Are Sende Ose besøkte seks ulike religioner i serien På tro og Are. Foto: NRK

Mer overbevist ateist etter serien

Høsten 2010 ble serien «På tro og Are» sendt på NRK. Nå legger programleder Are Sende Osen ut på en liten foredragsturne i regi av Human-Etisk Forbund. I dette intervjuet langer han ut mot religion.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 17.09.2013 kl 12:26

– Jeg stiller opp fordi jeg har veldig sympati med Human-Etisk Forbund, og fordi jeg gjerne vil dele noen av erfaringene mine med å spille inn På tro og Are, sier Are Sende Osen til Fritanke.no.

I september skal han holde foredrag i regi av Sør-Trøndelag Human-Etisk Forbund. Det første blir i Trondheim den 18. september, mens den 26. september kommer den kjente programlederen til Hitra (Fillan). Foredragene er en del av Human-Etisk Forbunds nasjonale satsing Humanistisk uke. Kanskje blir det også en opptreden på Røros, forteller han.

Overbevist ateist

I NRK-serien På tro og Are utforsker Are Sende Osen seks ulike religioner; islam, mormonisme, sikhisme, jødedom, kristendom og buddhisme. Vi kan følge programlederen der han spør de troende hva de tror på og hvordan de ser på verden. På slutten av siste program avsluttes serien med en slags konklusjon for Sende Osens egen del.

– Jeg mener at man ikke skal fokusere på det forrige livet og ikke det neste livet, men det livet vi lever her og så, konkluderer Osen mens vi ser bilder av programlederen lufte hunden sin på Marinen i Trondheim.

Det var altså ingen av de religiøse som greide å omvende ham. Tvert imot. Osen ble i løpet av serien mer overbevist om at det er menneskene som har skapt gudene, og ikke omvendt.

– Det var veldig lærerikt å spille inn dette, men jeg er nok mer overbevist ateist nå enn før jeg startet. Jeg klarer ikke å se på religion som noe annet enn en krykke for menneskelig svakhet – et forsøk på å skape orden i en kaotisk tilværelse, sier han.

Osen ser på nedskrevne dogmer som mer problematisk enn folks personlige religiøse følelser.

– Etter at skrivekunsten ble oppfunnet for rundt 4-5000 år siden oppstod også de religiøse dogmene som undertrykker den frie tanken. I alle de titusenvis av årene før dette skjedde, ble religionene overlevert muntlig, og var mer foranderlige og mindre skadelige. Folk i den tiden hadde ingen mulighet til å sjekke hvordan det var før. Men så oppfant vi skriften, og det hele ble meislet i stein. I dag framstår Gud som en sint og streng farsfigur med sinnemestringsproblemer. Vi burde ha funnet på noe bedre, sier Osen.

Hyggelige mennesker tror på uhyggelige ting

Det er spesielt religionenes typiske syn på kvinner og homofile som provoserer ham.

– Hvis du for eksempel er homo, så får du høre fra de ulike kultene hva som skal skje med deg. Det er ekkelt. En fellesnevner for alle de jeg besøkte, unntatt sikhene, er at kvinner er underordnet mannen. Hva er det for noe tull? Hva er det som er så bra med religioner hvis det fører til at halvparten av menneskeheten blir undertrykt? spør han.

Osen synes ikke det var spesielt hyggelig da de pinsekristne han besøkte i serien fortalte at han ville havne i helvete hvis han ikke omvendte seg.

– Nei, det var selvsagt ikke spesielt hyggelig. Selv om alle folkene jeg traff, både de kristne og alle de andre, var superhyggelige som mennesker, så tror de til syvende og sist på noen ekle, undertrykkende greier, sier han.

De prøver å være gode mennesker

Selv om Osen ikke har noe særlig positivt å si om religioner generelt sett, vedgår han samtidig at mange av de han besøkte var mer opptatt av å være gode mennesker enn hans mer sekulære, ikke-troende venner.

– De er mer bevisste på at de skal være bedre mennesker når de legger seg på kvelden enn da de de stod opp om morran. Her kan kanskje vi ikke-troende ha noe å lære. Når jeg snakker med mer sekulære folk, får jeg inntrykk av at livet deres i større grad handler om å bli sunnere og trene mer og slikt. Utfordringene handler om dem selv, og ikke om å gjøre noe for andre. Det handler ikke om å stille opp for fellesskapet. Det er selvsagt positivt hvis religioner inspirerer folk til slikt, sier han.

Likevel, de negative sidene veier betydelig tyngre, mener han. Ut over det undertrykkende kvinnesynet, den gjennomgående linja om å undertrykke seksualitet samt forbudet mot å utfordre dogmene, nevner Osen det provoserende karma-synet til buddhistene samt at jøder og muslimer driver med gutteomskjæring.

– Du må vente til du er 18 år med å bestemme selv at du vil ha hull i ørene, men kjønnsorganet til små nyfødte guttebarn kan man lemleste i guds navn. Det er absurd. Det skal veldig mye positivt til for å oppveie for et slikt barbari, sier Osen oppgitt.

Han rister også på hodet når muslimene mener det er greit at muslimske menn gifter seg med ikke-muslimske kvinner, men ikke omvendt.

– Her ser vi det mannsdominerte systemet i funksjon. Hvis en muslimsk mann gifter seg med en ikke-muslimsk kvinne, så får de en ekstra person giftet inn i sine rekker, ikke sant. Men hvis en muslimsk kvinne gifter seg med en ikke-muslim, så er hun tapt for religionen. Denne strategien er veldig gjennomskuelig, og diskriminerende, sier han.

Ville helst ha blitt sikh

Når det gjelder mormonene, mener han at trosforestillingene deres gjerne virker litt latterligere fordi det hele skjedde for så kort tid siden. Men det er ingen grunn til å skille på gammelt og nytt tullball, slår han fast.

– Hva ville du ha valgt, hvis du måtte velge en av religionene?

– Det måtte bli sikhismen. Jeg ble veldig svak for dem. De var utrolig opplyste og siviliserte. De er de eneste som ikke har et undertrykkende kvinnesyn, og de er heller ikke ute etter å omvende folk. Når de serverer mat, lager de mat som alle, også de med strenge matregler, kan spise. De prøver å skape et fellesskap og er kort sagt veldig sympatiske, sier han.

– Var det noe som overrasket deg? Var det noen som var verre eller bedre enn du hadde trodd?

– Jeg hadde det veldig hyggelig hos muslimene. Jeg var for eksempel med i moskeen den siste dagen under ramadan. Det var en veldig fin vibrasjon i rommet. Islam er jo en religion mange har fordommer mot, men de er mye hyggeligere enn mange tror. På den andre siden ble jeg nok negativt overrasket over karmalæren til buddhistene. Det er jo en religion mange har et ganske positivt inntrykk av her til lands, sier Osen.

Siste nytt i Reportasje Vis flere

Naturvernforbundet og Norges Bondelags anti-GMO holdning møtte døve ører

Naturvernforbundet og Norges Bondelags anti-GMO holdning møtte døve ører

Bred enighet på møte om at man bør åpne for mer GMO.

Advarer mot skremselspropaganda rundt GMO

GMO del 4:

Advarer mot skremselspropaganda rundt GMO

– Oppsummert tyder forskningen på at de GMO-ene vi har sett så langt, inkludert de fra Monsanto, ikke er farlige, sier Sigrid Bratlie i Bioteknologirådet.

– Religion er en feilslutning basert på det vi ikke kan vite noe om

Erik Tunstad:

– Religion er en feilslutning basert på det vi ikke kan vite noe om

«Fører kritisk tenkning til ateisme?» spurte Erik Tunstad på årsmøtet til foreningen Ateistene. Det var ikke mye tvil om svaret.

Hedalen lovet å styrke HEFs internasjonale arbeid

Landskonferansen 2018:

Hedalen lovet å styrke HEFs internasjonale arbeid

Humanistbevegelsen er en dverg internasjonalt, sammenlignet med pengesterke religiøse grupper.

Mener postmoderne ideologi har åpnet dører for autoritære løgnere og konspirasjonsteorier

Mener postmoderne ideologi har åpnet dører for autoritære løgnere og konspirasjonsteorier

HEF ga blomster og penger til barnehage som sier nei til ikke-vaksinerte

HEF ga blomster og penger til barnehage som sier nei til ikke-vaksinerte

Barnehagestyrer Helle Soos fikk ros og støtte fra Human-Etisk Forbund i dag.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...