Historien om oss kom nylig ut på Humanist forlag. Det er den mest fullstendige boka om menneskets utvikling som har kommet på ti år.

- Mennesket er et dyr

Torfinn Ørmens nye bok om menneskets utvikling kan godt brukes i kampen mot kreasjonister.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 01.09.2010 kl 15:51

- Det er allerede seksti faglige artikler som er kommet ut etter siste runde med korrektur før boka gikk i trykken i april og som må med i oppdateringen av neste utgave. I tillegg trengs nye illustrasjoner. Så boka er ikke oppdatert, det er rett og slett ikke mulig. Det hadde bare vært mulig om den hadde vært publisert som en web-side, med noen som jobbet fulltid for å holde den oppdatert, sukker zoolog Torfinn Ørmen om fagboka han kom ut med på Humanist forlag før sommeren.

Det høres kanskje ikke ut som en god måte å selge inn boka på, men faktum er at "Historien om oss - Menneskets biologiske utvikling" er den mest fullstendige og oversiktlige fagboka - både nasjonalt og internasjonalt - om menneskets biologiske utvikling som er kommet på over ti år.

Og den tar for seg primater (den undergruppa av pattedyr også vi tilhører, journ.anm.) grundigere enn det som er gjort tidligere, både nasjonalt og internasjonalt. Urovekkende mange av dem er utrydningstruet.

Fri tanke treffer Ørmen på hjemmebane, i Darwin-utstillingen på Zoologisk museum, blant utstoppede primater og det vakre fossilet Ida.

- Formålet med denne boka er å vise mangfoldet i dyreriket og plassere oss der vi hører hjemme, blant dyrene!, erklærer Ørmen.

Et våpen mot kreasjonister

I første rekke er Historien om oss en fagbok til undervisningen om menneskets utviklingshistorie på universitetet. - Men er det også en bok for oss lekfolk?

- Historien om oss er historien om hvem vi er, hvor vi kommer fra og hvordan vi er blitt som vi er. Det er greit å ha litt oversikt over hva som ligger bak og få innblikk i hvor mye vi vet. Og vi vet mye. I diskusjoner med kreasjonister blir man gjerne møtt med påstander som er tilbakevist for lenge siden. Kreasjonistene refererer til mer enn 30 - 40 år gamle bøker, de snakker om at det fossile materialet er så lite og at det man hevder bare er gjettverk.

Ørmen mener boka er et viktig våpen mot kreasjonister, fordi den gir oss det vi vet om evolusjonshistorien vår og er et godt argument mot at vi vet lite og har få fossiler.

- Kreasjonistene er i framvekst. Vi ser det på skolewebsider, hvor det har dukket opp evolusjonsfiendtlige tekster. Én person på en skole kan gjøre veldig skade. En naturfaglærer som underviser i Adam og Eva får ikke nødvendigvis noen kraftig reaksjon fra høyeste hold, sier Ørmen.

Selv får han innimellom spørsmål som "Hvis vi stammer fra apene, hvorfor finnes det fortsatt aper?"

- Det er like dumt å si som at "Hvis hvite amerikanere kommer fra Europa, hvorfor finnes det fortsatt hvite europere?" Vi og sjimpansene har felles stamfar, og sjimpansene og vi har igjen felles stamfar med gorillaen - osv. osv.

Stadig nye fossiler

Da Charles Darwin i 1871 i The Descent of Man foreslo at mennesket måtte komme fra Afrika - siden det var der vi fant menneskeapene som lignet oss mest - hadde man ingen fossile funn fra Afrika.

- Nå har vi masse fossiler fra sju millioner år tilbake og fram til nå, og fra 4,5 millioner år tilbake og opp til i dag er utviklingen ganske godt dekket; fra 4 millioner er den enda bedre dekket osv. Jo, nærmere vi kommer i tid, jo, bedre er fossilrekken dekket. Fortsatt er det mye vi ikke vet, men hovedtrekkene kjenner vi. Og fortsatt avdekkes altså nye fossiler:

- Bare i løpet av de siste dagene er det funnet et nytt fossil som er 3,6 millioner år gammelt, av samme nærmenneskeart som Lucy, sier han ivrig og beskriver denne humanoidens særtrekk:

- Som Lucy har dette fossilet en tønneformet overkropp med sjimpansemage - en bladspisermage. Og man fant nok av skjelettet til å si at denne apen hadde gått 100 % oppreist med et kne som oss.

Ørmen forteller hvordan man nå går fram i fossilfunn-eldoradoet Etiopia, der det dukker opp haugevis med nye fossiler etter hver regntid.

- Tidligere tok forskerne bare med seg det som så menneskelignende ut. Nå går forskerne rundt og ser, og plukker med seg alt de finner. Ikke bare menneskelige fossiler, men alle, det være seg av planter, frø, biter av trevirke, insekter, smågnagere ... fordi man vil se hvordan økosystemet humanoidene levde i var. Metoden er med på å gi enda større kunnskap om våre forfedre.

Uventede kjønnsroller i naturen

I boka viser Ørmen vårt slektskap med andre primater - både nålevende og utdødde. Men det er ikke bare, bare å slutte fra våre slektninger til oss.

Hvordan kan vi vite hva som er "naturlig" for mennesket? Ørmen har et fascinerende eksempel i Historien om oss, om forskjellene på vestsjimpanser og bonboer. Sistnevnte er like høye, men slankere enn vanlige sjimpanser, og med sin midtskill, kinnskjegg og hunnens menneskelignende bryst, tenkte tidligere tiders forskere at dette var en god kandidat å bruke for å kartlegge menneskets urtilstand.

- Tidligere har man - med kjønnsrollemønstret i menneskesamfunnene som mal - gått ut fra at det også er slik overalt i naturen: at det var hanndyret som tok initiativ, mens hunndyrene ikke hadde noe å si. Men det er ikke slik hos alle, og hos våre slektninger sjimpansene finner vi to ytterpunkter. Dvergsjimpansene, bonboene, lignet oss mest, og der så forskerne etter "den naturlige modell", som de trodde passet med vårt kjønnsrollemønster, forteller Ørmen. For det var en del som passet inn, mens sjimpanser flest har sex som hunder, foretrekker bonboene misjonærstillingen, og det virket jo sivilisert.

Men da de fikk mer oversikt over bonboenes samfunnsmodell - hvor hannen vel kan lage ståk, men hvor det først og fremst er hunnene som bestemmer - fikk de hakeslepp.

- Hos bonboene har alle sex med alle - her er hann og hunn-sex, gruppesex og sex mellom to hunner. Ja, faktisk er hunnens klitoris slik plassert at sex mellom hunner, hvor de gnir klitoris mot hverandre, er mest velegnet for å oppnå orgasme. Bonboene bruker sex til konfliktløsning og avreagering. Når andre sjimpanser blir stresset og voldelige, bruker bonboene gruppesex. For eksempel i forkant av fordeling av mat, først har de gruppesex og så setter de seg ned og fordeler maten, humrer Ørmen.

- Så kjønnsrollesystemer blant dyr kan i grunnen ikke si så mye om hvordan vi har utviklet oss.

Siste nytt i Reportasje Vis flere

Naturvernforbundet og Norges Bondelags anti-GMO holdning møtte døve ører

Naturvernforbundet og Norges Bondelags anti-GMO holdning møtte døve ører

Bred enighet på møte om at man bør åpne for mer GMO.

Advarer mot skremselspropaganda rundt GMO

GMO del 4:

Advarer mot skremselspropaganda rundt GMO

– Oppsummert tyder forskningen på at de GMO-ene vi har sett så langt, inkludert de fra Monsanto, ikke er farlige, sier Sigrid Bratlie i Bioteknologirådet.

– Religion er en feilslutning basert på det vi ikke kan vite noe om

Erik Tunstad:

– Religion er en feilslutning basert på det vi ikke kan vite noe om

«Fører kritisk tenkning til ateisme?» spurte Erik Tunstad på årsmøtet til foreningen Ateistene. Det var ikke mye tvil om svaret.

Hedalen lovet å styrke HEFs internasjonale arbeid

Landskonferansen 2018:

Hedalen lovet å styrke HEFs internasjonale arbeid

Humanistbevegelsen er en dverg internasjonalt, sammenlignet med pengesterke religiøse grupper.

Mener postmoderne ideologi har åpnet dører for autoritære løgnere og konspirasjonsteorier

Mener postmoderne ideologi har åpnet dører for autoritære løgnere og konspirasjonsteorier

HEF ga blomster og penger til barnehage som sier nei til ikke-vaksinerte

HEF ga blomster og penger til barnehage som sier nei til ikke-vaksinerte

Barnehagestyrer Helle Soos fikk ros og støtte fra Human-Etisk Forbund i dag.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...