– Jeg stiller opp fordi jeg har veldig sympati med Human-Etisk Forbund, og fordi jeg gjerne vil dele noen av erfaringene mine med å spille inn På tro og Are, sier Are Sende Osen til Fritanke.no.

I september skal han holde foredrag i regi av Sør-Trøndelag Human-Etisk Forbund. Det første blir i Trondheim den 18. september, mens den 26. september kommer den kjente programlederen til Hitra (Fillan). Foredragene er en del av Human-Etisk Forbunds nasjonale satsing Humanistisk uke. Kanskje blir det også en opptreden på Røros, forteller han.

Overbevist ateist

I NRK-serien På tro og Are utforsker Are Sende Osen seks ulike religioner; islam, mormonisme, sikhisme, jødedom, kristendom og buddhisme. Vi kan følge programlederen der han spør de troende hva de tror på og hvordan de ser på verden. På slutten av siste program avsluttes serien med en slags konklusjon for Sende Osens egen del.

– Jeg mener at man ikke skal fokusere på det forrige livet og ikke det neste livet, men det livet vi lever her og så, konkluderer Osen mens vi ser bilder av programlederen lufte hunden sin på Marinen i Trondheim.

Det var altså ingen av de religiøse som greide å omvende ham. Tvert imot. Osen ble i løpet av serien mer overbevist om at det er menneskene som har skapt gudene, og ikke omvendt.

– Det var veldig lærerikt å spille inn dette, men jeg er nok mer overbevist ateist nå enn før jeg startet. Jeg klarer ikke å se på religion som noe annet enn en krykke for menneskelig svakhet – et forsøk på å skape orden i en kaotisk tilværelse, sier han.

Osen ser på nedskrevne dogmer som mer problematisk enn folks personlige religiøse følelser.

– Etter at skrivekunsten ble oppfunnet for rundt 4-5000 år siden oppstod også de religiøse dogmene som undertrykker den frie tanken. I alle de titusenvis av årene før dette skjedde, ble religionene overlevert muntlig, og var mer foranderlige og mindre skadelige. Folk i den tiden hadde ingen mulighet til å sjekke hvordan det var før. Men så oppfant vi skriften, og det hele ble meislet i stein. I dag framstår Gud som en sint og streng farsfigur med sinnemestringsproblemer. Vi burde ha funnet på noe bedre, sier Osen.

Hyggelige mennesker tror på uhyggelige ting

Det er spesielt religionenes typiske syn på kvinner og homofile som provoserer ham.

– Hvis du for eksempel er homo, så får du høre fra de ulike kultene hva som skal skje med deg. Det er ekkelt. En fellesnevner for alle de jeg besøkte, unntatt sikhene, er at kvinner er underordnet mannen. Hva er det for noe tull? Hva er det som er så bra med religioner hvis det fører til at halvparten av menneskeheten blir undertrykt? spør han.

Osen synes ikke det var spesielt hyggelig da de pinsekristne han besøkte i serien fortalte at han ville havne i helvete hvis han ikke omvendte seg.

– Nei, det var selvsagt ikke spesielt hyggelig. Selv om alle folkene jeg traff, både de kristne og alle de andre, var superhyggelige som mennesker, så tror de til syvende og sist på noen ekle, undertrykkende greier, sier han.

De prøver å være gode mennesker

Selv om Osen ikke har noe særlig positivt å si om religioner generelt sett, vedgår han samtidig at mange av de han besøkte var mer opptatt av å være gode mennesker enn hans mer sekulære, ikke-troende venner.

– De er mer bevisste på at de skal være bedre mennesker når de legger seg på kvelden enn da de de stod opp om morran. Her kan kanskje vi ikke-troende ha noe å lære. Når jeg snakker med mer sekulære folk, får jeg inntrykk av at livet deres i større grad handler om å bli sunnere og trene mer og slikt. Utfordringene handler om dem selv, og ikke om å gjøre noe for andre. Det handler ikke om å stille opp for fellesskapet. Det er selvsagt positivt hvis religioner inspirerer folk til slikt, sier han.

Likevel, de negative sidene veier betydelig tyngre, mener han. Ut over det undertrykkende kvinnesynet, den gjennomgående linja om å undertrykke seksualitet samt forbudet mot å utfordre dogmene, nevner Osen det provoserende karma-synet til buddhistene samt at jøder og muslimer driver med gutteomskjæring.

– Du må vente til du er 18 år med å bestemme selv at du vil ha hull i ørene, men kjønnsorganet til små nyfødte guttebarn kan man lemleste i guds navn. Det er absurd. Det skal veldig mye positivt til for å oppveie for et slikt barbari, sier Osen oppgitt.

Han rister også på hodet når muslimene mener det er greit at muslimske menn gifter seg med ikke-muslimske kvinner, men ikke omvendt.

– Her ser vi det mannsdominerte systemet i funksjon. Hvis en muslimsk mann gifter seg med en ikke-muslimsk kvinne, så får de en ekstra person giftet inn i sine rekker, ikke sant. Men hvis en muslimsk kvinne gifter seg med en ikke-muslim, så er hun tapt for religionen. Denne strategien er veldig gjennomskuelig, og diskriminerende, sier han.

Ville helst ha blitt sikh

Når det gjelder mormonene, mener han at trosforestillingene deres gjerne virker litt latterligere fordi det hele skjedde for så kort tid siden. Men det er ingen grunn til å skille på gammelt og nytt tullball, slår han fast.

– Hva ville du ha valgt, hvis du måtte velge en av religionene?

– Det måtte bli sikhismen. Jeg ble veldig svak for dem. De var utrolig opplyste og siviliserte. De er de eneste som ikke har et undertrykkende kvinnesyn, og de er heller ikke ute etter å omvende folk. Når de serverer mat, lager de mat som alle, også de med strenge matregler, kan spise. De prøver å skape et fellesskap og er kort sagt veldig sympatiske, sier han.

– Var det noe som overrasket deg? Var det noen som var verre eller bedre enn du hadde trodd?

– Jeg hadde det veldig hyggelig hos muslimene. Jeg var for eksempel med i moskeen den siste dagen under ramadan. Det var en veldig fin vibrasjon i rommet. Islam er jo en religion mange har fordommer mot, men de er mye hyggeligere enn mange tror. På den andre siden ble jeg nok negativt overrasket over karmalæren til buddhistene. Det er jo en religion mange har et ganske positivt inntrykk av her til lands, sier Osen.

Les også:

Troslosen viser vei