Den nyvalgte lederen i Foreningen Skepsis, Marit Simonsen, er klar til å gå i striden mot overtro og pseudovitenskap.

Ny skeptikersjef klar til dyst

Hun har en rekke skjeggete gamle menn som helter, en stor kjærlighet til den vitenskapelige metoden og tror på aktivisme og folkeopplysning. Etter første årsmøte på 15 år, er 26-årige Marit Simonsen den nye lederen av Foreningen Skepsis.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 04.04.2011 kl 14:45

– Skepsis handler om mye mer enn ufoer og Bigfoot, sier Marit Simonsen (26), nyvalgt leder i foreningen Skepsis.

– De sakene vi i Foreningen Skepsis er opptatt av, er viktige for folks liv, slår hun fast.

Foreningen Skepsis avholdt nylig årsmøte for første gang på 15 år. Da trådte mesteparten av den eldre garde – ildsjeler som har sittet i styret siden 90-tallet – tilbake, og nye, og til dels unge, koster ble valgt inn.

Kvinnene inntar skeptikermiljøet

Marit Simonsen, som står i spissen for det nye styret, er både ung og kvinne. I tillegg til henne er det også tre andre kvinner i det ni stk sterke styret. At kvinnene inntar og er aktive i et miljø som tradisjonelt har vært dominert av menn, er hun veldig glad for.

– Jeg tror mange kvinner er lei av å bli fremstilt som følende, fjollete folk. Ukeblader og kvinnesatsning-kanaler har sjelden fokus på virkeligheten, enda mange av oss er opptatt av den, og vi vil kanskje vise at vi ikke identifiserer oss med de sakene.

Kanskje handler det også om å gjøre skeptisisme mer relevant i hverdagen, vekk fra ufoer og ”storfotinger”.

– Skepsis handler om vitenskapsformidling og forbrukerbeskyttelse. Det handler om å forstå hva av alternativmedisin som virker og hva som ikke virker. Det handler om å forstå hvordan verden rundt oss fungerer. Vitenskap er bare erfaring satt i system. Vitenskap er ikke noe skummelt som bare fins i laboratoriet, men noe du kan bruke hver dag, og det synes vi er viktig å fortelle folk. For å nå ut, er det viktig å organisere seg i en forening som Skepsis.

Det startet på puben

Foreningen Skepsis har de siste årene eksistert først og fremst som nettside, blog, sporadiske bokutgivelser (som Dommedag, Åpent sinn eller høl i huet?, Fyrster i tåkeland) og medieuttalelser om snåsamannen, engler og alternativmedisin fra tidligere ”sjefsskeptiker” Asbjørn Dyrendal. Den nye lederen lover at det skal bli større aktivitet fra skeptisk hold framover.

– Skepsis er en organisasjon som burde ha mye aktivitet. Den utgjør en veldig viktig korreks, og det har gjort meg trist at det ikke har vært særlig aktivitet der. Så da de som har holdt skuta flytende begynte å snuse rundt etter nye interesserte folk, meldte jeg meg med en gang! Jeg har et stort engasjement for skepsis, smiler hun.

Simonsen kommer ikke ut av det store intet som ny leder. Som biologistudent og vitenskapselsker skriver hun bloggen Hugs and Science, er aktiv skeptiker-debattant i diverse diskusjonsforum - ikke minst i Skepsis' eget diskusjonsforum, hvor mange skeptiske diskusjoner har foregått og foregår; hun har det siste året også vært spaltist i Fri tanke og er redaksjonsmedlem i den ganske ferske skeptiker-podcasten Saltklypa. I tillegg var hun en av initiativtakerne til skeptikerkonferansen Kritisk masse i fjor høst. Den vokste igjen ut av ”skeptikere på puben”, som Simonsen ble tipset om via en skeptisk blogg om The Amazing Meeting (TAM), en skeptikerkonferanse med utspring i James Randis’ organisasjon

– På skeptikere på puben traff jeg mange fine folk, og vi ble enige om at det var på tide at vi også gjorde noe – ikke bare snakket. Ganske kort tid etter det dro en gruppe av oss til TAM i London,. Og vi ble så motiverte og inspirerte at vi fant ut at vi ville lage en egen norsk skepsiskonferanse. Siden har det bare ballet på seg.

Kritisk Masse-konferansen ble en suksess i november i fjor, og planen er å lage en ny konferanse i år.

Det startet med nysgjerrighet

I en samtid hvor kvinner altfor ofte synes mer tilbøyelige til å lytte til hva de døde, engler, astrologer og skrullete profeter sier, enn hva vitenskapen avdekker, hvordan ble hun skeptiker?

– For meg kom det ut av en voksende kjærlighet til vitenskapen. Jeg har alltid vært interessert i naturen og virkeligheten, og jeg har alltid vært veldig nysgjerrig. Da jeg var yngre var jeg litt interessert i – og trodde kanskje også på – fenomen som Big Foot og ufoer og en del andre overnaturlige ting. Men da jeg gikk det litt nærmere etter i sømmene, skjønte jeg at dette stemmer jo ikke. Hvis man undersøker ting kritisk og bruker gode metoder for å undersøke det, dukker det fort opp andre forklaringer som er bedre, enklere og mer naturlige – forklaringer som ikke forutsetter noe ekstra om virkeligheten for å stemme, forklarer hun.

Selv om hun kanskje har trodd på fantastiske ideer, har hun likevel stilt seg kritisk til dem.

– For meg har det vært slik at jeg bare ville ha mer og mer informasjon om dem, og da jeg fikk nok informasjon, skjønte jeg at, hm, dette var ikke bra. Engasjementet mitt våknet da jeg ble litt eldre og leste mer. Jeg begynte å lese psykologi og begynte å skjønne litt mer av de mekanismene som gjør at vi mennesker lar oss villede. Så begynte jeg å studere biologi og skjønte mer og mer av den vitenskapelige metode, og det er en veldig god måte å orientere seg i verden på.

Nå vil hun gjøre Foreningen Skepsis til en mer aktivistrettet organisasjon.

– Det skal bli mer av alt! I enda større grad enn i dag skal vi svare på ting som blir formidlet gjennom media, og vi vil kommentere påstander som er dårlig begrunnet. Vi vil få til folkeopplysende arrangementer som paneldebatter og konferanser, men også aksjoner hvor vi bevisstgjør folk omkring ulike problemstillinger. Som for eksempel som 1023-kampanjen. Vi kommer mye med synlighet, og vi vil jobbe med å formulere budskapet vårt. For vi har et positivt budskap – vi vil fremme vitenskap og forbrukeropplysning.

Vil bekjempe forestillingen om skeptisisme som kynisme

Nettopp det å tilbakevise forestillingen om skepsis som negativ kynisme og skeptikere som arrogante bedrevitere som ønsker å fjerne all magi i verden og som alltid har behov for å forklare alt, er en av utfordringene Simonsen ser for skeptiker-bevegelsen.

– Bloggeren Trine Grung var på tv-programmet Trygdekontoret nylig og sa at bloggen hennes stadig ble kommentert på av folk fra «Kynisk dot no, nei, Skepsis dot no», og det er ganske talende. Jeg tror nok hun prøvde å sverte oss, men det er helt klart at folk assosierer skeptisisme med kynisme. Jeg vil si at forskjellen mellom oss skeptikere og kynikere er at vi har håp om endring; håp om at folk kan ta til seg ny kunnskap og forstå verden på en god måte. Vi ønsker ikke å ødelegge gleden til noen. Vi er stort sett ganske glade, livlige folk. Det handler ikke om å avmystifisere fine opplevelser, men om å forstå dem på flere nivåer, sier Simonsen, som med stolthet bærer sin t-skjorte med bilde av Charles Darwin:

– Jeg kan glede meg over en vakker blomst like mye som andre, men i tillegg ser jeg evolusjonshistorien til frøplanter og hvordan kronbladene utvikler seg fra en kime - -

– Verden er så full av vidundere. Folk tror at hvis man har et vitenskapelig verdenssyn, så forsvinner all magien, men jeg synes faktisk virkeligheten er ganske «magisk» i seg selv. Jeg trenger ingen alver i hagen.

– Kritisk tenkning viktig del av et godt menneskesyn

For tiden er Simonsen i ferd med å tre inn i et vikariat som organisasjonssekretær i Humanistisk Ungdom, og i den forbindelse er hun også trukket litt inn i kampanjen «Ingen liker å bli lurt». Hun var en av konferansierene under James Randis foredrag i Oslo og Trondheim nylig.

– Vi er veldig fornøyd med at kritisk tenkning nå blir fremmet fra flere hold, og at det blir fremmet fra en stor og viktig organisasjon som Human-Etisk Forbund. Det er viktig at det påpekes at kritisk tenkning er en viktig del av et godt menneskesyn – at vi ønsker å hjelpe hverandre.

– Er det noen fare for at budskapet om kritisk tenkning – både hos Skepsis og denne kampanjen – kan forsvinne i angrep på annerledes tenkende?

– Jeg skjønner at folk kan føle seg angrepet når deres sterke opplevelser blir bortforklart av andre som sier at det du opplever der er ikke riktig. Men vi synes likevel det er viktig at folk har god informasjon om hvilke prosesser som kan foregå i deres egen kropp og hjerne. Og vi ønsker at alle skal være åpne for flere forklaringer. Hvis jeg ser noe mystisk vil jeg ikke automatisk konkludere med at det må være noe overnaturlig. Jeg vil først undersøke om det kan ha en naturlig forklaring. Når jeg diskuterer med folk blir jeg ofte anklaget for ikke å ha et åpent sinn, men det er de som ikke er åpne for at ting kan ha en naturlig forklaring. Virkeligheten er full av objektive størrelser som både du og jeg erfarer – og vi prøver bare å finne ut av den delen av virkeligheten som er mulig å dele.

Har James Randi som forbilde

I likhet med mange av de som nylig var på foredraget hans, har Marit Simonsen James Randi – i tillegg til vitenskapshelter som Charles Darwin – som helt og forbilde. Og hun var en av de heldige som fikk henge rundt med Randi over flere dager.

– Det var gøy å møte en person som er så utrolig glad i det han gjør og veldig spesielt å møte en person som har jobbet så iherdig for en sak så lenge. Han er en kjempe, en bitteliten kjempe.

Hun synes det må være lov til å se opp til folk selv om man er skeptiker.

– Men skal man se opp til noen må de fortjene det, og han fortjener det. Men skeptikere flest kritiserer ham hvis han sier noe dumt. Da han kom med et dårlig begrunnet utspill der han stilte seg tvilende til menneskeskapt global oppvarming, fikk han kritikk fra hele skeptikermiljøet. Han sa da at han ikke hadde satt seg godt nok inn i saken, undersøkte mer og forandret mening. Så her utviste skeptikerne en ekte skeptisk holdning til ham, og han utviste ekte skeptisk holdning – fordi han undersøkte saken nærmere og var villig til å endre mening etterpå.

Siste nytt i Reportasje Vis flere

Mener postmoderne ideologi har åpnet dører for autoritære løgnere og konspirasjonsteorier

Mener postmoderne ideologi har åpnet dører for autoritære løgnere og konspirasjonsteorier

HEF ga blomster og penger til barnehage som sier nei til ikke-vaksinerte

HEF ga blomster og penger til barnehage som sier nei til ikke-vaksinerte

Barnehagestyrer Helle Soos fikk ros og støtte fra Human-Etisk Forbund i dag.

Teologiprofessor strekker ut hånda til Human-Etisk Forbund i ny bok

Teologiprofessor strekker ut hånda til Human-Etisk Forbund i ny bok

Teologiprofessor Oskar Skarsaune har skrevet en gavepakke til de som er kritiske til folkekirken, mener den liberale presten Sunniva Gylver.

Vekkelsesmøte med romøgler og identitetspolitikk

Vekkelsesmøte med romøgler og identitetspolitikk

Konspirasjonsteoretiker David Icke har vært på norgesbesøk.

– Vi som har ytringsfrihet har et ansvar

– Vi som har ytringsfrihet har et ansvar

Ina Tin har kjempet for menneskerettigheter og ytringsfrihet som aktivist og medarbeider i Amnesty i over 20 år.

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...