, og jeg ville ikke såre noen, sier hun.

– I motsetning til veldig mange andre selvhjelpsbøker har jeg ingen magisk formel. Det holder ikke bare å tenke positivt, og så vil alt gå bra. Det nytter ikke når du har kemneren på døra. Innimellom har jeg vært redd for at jeg er for mye tante Sofie: «Spis grønnsakene dine, betal regningene, legg deg tidlig.» Men det er jo ikke det jeg sier selv om det høres sånn ut. Det handler om at i blant må man tenke realistisk.

Siste nytt i Reportasje Vis flere

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

«Nettverk for GMO-fri mat og fôr» er ikke prinsipielt imot GMO

GMO, del 2:

«Nettverk for GMO-fri mat og fôr» er ikke prinsipielt imot GMO

– Vår GMO-motstand skyldes usikkerhet knyttet til teknologien, og at ulempene så langt har vært større enn de eventuelle fordelene, sier daglig leder Aina Bartmann.

Hvorfor er det greit å genredigere mennesker, men ikke planter?

GMO, del 1:

Hvorfor er det greit å genredigere mennesker, men ikke planter?

I dag starter vi vår nye miniserie om GMO. Først ut: Seniorforsker Arne Holst-Jensen. Han rister på hodet over inkonsekvente holdninger hos politikere. Blant mye annet.

Din tanke er fri på Operataket

Din tanke er fri på Operataket

På søndag inviterer de sju norske humanistkorene til felles minikonsert i kirketida – på Operataket.

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

Håndhilsesaken:

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

– Da hadde det ikke blitt like mye bråk, tror Taran Knudstad fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

… men i dag hjelper Nora fengselspresten med gudstjenestene og har tatt av seg hijaben.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...